Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

FESTDAG

Som festdag var 1. maifeiringen en del av arbeiderkulturen, og som andre deler av denne kulturen skulle den utvikle holdninger. Fest og alvor gikk hånd i hånd.

For mange var ikke det viktigste hva man demonstrerte for, men at man ved å delta i 1. mai-toget deltok i festen gjennom fellesskapet, symbolisert ved selve toget, flagg og foreningsfaner. Fellessskapet ble også styrket gjennom barnetog, torgmøter, flaggheisning og fester. 1. mai-budskapet spilte i første rekke på følelsene, og markeringen var i seg selv hovedbudskapet.

Faner
Fanene var de politiske og faglige foreningenes viktigste samlingsmerke, og har alltid vært et imponerende innslag i 1. mai-toget. Hver for seg samlet de ikke hele klassen, men først og fremst de enkelte yrkesgrupper og foreninger. Det var selve mønstringen av fanene 1. mai som skulle vise arbeiderklassens enhet og styrke.

Mens det før 1890 hadde vært vanlig å innvie nye faner 17. mai, overtok etter hvert 1. mai som den dagen da foreningene helst avslørte sine faner og stolt viste dem fram for første gang.

Det røde flagg
Det røde flagget var arbeiderbevegelsens viktigste enkeltsymbol. Det var symbol på undertrykkelse og kamp, men også på håp om en lykkeligere og mer rettferdig framtid. Det røde flagget var "rødt som blod, fordi det betyder kamp", men også "rødt som skarlagen, fordi det engang skal komme til at betyde sejr og festivitas," skrev avisen Social-Demokraten i 1894.

Det røde flagget var dessuten symbol på internasjonalismen i arbeiderbevegelsen. Ved å gå under dette merket 1. mai viste arbeiderne i alle land at de var en del av et verdensomspennende fellesskap, et fellesskap som sto over de nasjonale landegrensene.

Røde og norske flagg var en del av utsmykkingen på maidagen. Første gang det røde flagg ble heist på noen bygning i Norge, skal ha vært i Bergen i 1890. Første gang det ble heist i hovedstaden, var på Kristiania Arbeidersamfunds bygning 17. mai 1894, etter at sosialdemokratene hadde erobret Arbeidersamfunnet.

1920-årene og begynnelsen av 1930-årene var det røde flaggs glansperiode. I 1929 vedtok det nye Arbeiderparti-flertallet i Oslo å heise det røde flagget på kommunelokalet 1. mai. Så vidt vi vet, var dette første gang det røde flagg ble brukt i offentlig sammenheng. Partiet markerte begivenheten med en kort seremoni, som ble gjentatt i 1930 og 1931. Flaggparadene var ungdomsarrangement som også ble tatt opp en rekke andre steder.

I begynnelsen av 1930-tallet ble det røde flagg også heist på offentlige flaggstenger i andre arbeiderstyrte kommuner på maidagen. Dette vakte kraftige reaksjoner i borgerlige kretser og var foranledningen til flaggloven som Stortinget vedtok i 1933. Loven tillot bare heising av nasjonalflagg eller godkjente by-, herreds- eller fylkesflagg på kommunale bygninger.

Sang og musikk
Sang og musikk i demonstrasjonstoget skulle bidra til å styrke fellesskapet. Det skulle dessuten gi toget liv. Selv om korpsene ofte kom fra egne rekker, var utgifter til leie av musikk mange ganger tyngende for 1. mai-komiteene og foreningene.

"Sosialistenes marsj" var i årene før 1914 den sang som framfor noen ble spilt og sunget 1. mai. I 1904 oversatte Olav Kringen "Internasjonalen" til norsk. Den kom etter hvert til å overta rollen som arbeiderbevegelsens viktigste kampsang, selv om "Sosialistenes marsj" aldri ble glemt. Fram mot 1920 rivaliserte de om hegemoniet som bevegelsens "offisielle" kamp- og samlingssang i Norge. Før 1914 var dessuten "Ja, vi elsker" mye brukt i arbeiderbevegelsen. Ofte sang man nasjonalsangen sammen med "Sosialistenes marsj".

