ARBEIDSFOLK FORTELLER

Kristine Amundsen ble valgt til formann i Konfeksjonsarbeidernes forening i 1947. Ni år senere administrerte hun en organisasjon med 3500 medlemmer fordelt på noe sånt som 300 arbeidsplasser. Det ble sydd herre- og damekonfeksjon, hatter, luer og arbeidstøy.

Vel 3000 av de organiserte var kvinner, og syerskene var en lavtlønnsgruppe. Derfor var Kristine Amundsen særlig opptatt av lønnsspørsmålet. I 1950-årene sto man foran store rasjonaliseringer, og det kunne hende at arbeidsgiveren forsøkte seg på lønnsnedslag.

Kristine arbeidet også for innføring av fem dagers uke. Hun hadde omtanke for alle kvinnene hun ledet. De trenger inderlig vel en dag til å stelle hjemme, som hun sa. Selv hadde hun ikke engang rett på ferie da hun begynte som syerske i 1917.
Men Kristine Amundsen var bekymret for at mange av de organiserte kvinnene ikke var så interessert i faglig arbeid.

I tillegg var det stor gjennomtrekk i faget og mye ungdom. Amundsen beklaget at de unge jentene så på arbeidsplassen bare som en holdeplass før ekteskapet - det var ikke nødvendig å sette seg inn i saker og ting.