Oktoberrevolusjonen 1917

Om morgenen den 7. november 1917 (25. oktober etter den julianske kalenderen som ble brukt i Russland den gang) inntok revolusjonære tropper strategiske punkter rundt om i den russiske hovedstaden Petrograd. De møtte ikke noe særlig motstand.

Opprøret var satt i scene av bolsjevikpartiet som sto under Vladimir Lenins ledelse. Det ble støttet av flertallet i arbeider- og soldatrådet (-sovjetet) i hovedstaden. Troppene fikk støtte av en større flåteavdeling som nettopp hadde ankommet byen, og sto under kommando av en revolusjonær militærkomité, ledet av bolsjevikene og radikale sosialrevolusjonære.

Regjeringslojale styrker kunne ingenting gjøre. De var i håpløst mindretall. Etter hvert samlet de seg i den abdiserte tsarens vinterpalass. Der hadde den midlertidige regjeringen som styrte Russland sine kontorer. Natten til 8. november overga de siste regjeringslojale styrkene seg. Regjeringsmedlemmene ble tatt til fange, men statsminister Aleksander Kerenskij slapp unna. Han hadde rømt Petrograd tidligere på dagen. "

Maktovertakelsen den 7. november var begynnelsen på en total politisk, økonomisk og samfunnsmessig omforming av Russland. På det politiske området etablerte bolsjevikene et partidiktatur som styrte via sovjetsystemet. En grunnlovgivende forsamling kom sammen i januar 1918, men bolsjevikene var i mindretall og oppløste derfor forsamlingen med makt. De andre politiske partiene ble etter hvert forbudt. Motstanden mot bolsjevikene utløste i mai 1918 en borgerkrig som varte i flere år. Grusomhetene var store på begge sider. Den revolusjonære røde armé sloss mot såkalte hvite styrker som var sammensatt av ulike grupper og ble støttet av Storbritannia, Frankrike, USA og Japan.