1. mai-festen
Festene 1. mai skilte seg som regel ikke fra andre festarrangement når det gjaldt underholdning. I Kristiania leide Arbeiderpartiet fra 1894 til 1907 Tivoli med artister til festen. Utover landet var det vanlig med amatørskuespill, opplesning, sang, musikk og dans. Det som særpreget en tradisjonell 1. mai-fest, var den blanding av alvor og fest som også kjennetegnet hele maidagen. Alkohol var forbudt, og på programmet var det alltid en eller flere politiske taler eller foredrag som kunne vare flere timer. Festen var et bevisst forsøk på å trekke folk til bevegelsen, men også på å sveise deltakerne sammen og integrere dem i arbeiderbevegelsen. Festen skulle mønstre troppene, og det er derfor et presist bilde avisen Social-Demokraten ga i 1916:

1ste mai er arbeiderne som en stor hær. Den dagen drar de i tætte fylkinger for at kjæmpe sin seige kamp - om kvelden samles de til fest og dans rundt leirbaalene. ... Men det er et gode ved disse fester, at kampen ikke glemmes for festens skyld. Som aarvaakne skiltvakter forkyndte de forskjellige talere om fiendens nærhet. Vi har føling med fienden, de angrep igaar, de angriper imorgen! Kampmotet holdtes levende av begeistrende sang og musik, og livsmotet florerte under dansen.

Barnetog
Fra omkring 1910 var barnetoget det store arrangementet 1. mai ved siden av demonstrasjonen. Det var tenkt som en motvekt mot barnetoget 17. mai, men var samtidig et middel til å integrere barna i arbeiderbevegelsen. Bare sjelden ble det oppfordret til boikott av 17. mai-togene. Som på 17. mai måtte barna ha med seg flagg, helst røde, og skolefanene burde delta i toget. Et vellykket barnetog var avhengig av skolefri 1. mai, noe som igjen var et spørsmål om kommunal innflytelse. Etter toget var det møte med taler og underholdning, som for de voksne.

De første barnearrangementene 1. mai ble gjennomført i Bergen og Ålesund i 1905. I Ålesund gikk om formiddagen 1. mai 1905 et "barneflagtog" fra Skudvigskaret til Turnplassen: "Skolens flag var udlaant og det var et vakkert syn at se de glade smaa svinge sine smaa flag for arbeidernes frigjørelse, det gir saa godt haab for fremtiden."

I hovedstaden ble det første barnearrangementet 1. mai gjennomført i 1910 i form av en barnefest. I 1913 var det lokalt barnetog på Sagene og i 1915 lokale barnetog i flere bydeler. I 1916 gikk det første felles barnetoget fra Ankertorvet til Tullinløkka. Først gikk Kristiania Arbeiderpartis barnelag med

sit store røde flag som i toppen bar en vakker og morsom symbolsk buket av vaarens unge løv isprængt dyprøde tullipaner. Fire og fire i rækken fulgte barnene med de smaa røde flag høit hævet - alle kredsenes barn med hvert sit musikkorps og hvert sit store røde flag.
Takt, takt! Pas paa takten! De smaa barnesko smaldt mot brostenene - takt, takt - bortover Torvgaten, hvor flag var heist ... Vakrere tog har aldrig gaat opover Karl Johan. Dets festmotto: "Store røde flag og smaa røde flag" gav helhetsindtrykket en betagende renhet. Gaten var sol og rødt - rødt og sol.

Tilbake til første siden i utstillingen

1. mai - arbeiderbevegelsens internasjonale mønstringsdag
17. mai demonstrasjoner
Maidagens grunnlag
1. mai 1890
Symbol
Kampdag
Festdag

Litteratur om 1. mai-feiringens historie