Kvinnedagen 8. mars

I forbindelse med FNs internasjonale kvinneår i 1975, ble 8. mars erklært som internasjonal kvinnedag. På det tidspunktet hadde venstresidens kvinneorganisasjoner allerede i flere tiår markert 8. mars som en kampdag for kvinners rettigheter. Interessen og deltakelsen har variert, og kvinnedagen har i perioder vært preget politiske tautrekkinger og strid om parolegrunnlag. Samtidig har 8. mars-demonstrasjoner vært sentrale arenaer for å presentere kvinnepolitiske kampsaker. Senest i 2014 var det rekordstor oppslutning om 8. mars-tog over hele landet. Bakgrunnen var regjeringens angrep på abortloven. Protestene bidro til å slå angrepet tilbake.
Placeholder imageDen 7. mars 1915 innkalte Arbeiderpartiets kvinneforbund til stort fredsmøte. Det var første gang kvinnedagen ble markert i Norge.

Fra stemmerettskamp til fredssak

En internasjonal sosialistisk kvinnekonferanse i København vedtok i 1910 å innstifte en årlig kampdag for kvinner. Målet var klart: stemmerett for kvinner skulle styrke kampen for sosialismen. Internasjonalt ble kvinnedagen markert fra 1911, men selv om Arbeiderpartiets kvinneforbund hadde vært representert på den konferansen som innstiftet dagen, skulle det fortsatt gå noen år før den også ble markert i Norge. Da kvinnedagen i 1915 ble viet fredssaken og protest mot verdenskrigen, tok Kvinneforbundet initiativ til et storstilt fredsmøte i Folkets Hus i Kristiania. Møtet samlet rundt tusen deltakere, og blant foredragsholderne var den russiske sosialisten og kvinnesaksforkjemperen Alexandra Kollontaj, som var kommet til Norge i landflyktighet kort tid i forveien. Fredsmøtet i Kristiania ble arrangert den 7. mars 1915 og regnes gjerne som den første markeringen av den internasjonale kvinnedagen i Norge. I 1921 bestemte en internasjonal kommunistisk kvinnekonferanse i Moskva at 8. mars skulle være fast dato for feiring av kvinnedagen.

Placeholder image
Social-Demokraten trykte et utførlig referat fra fredsmøtet i Folkets Hus i mars 1915. Klikk for stor verson av bildet.

Kvinnedag og politisk splittelse i mellomkrigstida

1920-årenes splittelser i den norske arbeiderbevegelsen førte også til splittelser i markeringen av kvinnedagen. Fra 1923 arrangerte Arbeiderpartiets kvinnesekretariat egne kvinneuker i tiden rundt 8. mars. Disse fikk etter hvert karakter av agitasjonsuker, der målet var å rekruttere medlemmer til partiets organisasjoner.

Placeholder imageNorsk kvinneforbund søkte årvisst politiet om tillatelse til å arrangere demonstrasjonstog 8. mars. Det ble som oftest gitt adgang til demonstrasjoner med maksimalt 15 deltakere, forutsatt at alle holdt seg på fortauet, og at de ikke hindret trafikken. Bildet er fra demonstrasjonen 8. mars 1962.

På samme måte arrangerte også NKPs kvinnesekretariat, støttet av det internasjonale kvinnesekretariatet i Den kommunistiske internasjonalen, konkurrerende agitasjonsuker. Gjennom massemøter og oppmøte utenfor fabrikkportene skulle partimedlemmene bruke kvinnedagen til å mobilisere kvinner til kamp for revolusjonen, som ifølge partiideologien var en forutsetning for kvinnenes frigjøring. Kvinneukene ble blant annet gjort kjent gjennom bladene Arbeiderkvinnen og Gnisten, som ble utgitt av henholdsvis Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti. Fra 1929 sluttet Arbeiderpartiet å benytte 8. mars som utgangspunkt for agitasjon blant kvinner. Partiets agitasjonsvirksomhet – både overfor menn og kvinner – ble isteden konsentrert rundt en uke i oktober. På samme tid ble NKP svekket av et kraftig medlemsfrafall, og dette gikk også ut over partiets kvinnearbeid. Gnisten ble nedlagt i 1930, og kvinneukene rundt 8. mars tok slutt.


8. mars under den kalde krigen

Kvinnenes demokratiske verdensforbund (KDV) ble grunnlagt i Paris i 1945. Tre år senere fikk organisasjonen sin egen norske seksjon, og denne ble i 1954 slått sammen med Norges husmorlagsforbund under navnet Norsk kvinneforbund.

Placeholder imageI 1960-årene sendte Norsk kvinneforbund ut sitt ”10-øreshefte” om 8. mars til lokallag som skulle markere kvinnedagen

Kvinnenes demokratiske verdensforbund gjenopptok markeringen av kvinnedagen, og den norske seksjonen begynte fra slutten av 1940-årene å arrangere festmøter og i blant også mindre demonstrasjoner den 8. mars.

