Historiske arbeidskonflikter

Arbeidskonflikter har gjennom historien satt spor som preger det norske samfunnet den dag i dag. De fleste arbeidstakere i Norge har nå ordnede lønns- og arbeidsvilkår. For å komme dit har mange modige kvinner og menn gått foran og kjempet fram våre rettigheter, og vist oss verdien av den organiserte fagbevegelsen.

Fyrstikkarbeiderstreiken

Fyrstikkarbeiderstreiken var en streik av kvinnelige arbeidere ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Oslo i 1889. Fyrstikkpakkerskene var blant de kvinner i industriarbeid som hadde de dårligste arbeidsbetingelsene. De var underbetalt, arbeidstiden var 12-13 timer om dagen, arbeidsforholdene var helsefarlige, og da lønnen i oktober 1889 ble satt ned, streiket 372 av de kvinnelige arbeiderne. De var blant de første i Norge til å ta streikevåpenet i bruk. Streiken sluttet 13. desember uten større resultat for de streikende, men for den våknende arbeiderbevegelsen ble den av betydning. Det kom nytt regelverk omkring sikkerhet på arbeidsplassene. Den bidro også sterkt til å synliggjøre streik som kampmiddel.

Storstreiken 1921

Storstreiken 1921 er en av de største kamper fagbevegelsen i Norge til da hadde ført. LO proklamerte storstreik fra 26. mai 1921. Da hadde sjøfolkene vært i streik siden 9. mai. Konflikten var omfattende og utløste åpne konfrontasjoner mellom på den ene siden arbeiderne og arbeidsgiverne og myndighetene på den andre. 125 000 arbeidere streiket – uten streikebidrag – fram til 7. juni. Da ble riksmeklingsmannen, etter krav fra LO, byttet ut og LO hevet storstreiken. Streiken varte i to uker til 10. juni, og endte med delvis nederlag for arbeiderklassen i og med at den kostet fagbevegelsen en tredjedel av medlemmene. I etterkant av storstreiken ble minst 36 arbeidere dømt til fengselsstraffer. Blant dem var Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl.

Randsfjordkonflikten

Randsfjordkonflikten var en arbeidskonflikt mellom skogeiere og skogsarbeidere i Randsfjordområdet. Den regnes som en av de hardeste og lengste av en rekke slike konflikter i mellomkrigstiden. Konfliktene hadde sitt opphav i drastisk synkende tømmerpriser fra 1920-21, som førte til at skogseierne både senket skogsarbeidernes lønn og satte fløting av tømmer ut på anbud. Fløterne, som var organisert i det nystartede Norsk Skog- og Landarbeiderforbund, motsatte seg anbudsordningen sterkt, og krevde isteden tariffavtale. Konflikten ble prinsipielt viktig fordi den ikke bare handlet om lønn, men også om organisasjons- og forhandlingsrett. Konflikten endte med at skogeiernes anbudssystem ble avskaffet i 1936, og skogsarbeiderne fikk tariffavtale. Lønnsmessig førte overenskomsten også til bedrede forhold, men det viktigste var tariffprinsippene og organisasjonsretten.

Linjegodsstreiken 1976

Linjegodsstreiken i 1976 var en arbeidskonflikt som omfattet om lag 80 ansatte ved bedriften Linjegods' terminal på Alnabru i Oslo. Bakgrunnen for aksjonen var et krav om høyere lønn. Streiken startet 23. april, og varte i nær tre uker. Konflikten ble møtt med harde mottiltak. To ganger aksjonerte politiet mot streikevaktene og flere streikende ble arrestert. Lønnsforhandlinger førte til økning på 200–600 per måned, mens de streikendes krav hadde vært 800. Streiken ble stemplet som tariffstridig og ulovlig av arbeidsgiverne, forbundet og LO. Linjegodsstreiken skapte strid innad i Transportarbeiderforbundet.

Havnearbeiderstreiken i Tromsø

Streiken startet 7. desember 2013 i Tromsø da havnearbeiderne ble tatt ut i sympatistreik. Sympatistreiken var en del av kampen Norsk Transportarbeiderforbund førte for tariffavtale på Risavika Terminal utenfor Stavanger. Striden gjaldt manglende tariffavtale for havnearbeiderne. Arbeiderne streiket for en tariffavtale som gir de organiserte laste- og lossearbeiderne enerett til arbeidet på havna. De var 14 bryggearbeidere som gikk ut i streik. Streiken varte i 1134 dager. Da den ble avblåst, var ingen av de registrerte bryggearbeiderne i arbeid i Tromsø havn. Høyesterett konkluderte i den så kalte Hollship-dommen at en ikke kan bruke streik som kampmiddel for tariffavtalene på havna. Dommen er klaget inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen av forbundet. Havnearbeidernes konflikt er av stor betydning både som symbol og som eksempel på arbeidskamp i dag.