Fram
til 1919 var kravet om en lovfestet normalarbeidsdag på 8 timer
1. mai-feiringens fremste, om ikke eneste, krav. Kravets popularitet lå
i at det både var et konkret krav om kortere arbeidstid
og et symbolsk krav, slagkraftig formulert i den berømte
tredelingen "8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile",
slik det sto på det første norske 1. mai-merket i 1892.
Den
viktigste sosialdemokratiske begrunnelsen for 8-timersdagen var ikke "8
timers arbeid" eller "8 timers hvile", men "8 timers
fritid". Økt fritid var en forutsetning for utvikling av individet
og det organiserte arbeidet for sosialismen. 8-timersdagen vil i større
grad enn noe annet bidra til å lette "adgangen til oplysning
og dannelse og derved berede veien for arbeidernes fuldstændige
frigjørelse," sa typograf G.A. Olsen Berg 1. mai i Skien i
1894. Igjen og igjen ble dette framhevet. "... faar arbeiderne rimelig
arbeidsdag faar de trang til edlere nydelser end at sitte paa kneiperne.
Derfor kræver vi 8-timers arbeidsdag," uttalte LO-formannen
Ole O. Lian i sin 1. mai-tale i Bergen i 1913.
Under
første verdenskrig vant 8-timersdagen innpass i en rekke fag gjennom
tariffavtalene, mens Stortinget i 1915 vedtok en lov om en gjennomsnittlig
arbeidstid på 9 timer. Samtidig gjennomgikk arbeiderbevegelsen en
radikalisering. Inspirert av rådsbevegelsen i Europa opprettet også
norske sosialister arbeiderråd. Rådsbevegelsen hadde 8-timersdagen
som en av sine fremste kampsaker, men ville ikke vente på lovvedtak
i Stortinget. Flere steder "tok" arbeiderne 8-timersdagen, og
en forkortelse av arbeidstiden til 8 timer kom med i mange av tariffavtalene
som ble inngått i 1918. I juni 1919 vedtok Stortinget endelig at
arbeidstiden skulle begrenses til 48 timer pr. uke og 8,5 timer pr. dag.
Maidagens samlende krav var dermed innfridd. Selv om man også tidligere
hadde demonstrert for andre krav, åpnet dette for en utvikling mot
det mangfold av krav og paroler som har kjennetegnet de siste ti-årenes
demonstrasjonstog.
Neste side 
1. mai - arbeiderbevegelsens internasjonale mønstringsdag
17. mai demonstrasjoner
Maidagens grunnlag
1. mai 1890
Symbol
Kampdag
Festdag
Litteratur
om 1. mai-feiringens historie
©Arbeiderbevegelsens
arkiv og bibliotek