©Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Til førstesiden



Transport og kommunikasjon

Hovedtekst

”Der gives næppe nogen Paastand, som er mere sand end den, at al Dannelse og Oplysning (Kultur og Sivilisasjon) først og fremst beror paa, om det ene Menneske kan komme i Berørelse med det andet; dernæst, om den enkelte Bygd i Landet kan bringes i Vekselvirkning med de andre, og endelig, om hele Folket kan sættes i Forbindelse med alle de Folkeslag, der i en eller anden Henseende kan være vore Læremestre. De Indretninger, der forbinder det ene sted med det andet (Kommunikasjons-Midlerne), tjener derfor ogsaa til at udbrede Dannelsen og sprede Oplysningen videre omkring, eller rettere sagt, de er aldeles nødvendige, forat de sidste kan utvikle sig og trives. Hvor ordentlige Kommunikasjons-Midler aldrig har været indført, der hersker Barbari og Vildskab (...)”.

Bygging av telegraflinjen mellom Mandal og Bergen. (Skilling-Magasin nr. 32, 1857)På denne måten ga en artikkel i tidsskriftet ”Folkevennen” i 1853 uttrykk for den store betydningen de moderne kommunikasjonsmidlene hadde – og i enda større grad ville få – for det norske samfunnet både når det gjaldt kulturell og næringsmessig utvikling. Artikkelen var skrevet i en periode preget av omveltninger på transport- og kommunikasjonsfronten: Jernbanen mellom Kristiania og Eidsvoll var i ferd med å bli bygget, og den første prøveturen fra hovedstaden til Strømmen var allerede gjennomført. Damskipstrafikken langs kysten hadde kommet i gang i 1820-årene, men økt rutetrafikk og helårlig forbindelse helt opp til Hammerfest kom først i 1850-årene. Det første norske frimerke ble lansert i 1854 og var et viktig virkemiddel for å effektivisere postvesenet her i landet. Året etter åpnet Den Norske Statstelegraf telegrafforbindelse mellom Kristiania og Drammen, og grunnlaget ble dermed lagt for en helt ny og atskillig hurtigere kommunikasjonsform.

De kommunikasjonssystemene som ble etablert i 1850-årene, skulle gjennomgå store forandringer i tiårene som fulgte. Ved utgangen av 1800-tallet fraktet jernbanen årlig sju millioner reisende og nesten to millioner tonn gods. Posten sørget for forsendelse av 40 millioner brev. Telegrafverket formidlet mer enn to millioner telegrammer og halvannen million rikstelefonsamtaler. Handelsflåten besto av både seil- og dampskip og transporterte i underkant av to millioner tonn varer til og fra Norge.

Fra en sped begynnelse utviklet de ulike transport- og kommunikasjonsmidlene seg til omfattende virksomheter med et stort antall ansatte spredt over hele Norge. Jernbaneskinner skulle legges, stasjoner skulle bemannes og tog skulle kjøres. Telegraf- og telefonlinjer skulle strekkes til alle kanter av landet, og telegrafstasjoner og telefonsentraler ble nye arbeidsplasser for en rekke mennesker. Veier skulle bygges og vedlikeholdes, og kombinasjonen av et bedre veinett og et økende antall biler, busser og lastebiler åpnet etter hvert for andre transportformer over både korte og lange distanser.

Det norske og svenske toget møtes på Arvika stasjon 16. juni 1871, og Norge har fått sin første jernbaneforbindelse med Sverige og det europeiske kontinent. (Skilling-Magasin nr. 28, 1871.)For Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek er interessen for utviklingen av de norske transport- og kommunikasjonssystemene særlig knyttet til arbeidstakerne og til de ulike fagorganisasjonene som ble opprettet etter hvert som antallet ansatte økte. Vidt definert kan vi si at en lang rekke forbund og foreninger i LO organiserte arbeidere med en eller annen tilknytning til transport- eller kommunikasjonsvirksomhet: Anleggsarbeidere bygde veier, sprengte tunneler og la jernbaneskinner. Arbeiderne ved de store mekaniske verkstedene hadde skipsbygging som spesialitet og bidro dermed til sjøveis transport. I denne nettustillingen skal vi imidlertid fokusere på faggrupper og organisasjoner med mer direkte tilknytning til transport- og kommunikasjonsvirksomhet; sjømenn, transportarbeidere, jernbaneansatte, post- og teleansatte, og enkelte yrkesgrupper organisert i Fagforbundet og i andre forbund.

Både arbeiderne og deres organisasjoner har opp gjennom årene møtt store utfordringer som har hatt sammenheng med den teknologiske og økonomiske utviklingen innenfor de ulike transport- og kommunikasjonsbransjene. Handelsflåten hadde tidligere stor betydning for sysselsettingen i Norge, og Sjømannsforbundet hadde hele 48 000 medlemmer i 1960. I dag er medlemstallet nede i 12 000. Flere landsomfattende organisasjoner gikk i 1930 sammen og dannet LO-forbundet Norsk Telegraf- og Telefonforbund. Medlemmene av dette forbundet skulle senere få merke følgene av en utstrakt automatisering av telefontjenestene og nedleggelse av telegraftjenestene. På det organisatoriske planet har dette ledet fram til to sammenslutninger med andre faggrupper. Bussjåfører er organisert i Fagforbundet, Transportarbeiderforbundet og Jernbaneforbundet. De siste tiårenes fokus på opprettelse av kommunale aksjeselskaper, konkurranseutsetting og privatisering har skapt stor usikkerhet omkring arbeidsplassene innen kollektivtrafikken. Mange har fått erfare at lønn, arbeidsvilkår og pensjoner rammes når transportruter skal settes ut på anbud.

For grundigere opplysninger om temaet ”kommunikasjon og transport” belyst via materiale fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, klikk på lenkene til korthistorikker om fagforbund og konflikter og til aktueller bilder, faner og opplysninger om tilgjengelige arkiver og litteratur.

(Alt kildemateriale (bilder, arkiver, bøker) til denne utstillingen er hentet fra Arbeiderbevegelsens arkiv og biblioteks egen samling.)

(Alle tekstene er ved Tor Are Johansen)



Streiker

Faner

Arkiver

Litteratur

Fagforbund

 

 

l