Helt fram mot 1970-årene var Norsk kvinneforbund og forbundets lokallag de eneste kvinneorganisasjonene som markerte 8. mars i Norge. At andre kvinneorganisasjoner unnlot å slutte opp om disse arrangementene, skyldtes blant annet at Kvinneforbundet ble betraktet som NKP-dominert og sovjetvennlig, og at organisasjonen – både nasjonalt og internasjonalt – ble stemplet som en ”kommunistisk dekkorganisasjon”

Rundt 1970 skulle mye av dette endre seg, og Norsk kvinneforbund deltok sammen med flere andre kvinneorganisasjoner i den revitaliseringen av kvinnedagen som kom i gang utover i 1970-årene.


Placeholder imageHovedparolen i 8. marstoget i 1973 var ”Enhet i kampen for kvinnenes frigjøring”. I årene som fulgte skulle denne enheten vise seg vanskelig å bevare.

1970-årene – Nytt engasjement og nye splittelser

1970-årene ble preget av en ny og internasjonal bevegelse for kvinnefrigjøring. I Norge – som i en rekke andre land – ble nye organisasjoner opprettet og et mangfold av krav fremmet. Flere ulike kvinneorganisasjoner engasjerte seg og forsøkte å gi nytt liv og innhold til kvinnedagen. Kvinneforbundet hadde lenge vært alene om sine festmøter og ”stille demonstrasjoner”, men den 8. mars 1972 ble det arrangert en demonstrasjon med drøyt to hundre deltakere i Oslo. Lignende demonstrasjoner foregikk også andre steder i landet. Året etter gikk Kvinnefronten, Norsk kvinneparti, Nyfeministene, Oslo demokratiske kvinnelag og Oslo kvinnesaksforening sammen om å arrangere demonstrasjonstog. Organisasjonene samlet 1800 deltakere i 8. mars-tog under hovedparolen ”Enhet i kampen for kvinnenes frigjøring”.

Placeholder image Kamp mot undertrykking av lesbiske var en gjennomgående oppfordring i 1970-årenes 8. mars-demonstrasjoner.

I 1976 ble det arrangert to 8. mars-tog i Oslo. Striden mellom arrangørene lot seg lese ut av løpesedlene:


Placeholder image

Placeholder image

Placeholder image
Etter flere år med splid klarte kvinneorganisasjonene å samles om ett tog den 8. mars 1981

Enheten holdt seg både i 1974 og i FNs internasjonale kvinneår i 1975, men deretter slo den sprekker. Mens Kvinnefronten – med nær tilknytning til AKP (m-l) – nå la størst vekt på den antikapitalistiske kampen og på kvinnefrigjøring gjennom et oppgjør med et økonomisk system som både menn og kvinner var underlagt, så var de øvrige kvinneorganisasjonene sterkere preget av tradisjonell feministisk tenkning. Det førte til at det i 1976 var to 8. mars-tog i Oslo – ett arrangert av Kvinnefronten og ett arrangert av det såkalte Samarbeidsutvalget, som besto av Norsk kvinneforbund, Brød & Roser, Nyfeministene, Lesbisk bevegelse og Anarkistisk kvinnegruppe. Tilsvarende splittelser oppsto også i andre norske byer og vedvarte til begynnelsen av 1980-årene. Oppslutningen var likevel god om begge demonstrasjonene; gjennom 1970-årene kunne demonstrasjonene i Oslo samle fra 5 000 og opp mot 10 000 deltakere, mens antallet gikk noe ned utover i 1980-årene.


1970-årene – Nytt engasjement og nye splittelser

Etter flere år med begrenset deltakelse i 8. mars-demonstrasjonene rundt om i landet, skulle 2014 bli annerledes. Demonstrasjonstoget i Oslo samlet mer enn 11 000 deltakere. I Bergen og Trondheim deltok henholdsvis 4 000 og 3 500 i demonstrasjoner. På landsbasis skal 30 000 ha deltatt i markeringer av ulike slag. Foranledning var samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene fra 2013, der Kristelig folkeparti hadde fått med et punkt om å gi leger reservasjonsrett mot å henvise til abort. I januar 2014 sendte helseministeren et forslag om slik reservasjonsrett ut på høring, og dette ble møtt med kraftige protester. Ett av de mest kraftfulle uttrykkene for disse protestene var den omfattende deltakelsen i 8. mars-togene. Det hele endte med at regjeringen måtte trekke forslaget.


Placeholder image Abortsaken har gjentatte ganger mobilisert kvinner til deltakelse i 8. mars-tog. Bildet er fra 1994, men 20 år senere skulle regjerings angrep på abortloven føre til rekorddeltakelse i 8. mars-demonstrasjoner over hele landet.









© 2016 · www.arbark.no