Utskriftsversjon. - Du er her: arbark/ om Arbark

Om Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Adresse:
Youngsgate 11
0181 OSLO
NORWAY

Telefon: +47 23 06 17 58
Veiledning/lesesal/utlån: +47 23 06 14 85
Faks: +47 23 06 17 63
E-post: post@arbark.no

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek er åpent for alle som er interessert i arbeiderbevegelsens historie, arbeidsforhold, sosialhistorie og den politiske venstresiden. Her kan du blant annet låne bøker og se på arkivmateriale. Vi har også en stor bildesamling.

I tillegg til arbeidet med de ulike samlingene, har ansatte ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek aktivt bidratt til å fremme kunnskap om arbeiderbevegelsen og bevegelsens historie og kultur både gjennom utstillinger, artikler/bøker og foredrag.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek er eid av Landsorganisasjonen (LO) og Det norske Arbeiderparti (DnA) i fellesskap, men har materiale fra hele arbeiderbevegelsen og den politiske venstresiden. Institusjonen har mottatt offentlig støtte siden 1972.

Formålsparagraf
"Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har som formål å være et dokumentasjonssenter både av historisk og aktuell karakter. Det skal samle inn og sikre for framtida materiale om norsk arbeiderbevegelse og om norske forhold av interesse for forståelsen av arbeiderbevegelsens utvikling og aktuelle situasjon. Institusjonen skal slik både være et bibliotek og et arkiv."

Opprettelsen av Arbeiderbevegelsens arkiv
Det offisielle initiativet til Arbeiderbevegelsens arkiv kom 29. august 1905 i et brev til LO fra formannen i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund Marius Ormestad. Alt året før hadde ideen dukket opp etter et besøk i Stockholm hvor Arbetarrörelsens Arkiv hadde eksistert siden 1902.

I 1906 besluttet Landsorganisasjonen og Arbeiderpartiet i fellesskap å opprette et arbeiderbevegelsens arkiv og oppnevnte henholdsvis Ormestad og partiets sekretær Magnus Nilssen til oppgaven.

Arkivet var blitt lovet lokaler i det nye Folkets Hus som sto ferdig 1907, men da det ikke ble plass, måtte planene utsettes. Først 22. oktober 1908 kunne Ormestad i avisen Social-Demokraten fortelle at arkivet skulle disponere "4 rum, hvoraf 2 er ildfaste hvælv" med tilsammen 56 kvadratmeter gulvflate i kjelleren i Folkets Hus med egen inngang fra gårdsplassen. Lokalene skulle spesialinnredes: "Kunstig ventilation, vifte og opvarmning vil bli udført, saa lokalerne kommer til at kunne konkurrere med hvilketsomhelst banklokale. ...
Det blir altsaa en brønd, hvoraf vi alle skal øse historisk viden om den norske arbeiderbevægelse," proklamerte Ormestad stolt.

Samtidig ble Arkivets statutter vedtatt, og fra januar 1909 ble det åpnet for innlevering av arkivmateriale. Ormestad ble arkivstyrets formann og fungerte selv som arkivar. Alle ble oppfordret til å levere materiale, trykt og utrykt. Helt fra begynnelsen av var det et arkiv for hele arbeiderbevegelsen. I januar 1910 ble så arkivet endelig åpnet for "det store publikum".