Jul - en bildeserie


Juleannonse i Social-Demokraten 17. desember 1892.
Foto: Arbark
Carl Jeppesen åpnet sigarforretningen i Storgaten 23 i 1892. Mens Jeppesen ble en markant skikkelse i Kristiania som Arbeiderparti-leder, redaktør og politiker, passet hans kone Hulda butikken fra tidlig morgen til sene kveld. "Jeppesen kunde jo gjøre ganske anderledes nytte ved å gi sine krefter til partiet," mente hun. "Til tross for at jeg var glad i mitt arbeid, var det allikevel en stor dag da Jeppesen hadde fått kjempet igjennem lukningsvedtektene. Da jeg første gang lukket butikkdøren til den fastsatte tid, tenkte jeg med glede på alle dem som vel ikke var mindre glade enn mig den kveld." Jeppesen ble valgt til byens første arbeiderpartiordfører i 1917, og samme år solgte de butikken.



Barna var pyntet i sin fineste stas på juletrefesten i menighetshuset på Lilleborg i begynnelsen av 1930-tallet. I tillegg til de tradisjonelle julesanger og juleleker, sto barna selv ofte for underholdningen. Her ser det ut til å være øvd inn en forestilling om Ole Lukkøye.
Foto: Arbeidermagasinet / Arbark



Invitasjon til juletrefest
Foto: Arbark
Mekanikernes forening arrangerte juletrefest for første gang i 1892. I protokollen ett år senere kan vi lese: "Børnefest afholdtes i Lighed med ifjor; denne gang (30. December) i Møllergaden 17, der for øvrigt er et meget pent Festlokale. (Ifjor var Barnefesten i Fælleslokalet). Festen var noksaa godt besøgt, og man morede sig baade voxne og barn ligesom børnene fik sig uddelt hver sin pose med Sukkertøi og Æbler samt en Kop Chocolade med Julekage til. De voxne fik Chocolade og Julekage. Juletræet var meget pent og smukt pyntet." I følge regnskapet ble det solgt 44 voksenbilletter a kr. 0,40 og 41 billetter til barn til 20 øre stykket. Etter familiefesten i Kristiania arbeidersamfund julen 1905 skrev sekretæren Enoch Olsen i referatet: "Om juletræfesten maa det siges det samme som om Aarsfesten liden tilslutning saa skal det ikke bli bedre i fremtiden saa er det ikke Bryderiet verd." Men tradisjonen ble opprettholdt. Plakaten er fra 1910.



Bestyrer ved Arbeiderkvinnenes husstellkontor, Lillemor Erken (nr. to fra høyre), veileder nybakte husmødre og de litt mer erfarne i julebaksten i desember 1950. I likhet med sin mor, den legendariske mateksperten og kokebokforfatter Henriette Schjønberg Erken, ga Lillemor også ut flere bøker om matstell. Hun reiste landet rundt for å spre kunnskap om riktig kosthold. Erken var blant de omkomne da hurtigruteskipet Sanct Svithun forliste på Folda i 1962.
Foto: Ukjent / Arbark



Foto: Arbark
Arbeidets jul 1917, sterkt påvirket av høstens russiske revolusjon. Juleheftet ble utgitt av Det norske arbeiderparti og kom ut fra 1907 fram til 1939.



De mekaniske arbeidernes sangforening ble stiftet i 1881 av sangglade menn fra de store bedriftene i Kristiania, som Akers mekaniske verksted, Nyland, Myrens verksted, Bluncks verksted, Vulcan og Thune. I 1890 ble Fagforeningernes Sangforening stiftet, og på mange arbeidsplasser ble det også dannet egne sangkor. Nylandskoret sang julen inn i frokostpausen i dreiehallen lørdag 22. desember 1951.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark



Foto: Arbark
Under den kalde krigen var øst/vestpolitikken det store stridstema mellom Arbeiderpartiet og Norges kommunistiske parti. Det ga seg blant annet utslag i motivene på julekort som kommunistene ga ut. Kortet er fra slutten av 1940-tallet etter at Norge hadde sluttet seg til Atlanterhavspakten. NKP kommenterte medlemskapet i NATO med statsminister Einar Gerhardsen som hadde underkastet seg og landet for stormakten USA.



Den sovjetiske invasjonen i Ungarn høsten 1956, drev mange av landets innbyggere på flukt. Norge forpliktet seg til å ta i mot rundt tusen av dem. Julaften sørget Norsk Folkehjelp og Frambu for middag og gaver. Frivillige stilte opp som "juleforeldre" og åpnet hjemmene sine for flyktningene. Andre juledag ble det dekket til norsk-ungarsk juleselskap hos familien Larsen på Torshov.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark



Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Ivrige tilhengere flokket seg om Anne-Cath Vestly da hun signerte bøker i Lambertseter bokhandel før jul i 1961. Forfatteren tok seg også tid til å lese fra den nye boka "Mormors promenade", den femte i rekken om de åtte ungene som bodde i skogen.



LOs Husmorsenter hadde sitt tradisjonelle julegavesalg i Folkets hus på Youngstorget i 1970. Medlemmene hadde selv laget pene og nyttige gaver som skulle selges eller loddes ut. Inntektene gikk til ulike gode formål. Senteret ble stiftet i 1960 og hadde som formål å spre forbruksopplysning til husmødrene, først og fremst gjennom foredrag og studiesirkler. I 1997 ble Husmorsenteret lagt ned.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark










Publisert 10.12.2020, første gang 15.12.2011.