Jernbanen
I september 2004 feiret jernbanen i Norge feire sitt 150-årsjubileum. Bildetjenesten i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek leverte mye av bildematerialet til historieverket som ble utgitt til jubileet og var også ansvarlig for bilderedigeringen. Under viser vi noen glimt fra jernbanens historie i Norge.

Damplokomotiv på Østbanestasjonen, desember 1938.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Tog med snøplog på Bergensbanen, ca. 1915.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Skinnelegging ved vendetunnelen ved Verma stasjon på Raumabanen, først i 1920-årene. Tunnelen skulle bli en av de største severdighetene på banen. For å klare stigningen i det bratteste partiet gikk banen gjennom to tunneler og havnet en etasje ned ved å snu 180 grader inne i vendetunnelen. I forgrunnen midt på bildet sitter Ole P. Bergdølen, Johan Jakobsen og baneformann Dahle.
Foto: Ukjent / Arbark
Foto: Ukjent / Arbark

Det første toget fra Sverige til Norge etter krigen kjørte over grensen ved Charlottenberg 10. mai 1945. Med toget kom ca. 1000 mann fra reservepolititroppene, 80 hester og en mengde materiell og våpen av alle slag. Lokomotivet og de 56 vognene var pyntet med bjørkeløv og norske flagg. På hver eneste stasjon var det møtt fram en mengde folk som jublet, vinket og gav mannskapene flagg og blomster. At turen fra Sverige tok hele to døgn, var det ingen ombord som brydde seg om.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Konduktøren med bjelle foran godstoget mellom Oslo Ø og Oslo V var et vanlig syn helt fra 1907 og frem til 1980. Bildet er tatt i begynnelsen av januar 1949. Banen utgjorde et trafikkproblem allerede før krigen, et problem som ble stadig større etter som trafikken økte utover i etterkrigsårene.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Fyrbøter O. Aarhus skuffer kull inn i det glødende gapet på lokomotivet som skal trekke toget med turister til fjells påsken 1951. I bakgrunnen lokomotivfører G. Hansen, som selv hadde vært fyrbøter i 20 år og som nå syntes det var godt med litt avløsning.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Arbeid med understellet på en jernbanevogn ved et av jernbanens verksteder, mars 1951.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Banearbeidere ved Bekkelaget holdeplass ved Oslo, september 1958.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

De store verkstedene på Grorud, Sundland, Marienborg og Hamar hadde mange oppgaver i forbindelse med de nye lokomotivene som ble tatt i bruk på 1950-tallet. Bildet er tatt på Sundland jernbaneverksted i Drammen i 1957.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Østbanen, april 1949. Etter den hektiske påsketrafikken var det alltid mye å gjøre for NSBs rengjøringspersonale.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Ilgodsinnleveringen ved Oslo Østbanestasjon under julerushet i desember 1950. Fram til 1970-årene fungerte jernbanen langt på vei som et postkontor.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Fra en restaurantvogn på Bergensbanen, 1954. Oppholdet i restaurantvognen var ofte et høydepunkt på reisen, og det var mange som savnet dette tilbudet da det etter hvert ble erstattet med servering fra trillevogner.
Foto: Olav Lorck Eidem / Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Olav Lorck Eidem / Arbeiderbladet / Arbark

Fullpakket forstadstog med tålmodig konduktør, januar 1954.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Fra venteværelset på Vestbanestasjonen i Oslo, januar 1963.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

16. april 1986 var en historisk dag på Drammen stasjon. For første gang var det to jenter, de ferske jernbanefullmektigene Inger Gudbrandsen og Linda Støa, som hadde det fulle og hele ansvaret for at omkring 150 tog kom og gikk i riktig spor, og forhåpentligvis i rute.
Foto: Fremtiden / Arbark
Foto: Fremtiden / Arbark
Publisert 12.01.2021, første gang 01.05.2004.