Norsk Folkehjelp: En samfunnsaktør gjennom 75 år

I alle fall arbeidsmessig svært krevende. Det har vært enormt mye stoff å forholde seg til. Norsk Folkehjelp er en stor organisasjon, mye større enn en får inntrykk av sett fra utsiden. Innsatsen her hjemme omfatter blant annet sanitetstjenesten, svært mye annet frivillighetsarbeid, drift av asylmottak og et stort antirasistisk engasjement

Organisasjonen har mer enn 12 000 frivillige medlemmer spredt over cirka 100 lokallag fra nord til sør. I tillegg kommer de nærmere 900 000 LO-medlemmene som er kollektivt tilsluttet Folkehjelpen. Utenfor Norges grenser er Folkehjelpen i jubileumsåret engasjert i til sammen 38 land, med mer enn 2 300 ansatte, spredd over fem forskjellige kontinenter.

Over store deler av verden jobbes det med diverse utviklingsprosjekter med særlig vekt på å støtte sivilsamfunnets folkelige organisasjoner, som arbeider for en demokratisk utvikling av sine samfunn og for en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser. I tillegg kommer engasjementet med kartlegging og destruksjon av miner og klasevåpen. Norsk Folkehjelp er en av verdens største frivillige humanitære organisasjoner på dette området.

Utrolig mye egentlig. Gjennom Folkehjelpen har norsk arbeiderbevegelse i alle disse årene hatt et instrument, en praktisk innrettet organisasjon, for å kanalisere sitt nasjonale og internasjonale solidaritetsengasjement. Resultatene er ganske imponerende. Her hjemme var organisasjonen i de første tiårene etter krigen en stubbebryter gjennom egne initiativ for det som senere skulle bli velferdsstatens offentlige forpliktelser. Det knyttet seg blant annet til arbeidslivets miljø og helse, attføring av mennesker som ellers hadde problemer med å komme inn i arbeidslivet og sosial bistand til ulike utsatte samfunnsgrupper.

Fra 1970-tallet utviklet Folkehjelpen seg til å bli en internasjonal solidaritetsorganisasjon, med særlig vekt på støtte til de framvoksende frigjøringsbevegelsene i det sørlige Afrika og i Latin-Amerika. Parallelt ble beredskaps- og hjelpearbeidet her hjemme modernisert, og organisasjonen er i dag – sammen med Røde Kors – landets største frivillige aktør på området. De senere årene, i takt med det flerkulturelle samfunnets raske utvikling, er Folkehjelpen blitt en sentral aktør i det antirasistiske arbeidet og i drift av asylmottak. Bredden i organisasjonens arbeidsområder er stor.

Det som har skjedd der, er ikke mindre enn fantastisk. Fra en forsiktig start i 1992 er Norsk Folkehjelp blitt en av verdens største humanitære organisasjoner innen rydding og destruksjon av miner og klasevåpen. Siden starten har organisasjonen arbeidet i mer enn 40 land, og skapt et teknisk miljø i verdensklasse på et meget farlig og komplisert område.

Men kanskje like viktig som Folkehjelpens eget operative arbeid er den kompetanseoverføring som gis til nasjonale og lokale krefter, slik at landene selv over tid kan håndtere sine problemer med miner og klasevåpen. Folkehjelpen har også spilt en svært sentral rolle i arbeidet med å få på plass de suksessrike internasjonale konvensjonene som forbyr bruk av slike våpen.

Opp gjennom historien har det gått litt opp og ned. LOs interesse for arbeidet var ikke alltid på topp i de første tiårene etter krigen, og Folkehjelpen slet i perioder med dårlig økonomi som krevde ikke alltid like populære unnsetningsaksjoner hos eieren.

De senere årene har det imidlertid utviklet seg et meget godt, tett og nært samarbeid, og nå i jubileumsåret kan en utvilsomt si at det aldri har vært bedre. Dette skyldes to forhold. Norsk Folkehjelp er en veldrevet organisasjon med ryddig økonomi, der man hele tiden kan vise til konkrete resultater av sitt arbeid både her hjemme og ute. Det andre er en tydelighet når det gjelder organisasjonens politiske forankring i arbeiderbevegelsen

Det var tidligere krefter i Folkehjelpen som arbeidet for større distanse til bevegelsen, som trodde at en politisk nøytralitetslinje ville øke oppslutningen og interessen. Dette er en avsluttet diskusjon

Norsk Folkehjelp er i dag helt tydelige på at organisasjonens politiske ståsted er den faglige og politiske arbeiderbevegelsen. Ut fra de observasjoner jeg har gjort i arbeidet med jubileumsboka, har dette vært en helt riktig opprydding for å sikre Norsk Folkehjelp som en livskraftig organisasjon også i framtida.