Dagfin Rimestad ... en sang er en venn som vil gjøre deg gla ...


Dagfin Rimestad
Rimestad ledet allsangen på Framfylkingens landsleir på Jeløya 1947
Foto: Ukjent / Arbark


- og sangen er absolutt noe vi forbinder Dagfin Rimestad med. Sangen og Framfylkingen. Utallige er de sommerleire i regi av Framfylkingen hvor nettopp Dagfin Rimestad leverte egne nyskrevne viser og sto for underholdning med sang og leik.

Ikke bare Framfylkingen i Norge skulle få sine viser skrevet av Dagfin Rimestad. Han hadde i sin tid en voldsom produksjon og leverte også egne viser til Framfylkingens broderorganisasjon i Sverige, nemlig Unga Örnar. Og sangene der fikk en enorm popularitet og ble brukt i mange ulike sammenhenger. Kanskje en viktig grunn var Monica Zetterlunds vakre versjon av Låga över länderna – utgitt på hennes lp-plate Folk som har sånger kan inte dö. Den slo godt an. Et annet eksempel på hans store renommè i vårt naboland kom godt frem da et kor bestående av nærmere 300 barn fremførte sangen Vi rekker våre hender under minnehøytiden i forbindelse med Olof Palmes begravelse. Sangen er kanskje en av Dagfin Rimestads mest kjente – og det var Palmes familie som ønsket at nettopp den skulle åpne minnehøytiden.

Denne sangboka ble gitt ut da Rimestad ville ha fylt 70 år i 1983
Foto: Arbark
Han ble født i Stavanger 25. november 1913. Født inn i en arbeiderfamilie med en ungeskokk på hele 14. Født inn i trange kår med arbeidsløshet og fattigdom. Syv års skolegang og etter det strøjobber som visergutt og hermetikkfabrikkarbeider, blant annet. Han flytter etterhvert til Oslo og begynner på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og får jobb som tegner i Christiania Glasmagasin. Dette var under okkupasjonsårene og Dagfin kommer med i motstandsbevegelsen. Han blir arrestert og sendt avgårde til Falkensee, en avdeling ved Sachsenhausen konsentrasjonsleir. Etter frigjøringen kommer han tilbake og begynner på Kommunal- og Sosialskolen. Han er aktiv med i organisasjonsarbeid og får etterhvert stilling som kulturarbeider i AOF. Her blir han værende resten av sitt liv. Og arbeidsoppgavene passet ham utmerket. Han får drive med de forskjellige Framlagene, ungdomslag, partilag og fagorganisasjonen. Og ikke minst får han utfolde seg som trubadur og skriver sanger som aldri før.

Sangene til Dagfin Rimestad kan vel neppe betegnes som arbeidersanger i den forstand at de er hva vi tradisjonelt regner som kampsanger. De stiller ingen høylytte krav om forandring gjennom kamp og knyttede never. Det er heller sanger som omhandler de mellommenneskelige forhold – på tvers av alle landegrenser – og som godt kan gå under betegnelsen "solidaritetssanger". Samholdstanken gjør seg godt synlig i mange av hans sanger. Og dette er tanker og gjerninger arbeiderbevegelsen fint kan være bekjent av og leve med. Så blir også mange av hans sanger brukt den dag i dag under de ulike tilstelninger i regi av arbeiderbevegelsen. Både her hjemme og ikke minst i Sverige. Dagfin Rimestad døde 26. januar 1977.










Publisert 14.01.2021, første gang 25.11.2013.