Faner på utstilling – Munch og sjokoladefabrikken

21. mai åpner utstillingen «Munch og sjokoladefabrikken» på Munch-museet i Oslo, og to av fanene fra Arbarks samling stilles ut. Arbeidet med fanesamlingen er utfordrende, og begge fanene måtte restaureres før de kunne stilles ut. Takket være felles innsats fra Mondelez Norge, Freia-klubben, Sparebank1, NNN avd7, NNN, LO og Arbark kan vi glede oss over at begge fanene kan oppleves på Munch-museet i hele sommer!

Arbark har over 700 fagforeningsfaner i samlingen. Hvert år avleverer foreninger og forbund gamle faner til oss, og det kan komme inn 10-15 faner i løpet av ett år. Vi registrerer all informasjon om fanen før vi fotograferer forsiden og baksiden, og eventuelt tilbehør. Fotografiene blir tilgjengeliggjort på www.digitalt.museum.no

Å skaffe seg en fane var ofte svært viktig for en forening – det innebar en vesentlig investering og det ble ofte nedsatt egne fanekomiteer for å avgjøre hvordan fanen skulle se ut, hvem som skulle være leverandør og hvordan den skulle «avsløres» eller avdukes.

Chokolade og Sukkervarearbeidernes Forening ble stiftet i 17. mars 1902, og allerede i oktober 1902 ble det opprettet en fanekomite. Et fanefond ble også opprettet, og alle som ville bidra kunne gi penger til investeringen. Etter at anbud var sendt ut, kom det inn fem utkast, og vi har bevart to av dem.

Nettopp disse to ble valgt ut, og etter en avstemning i foreningen var det Ekornes’ utkast som ble valgt. Lundes utkast tar utgangspunkt i en mer norrøn heltinne, med riksvåpenet på brystet og overflødighetshornet i armene. Ekornes, på sin side, fremstiller en mer klassisk kvinneskikkelse med røtter i gresk eller romersk mytologi, og overflødighetshornet er nesten like stort som henne. Muligens innebar bestillingen nettopp bruken av overflødighetshornet som symbol. På et medlemsmøte 3. mars 1904 ble det vedtatt en del forandringer av fanen, og i protokollen kan vi lese hva de ville beholde:

«Stående figur. Overflødighetshornet i sin helhed, med tilføyelse av kjæks. Skjoldet i sin helhed. Den store Rot bliver at borttage. De tre Dropsglas, paa samme pladsen.»

Utkastet til baksiden har også blitt noe forandret. Fakkelen er byttet ut med et furutre, kanskje for å beholde en sammenheng mellom bildet og kransen av furu som rammer inn soloppgangen og «skjoldet». Treet kan også være et symbol på frihet, på lik linje med fakkelen. Fakkelen kan nemlig bety både opplysning og frihet, slik frihetsgudinnen hever sin fakkel. Frihetstreet var dessuten et sentralt symbol under den franske revolusjonen, og furuen er i tillegg et symbol på utholdenhet, styrke og lang levetid.

I arkivet fant vi også det endelige tilbudet fra Ekornes, og vi ser at prisen for fanen landet på 351 kr. En vanlig ukelønn i 1904 var 16 kr for menn og 9 kr for kvinner, det vil si at fanen kostet nesten en halv årslønn for en mannlig arbeider! Selv om foreningen bare hadde 60 medlemmer på dette tidspunktet, hadde fanekomiteens kasse 181 kr i januar 1904. Pengene kom inn gjennom lotterier og dansefester. En vanlig ukelønn i 1904 var 16 kr for menn, 9 kr for kvinner og allikevel hadde fanekomiteens kasse 181 kr i januar 1904!

Den ferdige fanen ble presentert under en faneavsløring 28. april 1904, og brukt for første gang på 1. mai. I arkivet har vi bevart en pamflett som ble laget for anledningen. Carl J. Carlsen har skrevet to sanger – en som ble sunget før avsløringen, og en som ble sunget etterpå.

«Frihed og Ret» nevnes i hvert vers i sangen etter avsløringen, og viser til mottoet på baksiden av fanen: Værn om din ret! Baksiden var forbeholdt de som gikk bak fanen, altså foreningens medlemmer. Forsiden av fanen presenterer foreningen for alle som ser den, og det er vanlig å inkludere stiftelsesdatoen. Kappen i mørkerød plysj skal ligge på forsiden, og på baksiden finner vi en malt kappe med gullbord.

De mange ulike symbolene er verdt en liten studie i seg selv – ikonografien (bildespråket) kom opprinnelig fra laugsfaner og fanemalerne hadde et rikt leksikon å ta av. På den røde forsiden ser vi altså en stående kvinneskikkelse med overflødighetshornet i den ene hånden og en laurbærkrans i den andre. Rødfargen er arbeiderbevegelsens farge, og kommer opprinnelig fra den franske revolusjonen – rødt er blodets farge, kamp og kjærlighet. Overflødighetshornet symboliserer lykke og rikdom, og det strømmer godteri, sjokolade og kjeks ut av hornet. Laurbærkransen symboliserer seier. Det store skjoldet til venstre er en direkte referanse til nettopp laugene, men her finner vi både sjokoladeplaten og tannhjulet som symboliserer arbeid og samhold.

