Christopher Hornsrud var Arbeiderpartiets første statsminister. Ved valget i 1927 ble DNA det største partiet på Stortinget og fikk i oppdrag av kongen å danne regjering. Partiet aksepterte under tvil å danne en mindretallsregjering 28. januar 1928 med Hornsrud både som statsminster og finansminister.



Etter bare 18 dager ble regjeringen felt på et mistillitsforslag. Stortingsflertallet aksepterte ikke regjeringserklæringen. Den virkelige årsaken til at regjeringen ble felt var likevel Norges Banks misnøye med at den nektet å garantere for bankene under den økonomiske uroen i kjølvannet av regjeringsdannelsen.









Hornsrud er kjent som jordprogrammets far. Programmet representerte et kompromiss mellom på den ene siden sosialistisk teori og kollektivisering og på den andre siden bøndenes ønske om å eie og drive egen jord. Hornsrud var ikke prinsipielt motstander av at staten eller et kollektiv skulle eie jorden, men mente dette var lite aktuelt i Norge.



Det viktige var at alle fikk bruksrett til egen jord og fullt utbytte av arbeidet. Ingen måtte tjene på andres arbeid, og bøndene måtte derfor sikres mot "det nuværende gjælds- og rentesystems lumske utplyndring." Dette vendte han stadig tilbake til. Programmet stadfestet et praktisk syn på bøndenes stilling og åpnet døren for økt oppslutning om Arbeiderpartiet på landsbygda.



På landsmøtet 1903 ble Hornsrud valgt til Arbeiderpartiets formann, etter seks timers debatt for lukkete dører. Striden sto om valgtaktikken. Skulle Arbeiderpartiet inngå i en allianse med Venstre foran stortingsvalget eller ikke? Hornsrud var en av dem som ønsket et slikt samarbeid. Spørsmålet var ikke nytt. Det hadde vært en gjenganger på de fleste av partiets tidligere landsmøter.



Denne gangen framsto imidlertid uenigheten som et opprør fra en ny generasjon partimedlemmer mot partiveteranene, spesielt Christian Holtermann Knudsens og Carl Jeppesens dominerende posisjon i partiet. Mange ønsket en mer praktisk politikk enn partiveteranene som i større grad var preget av ideologi og idealisme samt en standhaftighet som fulgte av å ha kjempet 15 år i motvind.

Først etter århundreskiftet begynte Arbeiderpartiet endelig å bevege seg bort fra å være en sekt til å bli et parti.





Som talsmann for tilnærmingen til bøndene og et samarbeid med Venstre, ble Hornsrud kjent som en praktisk politiker uten revolusjonære eller sosialistiske holdninger. På landsmøtet i 1904 oppsummerte han selv motsetningen. Når det gjaldt taktikken var det ifølge Hornsrud to retninger: “Den ene vilde, at partiet skulde isolere sig og betragte ethvert andet parti som en kompakt reaktionær masse. Den anden retning gaar ut paa, at man skal søge samarbeide med partier, der vil være med paa at gjennemføre reformer, der er af stor betydning for arbeiderne."



For Hornsrud var "spørsmaalet om samfundets overtagelse af produktionsmidlerne ... alltid prøvestænen ogsaa mellem os socialdemokrater", slik han formulerte det i 1904. Her er fem avisartikler. Klikk på dem for å lese artiklene i PDF-format:




Hornsrud beholdt posisjonen som partiformann til 1906, da han frasa seg gjenvalg. Partiveteranene overtok igjen ledelsen med Oscar Nissen som formann og Chr. H. Knudsen som nestformann. Jeppesen ble igjen redaktør for Social-Demokraten. Etter dette deltok ikke Hornsrud lenger på noe partilandsmøte før 1927.



I 1909 flyttet han tilbake til Modum der han ble ordfører før han i 1912 ble valgt til stortingsrepresentant, 53 år gammel. Han satt på Stortinget til 1936, bortsett fra de 18 dagene i 1928 da han var statsminister.



Etter 2. verdenskrig markerte han seg med standpunkter som nå framsto som radikale. Han var motstander av alliansepolitikken og skeptisk til begge stormaktene. I 1953, 94 år gammel, var han en av initiativtakerne til avisen Orientering og skal ha vært den som fant på selve navnet.




Hornsrud holdt konsekvent fast på gamle sosialdemokratiske standpunkter i en periode hvor kald krig og materiell vekst dominerte i arbeiderbevegelsen. "Vårt samfunn har vel ikke utviklet seg noe i sosialistisk retning. Sosialisme må bygge på erobring av produksjonsmidlene. Vi har utbygget velferdsstaten, men den er ikke sosialistisk. Vi produserer fortsatt på grunnlag av lønnsomhet og profittmuligheter for de private eiere av produksjonsmidlene - ikke på grunnlag av folkets og samfunnets behov, slik det må være i et sosialistisk samfunn." sa han i et intervju i Orientering i forbindelse med sin 100-årsdag i 1959.

Christopher Hornsrud døde 12. desember 1960 i Oslo.




Les Hornsruds Stortingserklæring her (pdf)

Regjeringsdannelsen: Ivar Arne Roset, Det norske arbeiderparti og Hornsruds regjeringsdannelse i 1928, Oslo 1962 Per Maurseth, Gjennom kriser til makt. Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd 3, Oslo 1987

Jordprogrammet: Kjell Dankertsen, Arbeiderpartiets syn på jordspørsmålet fram til 1902, Hovedoppgave 1963

Mer om Hornsrud: Se Store norske leksikons artikkel her