Utøya - Arbeiderungdommens egen øy. En bildeserie 1933 - 1959.


Utøya i Tyrifjorden har vært i AUFs eie siden 1950. Den ble gitt som gave fra Oslo og Akershus Samorganisasjon ved ungdomsorganisasjonens 50-årsjubileum. De fagorganiserte kjøpte øya i 1932 av tidligere Høyre-statsminister og krigsgeneralkommissær Jens K. Bratlie som hadde brukt øya som sitt landsted. Eiendommen på Utøya var på 150 mål og besto av bestyrerbolig, skolehus og en rekke andre bygninger. Den var derfor et velegnet sted til skole- og fritidsaktiviteter.


Utøya 1959
Foto: Arbeiderbladet



Samorganisasjonens feriekoloni på Utøya 1933

118 gutter og jenter var samlet på Utøya sommeren 1933.
Foto: Ukjent / Arbark



Alle som fikk et seks ukers opphold på kolonien var barn av arbeidsløse.
Foto: Ukjent / Arbark



Tantene ved vaskestampen.
Foto: Ukjent / Arbark



Oslo og Akershus D-lag av AUF inviterte til kurs på Utøya i pinsen 1938

Et sosialt fellesskap var viktig.
Foto: Arbeiderbladet



Deltakerne fikk innføring i regnskapsførsel.
Foto: Arbeiderbladet



Tegner og fotograf Thor Wikborg foreleste om agitasjon.
Foto: Arbeiderbladet



Sommerleir for Arbeidernes Idrettsforbunds medlemmer på Utøya i 1938

Morgensamling med linjegymnastikk.
Foto: Arbeiderbladet



Daglige treningsøkter.
Foto: Arbeiderbladet



Martin Tranmæl kom på besøk for å gi politisk påfyll.
Foto: Ukjent / Arbark



Framfylkingens pinseleir på Utøya i 1947

Deltakere var fra framlag i Oslo og Hakadal.
Foto: Arbeiderbladet



Frokost i det grønne.
Foto: Arbeiderbladet



Utøyas skogbunn var dekket av liljekonvall.
Foto: Arbeiderbladet



Lørdag 26. august 1950 ble jubileumsgaven Utøya overlevert til AUF

Formann i Oslo og Akershus Samorganisasjon Kåre Hansen, med skjøtet i hånden, holdt den første talen. Hansen hadde selv vært AUF-formann i 1931-1934.
Foto: Ukjent / Arbark



Statsminister og partiformann Einar Gerhardsen hadde ledet innsamlingskomiteen for pengegaven som tidligere AUF-medlemmer hadde bidratt til.
Foto: Ukjent / Arbark



En stolt og glad AUF-formann Frank Andersen takket for gaven og sa blant annet: Jeg tror jeg kan love at fylkingens ledelse ville verne om Utøya og nytte den på en måte som er i samsvar med givernes ønske og forhåpninger. Utøya skal vi gjøre til det sentrale utfarts- og fritidssentrum for arbeiderungdommen på hele Østlandet, og vi kommer også sikkert til å få besøk av fylkingskamerater langveis fra, når de får se hvor vakkert det er her."
Foto: Ukjent / Arbark



En del av pengegaven ble brukt til istandsetting av bygningene på Utøya

Det var en forutsetning at AUFs medlemmer skulle utføre alt arbeid på dugnad.
Foto: Arbeiderbladet



Rydding av skogstier på sommerdager i 1951.
Foto: Arbeiderbladet



Traktoren ble kjøpt inn i 1954.
Foto: Arbeiderbladet



Store utbedringer på Utøya gjennom 1950-årene

I 1953 ble det etablert en leirbutikk med utsalg av de nødvendigste varene.
Foto: Arbeiderbladet



Husene på øya manglet elektrisitet, og i 1954 ble det installert aggregat som forsynte flere av bygningene med strøm. I tillegg ble det lagt inn telefon, satt opp høytaleranlegg og en danseplatting ble montert.
Foto: Ukjent / Arbark



I august 1959 kunne AUFs ledelse ønske velkommen til en faglig helgesamling. Fra venstre sekretær Reiulf Steen, formann Bjartmar Gjerde og nestformann Bjørn Skau. Disse ungguttene hadde en politisk karriere foran seg. Blant annet ble de statsråder i ulike arbeiderpartiregjeringer.
Foto: Arbeiderbladet










Publisert 11.01.2021, første gang 19.08.2011.