Dagfin Rimestad ... en sang er en venn som vil gjøre deg gla ...

Han ble født i Stavanger 25. november 1913. Født inn i en arbeiderfamilie med en ungeskokk på hele 14. Født inn i trange kår med arbeidsløshet og fattigdom. Syv års skolegang og etter det strøjobber som visergutt og hermetikkfabrikkarbeider, blant annet. Han flytter etterhvert til Oslo og begynner på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og får jobb som tegner i Christiania Glasmagasin. Dette var under okkupasjonsårene og Dagfin kommer med i motstandsbevegelsen. Han blir arrestert og sendt avgårde til Falkensee, en avdeling ved Sachsenhausen konsentrasjonsleir. Etter frigjøringen kommer han tilbake og begynner på Kommunal- og Sosialskolen. Han er aktiv med i organisasjonsarbeid og får etterhvert stilling som kulturarbeider i AOF. Her blir han værende resten av sitt liv. Og arbeidsoppgavene passet ham utmerket. Han får drive med de forskjellige Framlagene, ungdomslag, partilag og fagorganisasjonen. Og ikke minst får han utfolde seg som trubadur og skriver sanger som aldri før.

Sangene til Dagfin Rimestad kan vel neppe betegnes som arbeidersanger i den forstand at de er hva vi tradisjonelt regner som kampsanger. De stiller ingen høylytte krav om forandring gjennom kamp og knyttede never. Det er heller sanger som omhandler de mellommenneskelige forhold – på tvers av alle landegrenser – og som godt kan gå under betegnelsen "solidaritetssanger". Samholdstanken gjør seg godt synlig i mange av hans sanger. Og dette er tanker og gjerninger arbeiderbevegelsen fint kan være bekjent av og leve med. Så blir også mange av hans sanger brukt den dag i dag under de ulike tilstelninger i regi av arbeiderbevegelsen. Både her hjemme og ikke minst i Sverige. Dagfin Rimestad døde 26. januar 1977.