Edvard Bull d.y. (1914-1986)


– Mennesker, ikke millioner




Edvard Bull d.y.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark
"Jeg ønsker at økt menneskekunnskap først og fremst skal lede elever/lesere til å identifisere seg med «vanlige mennesker i fortida». Ligger hovedvekten på de få og de mektige, blir tendensen konservativ og autoritær: Det viktige er det lederne foretar seg. Jeg ønsker ikke en slik tendens."

Edvard Bulls virksomhet som historiker kan ikke overvurderes. Hans historieskriving sto i sjølvalgt motsetning til historieskrivingen som var opptatt av de store menn og topp-politikken. "Hans interesse var menneskene, de mange og de som var «nede», mer enn lederne eller den politiske topp-planshistorien," skriver Knut Kjeldstadli om Bull i Norsk biografisk leksikon. "Han ville vise hvordan mennesker hadde sett livene sine og hvordan de hadde søkt å handle, også når mulighetene syntes små. I alt han skrev fantes en usentimental solidaritet. Det dreide seg om «retten til en fortid» for alle".


For å få dette til, gikk Bull nye veier, som Arne Kokkvoll understreker i sin minneartikkel etter Bulls død i 1986. Bull gjorde "et banebrytende arbeid ved å ta initiativet til innsamling og nedskriving av arbeidsfolks minner" - blant annet fra sagbruk og høvleri, papirindustri og rallarmiljø. Slike minner var en ny type kilder i norsk og internasjonal historieforskning, og Bull utviklet en egen type kildekritikk for å kunne bruke minnematerialet i sin historieskriving.

Noen av Edvard Bulls bøker
Foto: Arbark
I sine godt over 500 bøker og artikler holdt han seg til tida etter 1800, men spente over mange emner og genrer. Han skrev både om norsk lokalhistorie og øst-afrikansk historie, arbeiderbevegelse og sosialhistorie og utviklingen av industri- og bysamfunn mer allment. Bulls interesse og engasjement for vanlige mennesker ga seg også uttrykk i at han så vanlige mennesker som de viktigste mottakerne for historikeren. "Vår eksistensberettigelse ligger i skoleundervisningen, og i bøker som når et «vanlig publikum». Detaljforskningen må forsvares som et skritt på veien DIT", skrev han sjøl i en artikkel i 1981 (sitert etter norsk wikipedia ).

"Jeg ønsker at «innsikt i samfunnsmessige sammenhenger» skal inkludere en oppfatning om at «utviklingen» ikke var ENTYDIG tvingende, men bestemt av mennesker som har valgt visse veier å gå, isteden for andre «mulige». Derav følger at framtida er bestemt av OSS, innenfor visse rammer."










Publisert 23.03.2021, første gang 20.11.2014.