Framtidens Norge var et politisk program og et bidrag til diskusjonen om gjenreisingen etter krigen. Programmet var utarbeidet av LOs eksilorganer i London og Stockholm og Sjømannsforbundet, som var det eneste fagforbundet der ledelsen kom seg ut av landet under invasjonen i 1940. Programmet – populært betegnet som "Blåboka" – beskrev blant annet hvordan LO ville organisere arbeidslivet og produksjonen etter krigen. Arbeidet med "Blåboka" skjedde ikke i et vakuum, arbeidet var inspirert av britisk arbeiderbevegelse og dens utarbeidelse av et planleggingsprogram. I tillegg var også Storbritannia og USA viktige inspirasjonskilder, siden begge land da var preget av sterk statlig styring og arbeidermedvirkning.

Rådet skulle i tillegg få et planleggingskontor til sin disposisjon, og ved hjelp av dette skulle det lage en fellesplan for økonomien. Fordelingen mellom de ulike sektorene når det kom til arbeidskraft, råmaterialer og kreditt skulle behandles i rådet. Det var meningen at institusjonen skulle gi innstillinger som Stortinget så skulle stemme over.

På mellomnivået skulle det opprettes bransjeråd. Hvert bransjeråd skulle arbeide med overordnede rammer og retningslinjer for sin bransje i Norge. Både staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne skulle få plass i hvert råd. En viktig påtenkt oppgave for disse institusjonene var å være det høyeste organet for å løse faglige tvistespørsmål.

Helt nederst, på det lokale nivået eller bedriftsnivået, skulle det opprettes produksjonskomiteer eller -utvalg. Både arbeiderne og lederne skulle sitte sammen og diskutere og avgjøre spørsmål om effektiv produksjon. Framtidens Norge trakk frem det positive i at arbeidstakerne fikk se sammenhengen mellom deres "egen innsats og det som er målet med produksjonen."² Arbeiderne skulle ta større del i virksomheten, slik at de fikk større innsikt i bedriftens ulike utfordringer, og arbeidsgiverne fikk innsyn i ulike sider ved problemer som lå så langt fra arbeidsgiver at de ellers "ville ha passert ubemerket."³

Planene til LO i eksil fikk et visst gjennomslag. Det ble opprettet produksjonsutvalg, men kun med rådgivende, ikke avgjørende eller besluttende, funksjoner. I tillegg ble det opprettet bransjeråd og et økonomisk planleggingsråd. Bransjerådene spilte en viss rolle i den umiddelbare etterkrigstiden, men i løpet av 1950-årene ble rådene marginalisert. Planleggingsrådet ble nedlagt i 1954 fordi næringslivets representanter følte seg for mye forbundet med Gerhardsen-regjeringens politikk.

Noter:

<sup>1. Framtidens Norge, s. 39

2. Framtidens Norge, s. 37

3. Framtidens Norge, s. 37</sup>

Kildeliste:

Landsorganisasjonen: Framtidens Norge, Stockholm 1944

Sejerstad, Francis: Blåboka , i Store Norske Leksikon (lastet 20.04.2015)

Stenersen, Øivind: "Framtidens Norge" – et ledd i planleggingsvirksomheten innenfor eksil-LO 1942-1945, i Norsk etterkrigshistorie (bind 4): Planøkonomi, stormaktsdominans og kald krig, Oslo/Sandvika, 1973