Baksiden er også rik på symboler; soloppgangen står for opplysning og framtidstro, de eviggrønne greinene symboliserer framtid og evighet. Håndslaget under hovedmotivet står for samhold og enighet, og rødfargen finner vi igjen i foreningsnavnet øverst. Det er brukt bladgull i solen på baksiden og i skriften på begge sider. Vi finner også bladgull i bordene på forsiden, mens det er brukt sølv i bordene på baksiden.

På disse bildene ser vi tilstanden til fanen før prosjektet. Det var store revner nederst, forårsaket av tyngden av frynsene og duskene. Fanen har blitt oppbevart liggende i arkivets store faneskuffer for å minimere omfanget av skadene.

Vi engasjerte tekstilkonservator Annika Cilke, som har god erfaring med faner og silkestoffer. Etter en første befaring i magasin, fikk hun et inntrykk av skadene på begge fanene og kom med et tilbud på restaurering slik at fanene kunne tåle å stilles ut. Vi pakket fanene forsiktig i esker etter instrukser fra Annika, og fraktet dem til hennes atelier. Der ble det tatt prøver og farget opp silke som er i helt samme tone som stoffet på fanen.

På et styremøte 12. oktober 1938 bestemte styret i Chokolade og Sukkervarearbeidernes Forening at det var på tide å kjøpe en ny fane, og allerede en uke etter hadde de fått et anbud fra Ekornes som ble oversendt den nye fanekomiteen. Vi har dessverre ingen utkast eller noe dokumentasjon av prosessen, annet enn en oppføring i foreningens regnskapsprotokoll for 1939, «Betaling for fane 833,- kroner». Ukelønnen var gått opp til 60 kr for menn og 32 kr for kvinner, men kostnaden for den nye fanen tilsvarer allikevel 3,5 månedslønner. I 1938 hadde foreningen nesten 1500 medlemmer, og dermed mye bedre økonomi enn i 1904.

Chokolade- og Sukkerarbeidernes forening gikk inn i Norsk Nærings- og Nytelsesarbeiderforbund i 1923, da forbundet ble startet. Den eneste kvinnen som satt i forbundsstyret var Signe Wang fra Chokolade-og Sukkerarbeidernes forening i Kristiania.

Den nye fanen var helt annerledes enn den gamle: på den blekgule forsiden finner vi kakaoplanten og foreningens navn og stiftelsesdato. Ingen andre symboler eller ornamentering, og kappen er redusert til en kant med frynser øverst. Baksiden er rød og motivet er en kvinne og en mann som tar hverandre i hendene – håndslaget har blitt mer personifisert, og personene er fabrikkarbeiderne i arbeidsklær. Det nye mottoet er «Samhold gir styrke, frihet og lykke» og en krans av eikeløv (symboliserer styrke) rammer inn de to arbeiderne sammen med logoen til NNN avd. 14. Logoen er også symbolsk – de tre lenkene symboliserer samhold og solidaritet.

Denne fanen hadde også skader. Nederst var det rifter som bare ville blitt verre ved å stille den ut, så her måtte det også restaureres. Skaden i hjørnet var forsøkt reparert tidligere, men stoffet hadde revnet over sømmen og Annika måtte rekke opp den tidligere sømmen og sy inn en ny støttelapp.

Samtidig som fanene var under behandling, startet letekampanjen etter tilhørende utstyr til fanene. Vi hadde ikke fanetoppene i samlingen vår, og heller ikke bæreutstyr, snorer eller kasser. Det viste seg at de to fanetoppene befant seg hos Freia-klubben, som avleverte begge gjenstandene til arkivet.

Da begynte letingen etter passende stenger og snorer, og til slutt kunne vi presentere begge fanene på utstillingen. Utstillingen står fra 21. mai – 11. oktober, og er ventet besøkt av 400 000 mennesker!

Tusen takk til Rune Pedersen i Mondelez Norge, Gøran Nyberg i Freia-klubben, Sparebank1, NNN avd7, Anne Berit Aker Hansen, leder i NNN og tidligere ansatt på Freia, Trond Gram, informasjonssjef i LO og Ole Martin Rønning, daglig leder ved Arbark - utstillingen av fanene hadde ikke vært mulig uten deres bidrag til restaureringen.

https://www.munch.no/utstillinger/edvard-munch-og-sjokoladefabrikken/

Tekst: Sølvi Bennett Moen

Kilder:

Mørk, Anders: Chokolade- og Sukkervarearbeidernes Forening gjennom 50 år , 1952.

Østlie, Jan Erik: Takk for maten! Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund 100 år, 2023.

Jensen, Lill Ann: Vi har gått under faner og flagg , 1981.

AOF: Faner i bruk: faner under oppbevaring , 1931-1981

Sørbø, Tommy: Norske fagforeningsfaner – forutsetninger og framvekst: Studier i arbeiderbevegelsens billedtradisjon , Magisteravhandling i kunsthistorie, UiO, 1982