Marius Ormestad (1874-1964)
Foto: Ukjent / Arbark
Marius Ormestad vokste opp på gården Ormestad i Våle i Vestfold. Faren fikk økonomiske problemer og måtte gå fra gården før Marius nådde konfirmasjonsalderen, og alle de seks barna måtte tidlig klare seg selv. 17 år gammelt ble han lærling i instrumentmakerfaget ved Elektrisk bureau i Kristiania (nå Oslo) og ble fagorganisert der.
På landsmøtet i 1898 ble han valgt til formann i Norsk jern- og metallarbeiderforbund, kun 24 år gammel. Under hans ledelse vokste forbundet til et av de mest betydningsfulle i Landsorganisasjonen (LO). Norges første landsomfattende tariffavtale, Verkstedsoverenskomsten, ble inngått i 1907. 1909-1911 var han sekretær i LO-ledelsen.
Etterhvert fikk han også tillitsverv i Arbeiderpartiet, og var nestformann 1903-1906. Han representerte også partiet i bystyret i Kristiania (nå Oslo).
Ideen til et Arbeiderbevegelsens arkiv kom fra Sverige. I et brev til ledelsen i LO og Arbeiderpartiet i august 1905, foreslo Ormestad å sette ned et utvalg for å vurdere et slikt arkiv også i Norge. Ormestad utgjorde komiteen sammen Arbeiderpartiets sekretær Magnus Nilssen.
Folkets hus på Nytorvet (nå: Youngstorget) var under bygging. Arkivet fikk plass i et lite kjellerlokale, og kunne åpne for publikum i februar 1909. Lokalene bestod av «et større arbeidsrum til gaten, to ildsikre hvælv og et mindre rum samt egen trappenedgang». Marius Ormestad ble i praksis arkivets første arkivar.
Ett år seinere kunne partiavisa Social-Demokraten slå fast: «Den norske arbeiderbevægelse kan nu i sandhet si, at den bygger paa historisk grundvold – dypt nedi kjelderen i Folkets hus ligger Arbeiderbevægelsens arkiv, hvor alt politisk, faglig og statistisk materiale av interesse for arbeidersaken i Norge samles og ordnes, bokføres og opbevares i ildsikre rum for nulevende og kommende slegter […] I et helt aar har nu fagorganisationens sekretær M. Ormestad dagstøt arbeidet med arkivets ordning med aldrig svigtende interesse. Arbeidet er utført paa «fyrabend» - hans løn blir udødelighet.»
Ormestad og hans støttespillere var spesielt opptatte av å ha et bibliotek og et leserom der tillitsvalgte og medlemmer kunne lese sosialistiske bøker, tidsskrifter og aviser. «Kunnskap gir styrke og makt» ble ofte brukt som slagord.
I 1911 ble Ormestad ansatt som første direktør i Kristiania Kretssykekasse (seinere Oslo Trygdekasse). Der fikk han god bruk for sine organisatoriske evner og sin erfaring med å bygge opp hjelpekasser i fagbevegelsen, og hadde stillingen helt til 1944, da han fylte 70 år. Marius Ormestad døde 28.5.1964.
120 år etter at Ormestad fikk ideen, drives Arbark fortsatt som et sameie mellom LO og Arbeiderpartiet.
Foto: Arbark
Tekst: Kjersti Åberg
Les mer:
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek gjennom 100 år (I Arbeiderhistorie 2008)
Høydepunkter i Arbarks historie: https://www.arbark.no/om_Arbark.htm
Terjesen, Einar A.: Marius Ormestad i Norsk biografisk leksikon på snl.no.
Hentet 21. juni 2024 fra https://nbl.snl.no/Marius_Ormestad
Finn Olstad: Jern og metall 100 år (Fellesforbundet 1990): Bind 1, 1891-1940