Samlingstanken

Også blant en del ledere i arbeiderbevegelsen sto samlingstanken sterkt. Det gjaldt særlig de som hadde vært fanger i konsentrasjonsleirene i Norge og Tyskland. I slutten av april 1945 hadde noen politikere fra AP og NKP, som satt i konsentrasjonsleiren Grini utenfor Oslo, utformet Grini-forslaget (pdf) . Dokumentet konkretiserte enhetstanken, og det var undertegnet av Einar Gerhardsen info, Olaf Watnebryn info og Gunnar Bråthen info fra AP og Jørgen Vogt info, Arne Pettersen info og Alf Pettersen info fra NKP.

Landsorganisasjonen (LO) tok føringen i samlingsprosessen. Den 22. mai inviterte LO-ledelsen (pdf) AP og NKP til samlingsforhandlinger. Utgangspunktet for forhandlingene var Grini-forslaget. Partiene ble bedt om å peke ut tre personer hver til et forhandlingsutvalg. Både NKP (pdf) og AP (pdf) svarte positivt.

Forhandlingene begynte den 8. juni. Einar Gerhardsen (AP) og Johan Strand Johansen info (NKP) utformet i fellesskap et samlingsprogram (pdf) som etter hvert ble enstemmig vedtatt av forhandlingsutvalget. Men det var langt fra noen enighet mellom de to partiene om hvordan samlingen rent praktisk skulle skje. AP ønsket en rask samling, mens NKP ville ta tiden til hjelp for på den måten å forsøke å bygge opp sin styrke overfor det langt større AP.

Forhandlingene halter

Gjennom juli og begynnelsen av august haltet forhandlingene videre. NKP forsøkte å trenere framdriften, mens AP presset på. Nominasjonsprosessen foran det kommende stortingsvalget var et sentralt stridsemne. I realiteten sto NKP i fare for å bli oppslukt og komme i mindretall i alle besluttende organer i det nye samlingspartiet. Samtidig vokste presset fra grunnplanet i arbeiderbevegelsen om å realisere samlingen. Verken AP eller NKP ønsket derfor å bli sittende med ansvaret for at forhandlingene ikke førte fram. Til slutt ville NKP-ledelsen komme seg ut av det som framsto som en felle for partiet.

Bruddet

Den 18. august offentliggjorde NKPs avis Friheten den såkalte Møllersen-rapporten. Rapporten gjenga uttalelser som de to AP-lederne Lars Evensen info og Martin Tranmæl info skulle ha kommet med til motstandsmannen og kommunisten Hans Møllersen info på et møte i Stockholm under krigen. Rapporten påsto at Evensen og Tranmæl hadde anklaget NKP-ledelsen i det okkuperte Norge for å samarbeide med Gestapo i den hensikt å ramme APs illegale virksomhet. NKP-pressen angrep de to AP-lederne på det sterkeste, mens Evensen og Tranmæl på sin side avviste beskyldningene.


Forhandlingsklimaet var etter dette på et lavmål. Det kom likevel en ny runde forhandlinger, men uten at AP og NKP klarte å bli enige om to viktige punkter: navnet på det nye samlingspartiets hovedavis og fordelingen av delegater til samlingskongressen. Den 23. august brøt AP- og LO-ledelsen forhandlingene. Under APs landsmøte i slutten av august lanserte NKP et siste forhandlingsutspill. Det ble avvist av landsmøtet. Noe samlingsparti kom ikke til å se dagens lys, selv om samlingstanken langt fra var død i arbeiderbevegelsen. Utover i 1946 og 1947 kom det fremdeles henstillinger fra lokale fagforeninger og partiavdelinger om å få til en samling.

Hvorfor ble det brudd?

Det ulike styrkeforholdet mellom AP og NKP innebar at AP hadde mest å vinne på en samling av de to partiene. Likevel mener historikerne at verken AP- eller NKP-ledelsen egentlig ønsket noen samling. Det var betydelig politisk forskjell mellom partiene. Gamle motsetninger fra mellomkrigstiden eksisterte fremdeles. Og bitter uenighet under krigen om motstandskampen i det okkuperte Norge hadde heller ikke bidratt til større tillit mellom ledelsen i partiene. Men med den sterke positive holdningen til partisamlingen på grunnplanet i arbeiderbevegelsen ville det være politisk ødeleggende å få skylden for at samlingen ikke ble noe av. Derfor forsøkte både AP- og NKP-ledelsen å vise forhandlingsvilje så lenge som mulig. NKP-ledelsens offentliggjøring av Møllersen-rapporten var den reelle torpederingen av samlingsforhandlingene, mens AP-ledelsen sto for det formelle bruddet fem dager senere.


I ettertid ga både Ap info og NKP info ut brosjyrer som skulle forklare partenes handlinger under samlingsforhandlingene. Brosjyrene samt alle andre kilder fra denne saken finnes i dag på Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Dokumenter:

De orginale protokollene fra samlingsforhandlingene (pdf)

Grini-forslaget (pdf)

LO-ledelsens invitasjon til samlingsforhandlinger (pdf)

NKPs svar på LOs invitasjon (pdf)

APs svar på LOs invitasjon (pdf)

Partienes felles samlingsprogram (pdf)

APs brosjyre vedrørende forhandlingene og bruddet (https://www.nb.no)

NKPs brosjyre utgitt etter forhandlingsbruddet (https://www.nb.no)

Litteratur:

T. Pryser, Klassen og nasjonen (1935-1946), bind 4 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, Oslo 1988.

I. Bjørnhaug og T. Halvorsen, Medlemsmakt og samfunnsmakt, bind 2 i LOs historie 1935-1969, Oslo 2009.