Trygve Bratteli

Trygve Bratteli ble født 11. januar 1910. Han ledet Arbeiderpartiet fra 1965 til 1975 og var statsminister i to perioder.

Trygve Bratteli vokste opp i en barnerik småbrukerfamilie på Nøtterøy i Vestfold. Til tross for at han var skoleflink, maktet ikke foreldrene gi ham mer utdannelse enn folkeskolen og ett års framhaldsskole. Han fikk jobb som bygningsarbeider, etter først å ha vært visergutt og fabrikkarbeider.

Bratteli ble tidlig opptatt av de store urettferdighetene i samfunnet, og meldte seg inn i Arbeiderpartiet som attenåring. Han ble leder i det lokale ungdomslaget og fikk delta på Den socialistiske dagskolen på Malmøya – Arbeiderpartiets egen tillitsvalgtutdanning. Han ble raskt lagt merke til, og i 1934 ba Arbeiderpartiets leder Oscar Torp ham å dra til Kirkenes for å bli redaktør av avisa Folkets Frihet. Samme år valgte AUFs landsmøte ham til redaktør og sekretær.

Ved krigsutbruddet 9. april 1940 fungerte Trygve Bratteli som Arbeiderpartiets sekretær. Da alle partier unntatt NS ble forbudt høsten 1940, dro han til Kristiansund og livnærte seg der i to år som bygningsarbeider.

10. juni 1942 ble Bratteli arrestert av Gestapo i Kristiansund. Han ble først overført til Møllergata 19 og deretter til Grini, før han 3. mai 1943 ble transportert til Tyskland. Der satt han i fangenskap i flere konsentrasjonsleire, blant dem Sachsenhausen, Natzweiler og Dautmergen. Bratteli var døden nær da han ble reddet av de hvite bussene fra svensk Røde Kors i mai 1945.

AUFs landsstyremøte 3. og 4. august 1935. På bildet finner vi flere senere kjente personer i Arbeiderpartiet:
Foran fra v.: Sverre E. Pettersen (forretningsfører), Trygve Bratteli (seketær og redaktør av Arbeider-Ungdommen), Finn Moe (nestformann) og Gunnar Sand (formann).
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

På Arbeiderpartiets landsmøte i september 1945 ble Einar Gerhardsen valgt til formann, Trygve Bratteli ble viseformann og Haakon Lie sekretær. De skulle bli partiets ledertrio i 20 år.

Bratteli representerte Oslo på Stortinget 1949–81. Han ble straks formann i finanskomiteen og partiets fremste talsmann i finansspørsmål. Han var statsråd fire ganger: finansminister 1951–55 og 1956–60, samferdselsminister 1960–63 og 1963–64, og deretter Arbeiderpartiets parlamentariske leder 1964–71 og 1976–81.

Brattelis regjering utenfor Slottet 17. mars 1971. Fra v.: Odvar Nordli, Inger Louse Valle, Bjartmar Gjerde, Finn Lied, Thorstein Treholt, Ragnar Christiansen, Oddvar Berrefjord, Knut Hoem, Olav Gjærevoll, Trygve Bratteli (skjult bak står Reiulf Steen), Odd Højdahl, Alf J. Fostervold, Andreas Cappelen og Per Kleppe.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

I mars 1971 ble Trygve Bratteli statsminister etter at den borgerlige koalisjonsregjeringen hadde gått av. Han engasjerte seg sterkt for norsk medlemskap i EF. På et møte på Gjøvik kort tid før folkeavstemningen varslet Bratteli at regjeringen ville gå av dersom det ikke ble flertall for norsk medlemskap.

Folkeavstemningen i september 1972 ga nei-flertall, og regjeringen gikk av. Bratteli måtte selv ta på seg mye av ansvaret for nederlaget.

Etter stortingsvalget 1973 dannet han igjen regjering. I 1976 ble han avløst av Odvar Nordli og ble selv parlamentarisk leder.

Trygve Bratteli døde 20.11.1984.

Trygve Bratteli under lanseringen av boka "Fange i natt og tåke" i november 1980 som ble en av tidenes bestselgere i Norge.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Arkiv:

I Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek finnes et omfattende personarkiv etter Trygve Bratteli.
Oversikt over arkivet finner du her: ARK-1554 Bratteli, Trygve

Anbefalt litteratur:

Trygve Bratteli: Fange i natt og tåke (Tiden 1980) Digitalt tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket.

Roy Jacobsen: Trygve Bratteli: en fortelling (Cappelen 1995)

Trygve Bratteli har ordet : utvalg av taler ved Paul Engstad (Tiden 1985) Digitalt tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket.

Nettressurser:

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Trygve_Bratteli/utdypning (Biografisk leksikon)

Diverse:

Les Faksimile fra Arbeiderbladet 29. mai 1945 hvor Bratteli, etter hjemkomsten fra fangenskapet i Tyskland, ble intervjuet om uhyrlighetene i leirene:
"Natzweiler var selve dødskverna"

Les referatet i fra TV-duellen mellom statsminister Trygve Bratteli og tidligere statsminister fra Senterpartiet Per Borten om EF-medlemskap i Arbeiderbladet, 23. september 1972:
"Et JA betyr fortsatt samarbeid med Europa"

Publisert 13.03.2021, første gang 08.01.2010.