Arbeiderkvinner i stemmerettskampen


11. juni 1913 vedtok Stortinget lovendringen som ga kvinner stemmerett. Den borgerlige Kvinnesaksforeningen ble stiftet i 1884, men arbeiderbevegelsen var like tidlig ute med et organisert fellesskap: I arbeidersamfunnene, og i de tidlige fagforeningene rundt 1880, kunne kvinner delta. Da Christian Holtermann Knudsen stiftet Den socialdemokratiske forening i 1885, kunne både kvinner og menn bli medlemmer.

Foto: H. Dahl / Arbark



Fra Arbarks samlinger
Foto: Arbark



Fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 har blitt stående som symbol for organisering blant kvinner i den faglige arbeiderbevegelsen.
Foto: Ukjent / Arbark



Arbeiderpartiets kvinneforening i Kristiania ble stiftet i mars 1895, den første politiske kvinneforeningen i arbeiderbevegelsen.
Foto: Kvinden / Arbark




Demonstrasjonsfaner for stemmerett ble brukt i 1890-årene, her er et eksempel fra Vestfold.
Foto: Kavli Borge / Preus Foto / Arbark



Demonstrasjonsfane fra Stavanger.
Foto: Ukjent / Jan B's foto a/s / Arbark





Marie Aslaksrud og Marta Tynæs ble som de to første kvinner i Norge nominert som stortingskandidater i 1909 (men ikke valgt).
Foto: Arbark



Kvinnenes kontor i LO ble etablert i 1909 for å hjelpe kvinnene med organisering. Styremedlemmene fra venstre: Mathilde Olsen, hanna Adolfsen, Anna Pleym og Helga Thorsen (Nitteberg).
Foto: Ukjent / Arbark



Fernanda Nissen (1862-1920) ble først kjent i den faglige kampen med fyrstikkarbeiderne. Hun ble en profilert journalist i Social-Demokraten og da kvinnebevegelsen begynte å gi ut sitt eget blad, Kvinden i 1909, ble hun redaktør. Fernanda Nissen brukte framfor alt journalistikken i kampen for stemmeretten.
Foto: Olaf Werner Rasch / Arbark



En arbeiderhustru har barna med til valglokalet i 1913. "Et vakkert bilde på godt borgersinn og politisk interesse hos våre kvinner", står det i bildeteksten i Social-Demokraten 2. desember 1913.
Foto: Social-Demokraten / Arbark










Publisert 11.11.2020, første gang 15.06.2013.