• Oktober 1908 – Statuttene vedtas av sekretariatet i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon og sentralstyret i Det norske arbeiderparti, etter inspirasjon fra Sverige.


• Februar 1909 – Arbeiderbevægelsens Arkiv åpner for publikum i kjelleren i Folkets Hus med én ansatt på deltid; initiativtager Marius Ormestad fra Norsk jern- og metallarbeiderforbund blir arkivets første formann og arkivar.


• 1936 – Åpningstidene utvides til alle hverdager fra 17:00 til 19:00 og arkivet får ny lesesal.


• 1940-45 – Navnet forandres midlertidig til Fagbevegelsens arkiv for å unngå tyskernes oppmerksomhet, samtidig som viktige arkivsaker blir pakket og gjemt på forskjellige steder i og utenfor Oslo.


• 1946 – Arkivet flytter til Wilses gate 1 og det opprettes en fulltidsstilling som arkivar. De nye lokalene har en lesesal med plass til 30 personer.


• 1962 – Arkivet flytter tilbake til det nye Folkets Hus, i lokaler som er spesielt bygd for dets virksomhet, og Arne Kokkvoll blir ansatt som arkivar og ny leder. Kokkvoll var en markant institusjonsbygger som utviklet arkivets kontaktflate, både nasjonalt og internasjonalt. Han gjorde seg bemerket innenfor universitetsmiljøene, på lokalplanet i arbeiderbevegelsen og ikke minst som en drivkraft bak forskning på og formidling av arbeiderbevegelsens historie.


• 1968 – «Operasjon Arbeiderbevegelsens arkiv» settes i verk, og innebærer avlytting av Kokkvoll med begrunnelse i hyppige besøk av KGB-agenter.


• 1972 – Arbeiderbevegelsens arkiv får egen post på statsbudsjettet, og dermed befester arkivet sin posisjon. Ca. 30% av driften finansieres i dag over statsbudsjettet.


• 1976 – Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie (TFAH) etableres, og blir forløperen for dagens årbok Arbeiderhistorie.


• 1979 – Navnet forandres til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.


• 1985 – Et nytt magasin bygges i kjelleren i Folkets Hus, og arkivsamlingen får dermed bedre plass.


• 1989 – Alle ansatte får PC-er og biblioteket tar i bruk edb-basert katalog for første gang.



• 1994 – Arkivet starter digitalisering av fotosamlingen og registrering av metadata i spesiallaget database, og arkivet deltar i utviklingsarbeidet med arkivdatabaseprogrammet som senere lanseres som ASTA.



• 2000 – Bildearkivet til Arbeiderbladet (Dagsavisen) avleveres til Arbark, og gjør fotosamlingen til en av landets største.



• 2001 – Arkivet inngår en formell samarbeidsavtale med Riksarkivet om å ta imot arkivmateriale etter partiene og organisasjoner på venstresiden i norsk politikk (se lenke over)



• 2008 – Arkivsamlingen har vokst ut av huset og et eksternt magasin i Ekeberganlegget må tas i bruk.


• 2020 – Arbark er i dag landets største private arkivinstitusjon med 17 faste stillinger og store samlinger; arkivet inneholder ca. 8000 hyllemeter, biblioteket har ca. 130 000 titler og fotosamlingen består av ca. 4,2 millioner bilder.


• 2022 – Arbark pusser opp publikumsarealet og åpner ny lesesal med god ventilasjon og utsikt mot Youngstorget.