Påske - bildeserie

Med store avstander og lange reiser var det praktisk å holde politiske samlinger i påskedagene. Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund åpnet sitt landsmøte langfredag 10. april 1914 på Hamar i Handverks- og industriforeningens lokaler.
Foto: Ukjent / Arbark
Foto: Ukjent / Arbark

Friluftsliv og fjellturer sto høyt i kurs for disse arbeiderungdommene. Bildet er fra 1920 da brødrene Rolf og Einar Gerhardsen og kameraten Amund Myhre tilbrakte sin første påske i fjellet sammen med Martin Tranmæl. Han hadde leid en anleggsbrakke på Dovrefjell mellom Vålåsjøen og Hjerkinn. Einar Gerhardsen skriver i sin bok Unge år: "Været var forresten dårlig hele påska, gråvær og vind. For så vidt ble fjellet ikke den opplevelsen vi hadde tenkt oss. Men annendag, da vi skulle tilbake til byen, kom sola og godværet. Det var da vi bestemte oss for å bli to dager til."
Fra venstre i solveggen sitter Martin, Rolf, Amund og Einar.
Foto: Ukjent / Arbark
Foto: Ukjent / Arbark

Påskeannonse - Social-Demokraten 1915
Foto: Arbark
Foto: Arbark

Påskeannonse - Arbeiderbladet 1925
Foto: Arbark
Foto: Arbark

Påskeannonse - Arbeiderbladet 1935
Foto: Arbark
Foto: Arbark

Typografenes påskehefter "Påskehygga", ble utgitt av Norsk Håndsetterforbund. Bladet kom ut første gang på slutten av 1930-årene. Etter krigen ble Påskehygga utgitt hvert år fra 1946 fram til 1985.
Foto: Arbark
Foto: Arbark

Påskehygga - 1946
Foto: Arbark
Foto: Arbark

For noen hadde også påskedagene sine dystre minner, som "Påskesendingen 1942". Den startet langfredag og var den første store transport av norske krigsfanger til Tyskland og med konsentrasjonsleiren Sachsenhausen som mål. En gruppe overlevende var samlet til 10-årsmarkering i 1952. Fra venstre rundt bordet: Leif Foss, Tycho Jensen, Arnulf Øverland, Henry Løken, Asbjørn Gundersen, Leif Nordstrand, Harald Hermansen, Gunnar Fredriksen, Einar Gerhardsen, Bernhard Sværen, Olaf Skramstad, Karl Maier, Didrik Arup Seip og Lars Moen.
Foto: Ukjent / Arbark
Foto: Ukjent / Arbark

Påsken 1946, den første i fredstid siden 1940, var over. Med flere oppsatte ekstratog kunne NSB frakte tusenvis av glade turister tilbake til Oslo Østbanestasjon.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Togene var tømt for påskepassasjerer, og rengjøringskvinnene sto klare til innsats. Bildet er tatt i 1949 på Østbanestasjonen.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark


Foto: Arbark

Stor utfart i Nordmarka en strålende påskedag i 1951 da utstyrshysteri fortsatt var et ukjent begrep.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

1. mai-demonstrasjonen 1958 samlet avisbudene seg rundt parolen om fri påskeaften. Først gjennom tariffavtalen i 1970 fikk typografene og avisbudene i A-pressen gjennomslag for kravet og i 1971 ble påskeaften avisfri for de fleste av landets dagsaviser. Et titalls Høyre- og Venstre-aviser kom ut.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Påskemarsjene var en markering mot atomvåpen og atomopprustning og ble arrangert her i landet for første gang i 1962. Bildene viser deltakerne i 1963. Demonstrantene gikk i tog i tre dager, fra Tønsberg, Eidsvoll og Sarpsborg, før de samlet seg på Fridtjof Nansens plass i Oslo andre påskedag.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Fagforeningenes feriehjem var et populært tilbud blant medlemmene, både i påskedagene og i sommerferier. Bildet er fra Tømrernes feriehjem ved Bunnefjorden på Nesodden og der mor gjør klart for kaffekos i påskesola i begynnelsen av 1960-åra.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Velstanden økte, privatbilismen økte og påskeutfarten vokste for hvert år. Det dannet seg lange køer, som her på Ringeriksveien i 1965.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
Publisert 12.12.2020, første gang 01.04.2011.