"Kvinnen" - en illegal avis



I mars 1945 ga Arbeiderpartiets kvinneutvalg i Stockholm ut en illegal avis som skulle spres i Norge. Avisen pekte fram mot en tid uten krig og okkupasjon. I tillegg til artikler om kvinnenes innsats gjennom fem lange krigsår, presenterte den planer for en etterkrigstid der kvinnene skulle få en større og mer rettferdig plass i samfunnslivet. Budskapet var: "Det nye, frie Norge skal styres av frie kvinner og menn i fellesskap."


Arbeiderpartiets kvinneutvalg i Stockholm

Aase Lionæs 1945
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Våren 1944 ble Arbeiderpartiets kvinneutvalg i Stockholm opprettet. Utvalgets oppgave var å planlegge gjenopptakelsen av partiets arbeid blant norske kvinner når krigen en gang tok slutt.

Dessuten skulle det ta seg av hjelpearbeidet for politiske fanger – særlig kvinner som satt i fengsel eller konsentrasjonsleir – og deres familier. Kvinneutvalget var et av flere utvalg som var nedsatt etter initiativ fra Arbeiderpartiets landsutvalg. Landsutvalget hadde begynt arbeidet sitt i februar 1944, og med Martin Tranmæl som formann, skulle det forberede gjenreisningen av hele partiapparatet.

Sommeren 1944 tok Tranmæl kontakt med Aase Lionæs. Før krigen hadde Lionæs vært sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet og redaktør for bladet Arbeiderkvinnen. Nå ville Tranmæl at hun skulle komme til Stockholm for å delta i Landsutvalgets arbeid. Her fikk hun et særlig ansvar for Arbeiderpartiets arbeid overfor kvinner, og hun overtok umiddelbart posisjonen som formann i Kvinneutvalget.


Den illegale kvinneavisen


Kvinneutvalget hadde til å begynne med konsentrert innsatsen sin om hjelpearbeidet. Som ny utvalgsformann tok imidlertid Aase Lionæs initiativ til å sette i gang studiesirkler for arbeiderpartimedlemmer og fagorganiserte blant kvinnene i det norske eksilmiljøet i Stockholm. Hun tok initiativ til å utarbeide et etterkrigsprogram for kvinnebevegelsen, og hun foreslo også at Kvinneutvalget skulle produsere en avis, som skulle spres illegalt i Norge. Etter forslag fra Rachel Grepp skulle avisen hete "Kvinnen".

Den illegale avisen "Kvinnen" ble utgitt i mars 1945, og den kom i stor grad til å peke fram mot en tid uten krig og okkupasjon. Avisen inneholdt artikler med titlene "Kvinnenes plass i fredens Norge", "Et rikere og bedre Finnmark" og "Forsyninger til Norge etter krigen". Den inneholdt imidlertid også andre typer stoff. Noen av artiklene hyllet de norske kvinnenes innsats i løpet av krigsårene – både de som holdt ut hjemme og de som hadde dratt til Sverige eller England for å bidra i frigjøringskampen. Andre artikler hadde karakter av oppfordringer eller paroler om fortsatt årvåken innsats: "Alle mødre" måtte hjelpe sine døtre i kampen mot tvangsmobilisering til okkupantenes arbeidstjeneste, og "Norske jenter!" måtte både være sterke og gjøre andre sterke ved å nekte å la seg innkalle til den kvinnelige arbeidstjenesten

Når omslaget til "Kvinnen" skulle velges forelå det to alternativer, og disse gir oss anledning til å reflektere over hvordan Arbeiderpartiets kvinneutvalg – gjennom bildeutvalget sitt – ønsket å framstille de norske kvinnene på vei fra krig til fred. Avisen hadde en klar overvekt av bilder av kvinner i uniform og kvinner med våpen. Den inneholdt dessuten et bilde av "Margit – hvis etternavn vi ikke kan avsløre", som hadde mottatt flere britiske krigsmedaljer for sin innsats til sjøs under hele krigen, og bilder av kvinner som tjenestegjorde i Norwegian Womens Auxiliary Corps i England.


Forsiden av Kvinnen
Foto: Arbark
Dette forslaget ble forkastet
Foto: Arbark


De to omslagsbildene var imidlertid innbyrdes svært ulike. Det ene var en tegning av en kvinne iført skaut, med handlekurv på armen og en skremt datter ved sin side. De to sto opp mot en vegg, og de ble truet av en tysk offiser, som var tegnet i en karikert form. Det andre var et fotografi av en ung kvinne som med oppadrettet blikk kjørte motorsykkel iført sorte klær, slips, hansker og hjelm. I arkivet etter LOs stockholmskontor finner vi tegningen med et kryss over; dette forslaget ble forkastet, og avisen ble i stedet trykt med motorsykkelbildet på omslaget.

Arkivene sier ingenting om hvorfor det ene ble valgt framfor det andre. Men det er nærliggende å tenke seg at tegningen var lite egnet til å underbygge den illegale avisens gjennomgående framstilling av offensive og kjempende kvinner. Trolig var motorsykkelbildet mer egnet til å illustrere både krigsinnsatsen og Kvinneutvalgets visjoner om kvinnens posisjon i framtidens samfunn.


Les Kvinnen i pdf-format her


Litteratur:


D. Linder, Aase Lionæs. En politisk biografi, Det norske Arbeiderparti 1997.

T. Pryser, Klassen og nasjonen (1935-1946), bind 4 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, Oslo 1988.






Publisert 20.01.2021, første gang 01.05.2015.