Symbol

Maidagens krav og paroler, arrangementer og festligheter utgjorde sammen en helhet. En vellykket 1. mai-feiring var aldri noen innholdsløs fest. 1. mai-feiring og politikk har alltid hørt sammen. Men maidagens politiske budskap og innhold er langt mer enn de konkrete kravene.

Fram til første verdenskrig var 1. mai-feiringens budskap først og fremst symbolsk. Dagen symboliserte arbeidernes internasjonale kamp for sosialismen. For mange var det å gå i demonstrasjonstog 1. mai nesten et hellig rituale, og kjernen i ritualet var vissheten om å tilhøre et verdensomspennende fellesskap. Fellesskapet over landegrensene er synlig også i dagens 1. mai-demonstrasjoner, hvor de internasjonale seksjonene ofte er dem som oppviser sterkest glød og engasjement.

1. mai var en dag som pekte framover. Man feiret ikke, som andre festdager, noe som hadde skjedd, men arbeidernes håp og tro på framtiden. "Den er den eneste festdag i verden, som er viet menneskehedens fremtid...; den er ingen mindedag," het det i 1907. 1. mai var "som et fyrtaarn mot fremtidens horisont", skrev avisen Smaalenenes Social-Demokrat i 1914.

Maidagens budskap var rettet både innad og utad. Utad skulle feiringen, og da først og fremst demonstrasjonstoget, vise arbeidernes samhold og vilje til makt og at de faktisk var i stand til og berettiget til å ta den. 1. mai-feiringen skulle vise arbeidernes modenhet og inngi respekt. Innad skulle feiringen styrke selvrespekten og virke foredlende på deltagerne ved å manifestere dyder som solidaritet, orden og dannelse.

Referatet fra 1. mai-toget i Gjøvik i 1901 gir et inntrykk av budskapet sosialdemokratene ønsket å formidle gjennom demonstrasjonen:

Toget iaar var saa kjækt og vakkert som et 1. maitog kan være - værdig det forgjættelsesrike krav, som samler arbeiderne til fest og alvorlig meningsytring paa den dag, de selv hædrer og hævder som sin internasjonale mønstringsdag. De viste, disse jernbanearbeidere - som saa ofte før - at deres led i den store verdensbroderkjæde er baade stærkt og kraftigt. I toget deltog ca. 350. I mønsterværdig orden, med alvor og begeistring lysende ud af kjække aabne ansigter gik de under socialistmarchens ildnende toner gjennem byen. Det maatte imponere og vække til eftertanke dem, der i sløv tankeløshed staar paa fortouget og skotter til sine brødres arbeide for alle arbeideres ret og menneskeværd. Og mangt et overlegent dumt flir veiredes nok hen fra modstandernes læber ved synet af disse ærlige kræfter og viljer, som nu viste at eie lysten og evnen til at naa op og frem til lykkeligere og mere menneskeværdigt liv.

1. mai var en dag da arbeiderne skulle demonstrere for seg selv og andre at de var siviliserte individer og utgjorde en selvbevisst og solidarisk arbeiderklasse. Siden sosialdemokratene krevde respekt, måtte de også vise seg som respektable. Stikkordene her er dannelse, orden og disiplin. Dette var ikke bare dyder som skulle signalisere modenhet overfor borgerskapet, men de var også ledd i sosialdemokratenes strategi for sosialismen.

Sosialdemokratene så på fyll som en av de viktigste hindringene for å nå disse målene. Alkohol var derfor bannlyst på de fleste 1. mai-arrangementer, selv om det av og til rapporteres om drikking på festene om kvelden. "Ingen berusede saaes" var karakteristikken av en vellykket 1. mai-feiring. Gang på gang påpekte sosialdemokratene at nettopp fravær av berusete personer skilte arbeidernes verdige 1. mai-feiring fra det de så på som borgerskapets kaotiske 17. mai-arrangementer.

Maidagens styrke som symbol lå i at den samtidig var en festdag og en kampdag. Når det fortelles at arbeiderne på Orkanger i 1911 etter avslutning av feiringen "skildtes i bevisstheten om å ha gjort sin pligt og tilbragt en hyggelig dag", er det slett ingen selvmotsigelse i dette utsagnet.



Neste side



1. mai - arbeiderbevegelsens internasjonale mønstringsdag
17. mai demonstrasjoner
Maidagens grunnlag
1. mai 1890
Symbol
Kampdag
Festdag

Litteratur om 1. mai-feiringens historie

©Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek