Fotografering av fanetopper i Arbarks samling


Reol
Foto: Arbark

Arbarks fanetopper har lenge ligget oppbevart i magasinet. Da vi endelig samlet dem og forsøkte å koble dem til fanene i samlingen, så vi hvilken skatt vi faktisk sitter på! Mange av fanetoppene er allikevel uidentifiserte, men nå som vi har publisert bildene av dem på Digitalt Museum, håper vi at publikum kanskje kan hjelpe oss.

Klikk her for å se fanetoppene våre


Prosjektmedarbeider
Foto: Arbark
I løpet av prosjektet har 223 fanetopper og annet tilbehør blitt fotografert, nummerert, registrert og pakket om. Vi satte opp et midlertidig fotostudio i kjelleren, og engasjerte fotografen og arkivstudenten Miriam Idehen som prosjektmedarbeider.






Illustrasjon fane-elementer
Fanetoppen, eller toppstykket, kroner fanen, og man bruker ofte de samme symbolene som vi finner på selve fanen. Det kan være emblemer og verktøy som viser hvilken fagforening fanen tilhører, eller dyresymboler, fakler og mer abstrakte figurer.



Fanetopp 1
Fanetopp 2
Fanetopp 3

Foto: Arbark


Dette er fanetoppen til en fane som dessverre er mistet, men som Kristiania Bokbinderforening avslørte på en stor fest 28. april 1900. i Norsk Bogbinder-tidende no. 5 kan vi lese om begivenheten:


”Fanen er af hel rød silke, uden indskrift, og paa toppen af stangen sees et emblem forestillende en bog – betitlet ”Ret og frihed” – omkranset af laurbær. Emblemet er i sølv og tar sig storartet ud.” ”Efter talen afsang man en for leiligheden digtet sang. Efterpaa blev man trakteret med punsch.”


Valget av den internasjonale arbeiderbevegelsens symbol – den rene, røde fanen – må ses som en radikal, politisk markering knyttet til fagforeningens nyvunne erfaringer. En langvarig strid mellom venstremenn og sosialdemokrater om ledervervene i foreningen var kort tid i forveien blitt avgjort i sosialdemokratenes favør. I 1898 hadde foreningens første framstøt for å oppnå en tariffavtale endt i åtte ukers lockout med påfølgende utestengelse av 21 bokbindere. Ikke lenge etter hadde foreningen dessuten meldt seg inn i Arbeiderpartiet og i De samvirkende fagforeninger. Dette er altså kampfanen, og den ble selvfølgelig brukt 1. mai 1900.

Anskaffelsen av en ny fane representerte en betydelig kostnad for en liten fagforening. I regnskapsprotokollen som vi har i arkivet, står det at med tegninger, fane, stenger, belter og fanetopp m/eske var prisen i overkant av 300 kroner. Det var mye for en forening som hadde månedlige kontingentinntekter som svingte mellom 30 og 40 kroner.


Fane med symbol
Fantopp med symbol

Foto: Arbark


Kobberslagernes forening ble stiftet i 1902, og vi har både fanen og fanetoppen i arkivets samling. I 50-årsberetningen er det et avsnitt om foreningens faner, og der står det:

”Foreningens fane ble anskaffet straks etter foreningens stiftelse i 1902. Fanen bærer preg av sin samtid, idet den som alle faner på den tid var stor, tung og massiv, et helt mannsløft og vel så det. Når det blåste en aldri så liten vind var det ikke helt ufarlig å bære denne. Klagene over dette resulterte i at man unnlot å ta fanen med i årenes 1. mai-demonstrasjoner.”


Gruppebilde Kobberslagerne med fane
Foto: Ukjent / Arbark

Her er medlemmene i foreningen fotografert i 1904 sammen med den nye fanen, som ble malt av dekorasjonsmaler Oskar Berg. Fanen ble innviet på en fest i 1903 der formannen i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Marius Ormestad, talte.





















Publisert 15.01.2021, første gang 20.02.2017.