Den spanske borgerkrig - Arbeiderolympiaden
Den spanske borgerkrig
Folkeolympiaden i Barcelona i 1936
Foto: Arbark
Etter to tidligere Arbeiderolympiader, i Frankfurt og Wien, skulle den tredje Folkeolympiaden arrangeres i Barcelona i dagene 19. til 26. juli. Hele 22 land hadde meldt sin ankomst, og det var påmeldt over 2000 deltagere. Den norske AIF-troppen, som besto av 35 mann, satte kursen sørover den 15. juli under ledelse av Rolf Hofmo og Karl Evang. Sovjetunionen var påmeldt, men dukket aldri opp. Allerede samme dag som den norske troppen ankom Barcelona, lørdag den 18. juli, lå meldingen klar om fascistenes kuppforsøk.
Plakat for Folkeolympiaden som skulle vært arrangert i Barcelona 22. - 26. juli 1936.
Foto: Arbark
"Alt vel i Barcelona!"
Foto: Ukjent / Arbark
Den norske AIF-troppen til Folkeolympiaden før avreise fra Oslo. Lengst til venstre står troppens hovedleder Rolf Hofmo og lengst til høyre nederst Gerda Evang som var en av troppens leger. Arbeiderbladet 15. juli 1936.
Foto: Ukjent / Arbark
I et intervju med Arbeiderbladet, noen dager etter hjemkomsten, forteller Rolf Hofmo:
"Vi våknet ved 4-tiden søndag morgen av skuddveksling i gaten utenfor hotellet. Jeg lå sammen med løperen Gustav Hansen på et værelse inn til gården. Straks efterat skytningen var begynt kom hotellverten løpende inn til oss og gav oss beskjed om at vi måtte flytte ut fra det rummet øieblikkelig. Han vilde ha det, for det var hotellets mest skuddsikre rum. Men vi rikket oss ikke. Efter en stunds forløp la vi alle oss igjen og sov godt til om morgenen. Skytningen fortsatte utover søndag formiddag og vi så fra balkongene våre sanitetsbiler som for frem og tilbake med sårede. Et pussig intermesso blev vi også vidne til da endel folkefromtropper marsjerte op. Plutselig blev alle vinduene til gaten fylt av folk som tok til å klappe. Og klappsalvene - hyIdesten til arbeidermilitsen og de ordinære tropper - antok slike dimensioner at vi fullstendig følte oss hensatt til en svær teatersal med øredøvende applaus." (Arbeiderbladet 30. juli 1936)
Foto: Ukjent / Arbark
Les Gerda Evangs beretning ved hjemkomsten her (Arbeiderbladet 11.08.1936)
Trening under kamp
Foto: Ukjent / Arbark
Nordmennene i spissen for idrettsmennenes demonstrasjon gjennom Barcelonas gater.
Foto: Arbark
Under treningen på tennisbanen, ble det plutselig åpnet ild og det var nok flere enn medlemmene av den norske AIF-troppen som ønsket seg hjem til roligere egner. Kulene pep rundt ørene på den norske troppen og ved hjelp fra et medlem av olympiakomitéen ble det vist vei tilbake til hotellet. På tilbaketuren måtte de konstant søke ly langs veggene for ikke å bli truffet av geværkuler.
Hjemreise
Franskmennene forlot Spania med båt den 22. juli. Samme kveld besluttet de gjenværende nasjonene å forlate Barcelona snarest mulig, siden det omsider ble klart at olympiaden overhodet ikke kunne gjennomføres. De forskjellige lands tropper satte kursen hjemover. England, Frankrike og Nederland sendte egne båter for å hente sine. Det var omtrent bare Norge som ikke fikk hjelp hjemmefra. Den norske konsulen i Barcelona avslo å hjelpe nordmennene. Torsdag den 23. juli fikk de, med god hjelp av olympiakomitéen, omsider skyss med en båt som gikk til byen Séte i Sør-Frankrike. Og et par dager etter ankom troppen Paris hvor de oppholdt seg nesten en uke. I Paris deltok troppen i et stort friidrettsstevne, hvor nordmennene forøvrig gjorde en fremragende innsats.
Året etter, i Antwerpen, kunne den Sosialistiske Arbeidersportsinternasjonale i samarbeid med sin belgiske seksjon, omsider avvikle den tredje Arbeiderolympiade. Det var for øvrig i Antwerpen at tanken om å legge den fjerde Arbeiderolympiade i 1943 til Oslo ble lansert. Der ville man i alle fall ikke løpe noen risiko for å få et fascistkupp i fanget - trodde man!
Teksten er basert på Stig-Audun Hansens artikkel Folkeolympiaden i Barcelona i 1936, Arbeiderhistorie, 1992, s. 209-217.
Den spanske borgerkrigen
Det norsk-svenske sykehuset i Alcoy
Arbeiderolympiaden
Norske frivillige i borgerkrigen
Utvalgt bibliografi; bøker som kan lånes hos Arbark
Arkivmateriale hos Arbark om borgerkrigen