Tenkte tankers arkiv - Manifest
Denne våren har Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) samarbeidet med OsloMets arkivvitenskapsstudium for å få i stand en avlevering fra Manifest. Manifests oppdrag er å være en tankesmie og talerør for venstresiden i Norge uavhengig av parti. Det er tre distinkte arkiver og aktører det er snakk om: Manifest analyse, som er selve tankesmien, Manifest forlag og til slutt Manifest media, som er kjent for podcaster som Mímir&Marsdal.
Studentgruppen i arbeid
Foto: Leiv Bjelland / Arbark
Oppdraget med å gjøre en kartlegging av innholdet og en bevaringsanalyse gikk til noen studenter i emnet ARK-3520 ved OsloMets arkivstudium (bachelor i arkivvitenskap). I det emnet er det meningen at studentene skal løse en praktisk case som de får fra en arbeidsgiver.
Arbark meldte inn Manifest som en case. For oss er dette en fjær i hatten: Så vidt vi vet har ikke tankesmier/tenketanker i Norge avlevert arkiv før (selv ikke Civita, som har eksistert noen år).
Selvfølgelig er jo mange debattinnlegg og bøker fra tankesmienes virksomhet bevart via Nasjonalbibliotekets nett- og bokbevaring. Men arkivmateriale, som inneholder alt fra «behind the scenes», er ikke avlevert.
For vår del er det også en gladsak å få et arkiv som står på vår egen bevaringsplan, en plan der Arbark peker ut viktige enkeltarkiv som bør sikres for ettertiden. Vi synes det er viktig å bevare Manifest av mange grunner, herunder:
- Tankesmier er det ikke så mange av i landet. Unikhet er dermed også en viktig grunn for bevaring.
- Tankesmier forsøker etter beste evne å påvirke debatten og politikken i Norge. For å få en god dekning av en del politiske saker må dermed tankesmienes arkiver bevares.
- Bevaring av Manifest-arkivet bidrar også til Norges samfunnshukommelse. Bevaring av venstresidens arkiver gjør det mulig også i framtiden å søke kunnskap om denne delen av det norske samfunnet.
Men ikke alt bevares, selv ikke i vår digitale tid med sin endeløse digitale lagringsplass. Her går det an å tenke på infobesity (for mye informasjon), veldig mye informasjon kan også ha sine negative konsekvenser. Gammel informasjon på sosiale medier kan dras opp igjen, selv om den er utdatert eller feilaktig. Våre digitale fotspor er mange og kan bli brukt mot oss. I andre kontekster kan for mye informasjon lede til beslutningsvegring. Bærekraft er også et element. IT-infrastrukturen er ikke alltid like grønn, men her kan framtidige lagringsmedier bli grønnere.1
To i studentgruppen (til høyre) i samtale med Manifests Sigurd Jorde, Manifests kontaktperson for gruppen (til venstre).
Foto: Pernille Fjoran / Arbark
Søkbarheten kan også forbedres noe når det er mindre materiale. Personvern er et annet element.
Til slutt spiller også Arbarks egne ressurser inn. Bevaring er ikke gratis.
Og det igjen fordrer en bevaringsanalyse, herunder også en ren kartlegging av Manifests materiale og dokumentproduksjon. Siden Arbark også har mange andre oppgaver, fant vi det praktisk å henvende oss til OsloMet.
Arbark er ikke den eneste som vinner på dette. Studentene får en praktisk erfaring med nettopp elektroniske privatarkiver, en nisje i seg selv. Spesialisert kunnskap, med andre ord. Noe de forhåpentligvis kan bruke senere. For OsloMet er det viktig at studentene får praktisk erfaring.
Arkivstudentene har ikke obligatorisk praksis ute hos arbeidsgivere, så ARK-3520 er viktig for å gjøre praktisk arbeid til en del av studiet. Studentene bruker i siste semester all den kunnskapen de har opparbeidet seg på en case utenfor campus, «den virkelige verden».
Leiv Bjelland, universitetslektor og emneansvarlig, understreket tydelig at ARK-3520 skal være med på å svare på det behovet studentene har meldt inn om mer praksis i studieløpet. Prosjektarbeidet skal komme oppdragsgiver til gode. Bjelland understreket også at oppdragsgiver skal tenke mer «what’s in it for them» enn på «what’s in it for the students». Kort sagt, de skal tenke mest på seg selv.
For Manifests del får de sitt arkiv bevart hos Arbark. Det betyr at deres nåtidsspor også lever videre i fremtiden. Forskere, både glade amatører og akademikere, kan dermed bruke arkivet i sin forskning. Manifests fortidige stemme gir ekko også i årene fremover.
Og slik sett mener Arbark at alle parter har fått fordeler av dette prosjektet. Arbark vil veldig gjerne melde inn nye prosjekter i fremtiden. Vi kan anbefale ARK-3520 både overfor de organisasjonene Arbark har et bevaringsansvar for, men også andre, både arkivinstitusjoner og arkivskapere.
Noter
1. Takk til Leiv Bjellands powerpointpresentasjon B/K i framtida (2024) for viktige elementer her.↩Tekst: Martin Ellingsrud.