Placeholder image


Arne Paasche Aasen
– fra verdensrevolusjon
til de nære ting


Skrevet av Arild Bye


Hans arbeidersanger synges fortsatt på partilandsmøter og i fagforeningssamlinger. Utover landet er Arne Paasche Aasen et navn ennå i dag, og nesten uten unntak er han fortsatt å finne på ethvert 1. mai-program. Da lyder «Frihetens forpost», «Seiren følger våre faner» og «Vi bygger landet». I mer enn tre tiår var Arne Paasche Aasen (1901-1978), en elsket hverdagspoet og Oslo-betrakter i Arbeiderbladet, under signaturen Dorian Red. Nå har livet hans blitt bok, i biografien Arne Paasche Aasen – fra verdensrevolusjon til de nære ting, utgitt på Aschehoug av Arild Bye.


Placeholder imageArne Paasche Aasen fotografert i debutåret 1921. Foto: Borgens Atelier / Arbark



Paasche Aasen var en sentral dikterstemme gjennom mesteparten av 1900-tallet. Han levde med og i Arbeiderpartiet og fagbevegelsen. Og han hadde blitt oppflasket til det: Hans mor Augusta Aasen, var en av det unge, revolusjonære Arbeiderpartiets første kvinneledere og en sterk kvinneskikkelse i partiets opprørske periode. Billedlig kan man si at Arne Paasche Aasen er revolusjonens sønn. Han debuterte da også med diktsamlingen med den talende tittelen Sigd og hammer, i 1921. Han var i ungdommen både en nær venn og et stort forbilde for en annen arbeiderklassepoet, nemlig Rudolf Nilsen. I boka fortelles den ukjente historien om de to revolusjonære bohemenes liv i kamp på det sterkt klassedelte norske 1920-tallet.

Placeholder imageForan støtten til Rudolf Nilsen på Nordre Gravlund i 1968. Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Nilsen døde altfor ung i 1929, mens Arne Paasche Aasen fikk et langt liv, og opplevde en politisk utvikling hvor Arbeiderpartiet på 1930-tallet skiftet kurs fra å være et revolusjonært klasseparti til å bli et demokratisk folkeparti. Paasche Aasen ble fra da – fra sin glødende revolusjonære ungdomstid – demokrat med tro på det parlamentariske styringssystem. Partiets unge garde fra det tidlige 1900-tall gjennomgikk alle denne utviklingen – ledere som Einar Gerhardsen, Martin Tranmæl, Oscar Torp og Trygve Lie.

Placeholder image
Annonse for Dorian Red’s kabaret som fant sted i forbindelse med Stortingsvalget i 1953. Foto: Arbark

I det nye velferdssamfunnet etter andre verdenskrig, blir Arne Paasche Aasen underholdnings- og platekjendis, med megasuksesser som «Blåveispiken» og «De nære ting», sanger som gikk rett hjem hos publikum som tonesatte slagere. Dikteren ble etter hvert også en slags fast underholder på partilandsmøter, til han avsluttet sin politiske og dikteriske karriere som en godmodig flanerende partibohem, alltid nærværende og til stede i de lystige lag, og alltid en stemme for de utsatte og svake.



Arne Paasche Aasen er en lyriker med en mengde utgivelser. Trolig er han den mest folkekjære poet norsk arbeiderbevegelse har fostret. Han oppnådde å bli sterkt elsket, ikke minst blant dem som sluttet seg til det aktive politiske arbeidet for å bedre vanlige folks livsvilkår. I deres hjerter var han alltid blant de største dikterne.


Placeholder image
Placeholder image
Placeholder image
Placeholder image


Tekst: Arild Bye











© 2018 · www.arbark.no