Medlemssaker – åpent, men også bak lås og slå

I Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) er det hyllemeter på hyllemeter med ja, medlemssaker. De står der oppstilt med sirlige etiketter. I økende grad kommer de også inn i digital form. Medlemssaker kan være yrkesskader som fortsatt tynger et individ mange år etterpå, men også konfliktsaker av ymse slag på arbeidsplassen. Også mobbing og trakassering finner man spor av i slike saker.

Det hele kan nok sies å være litt trist lesing. Men sporen av håp er det også, gjennom et fagforbund sitt arkiv blir dette dokumentert, og ettertidens brukere kan lese om fagforeningsmedlemmets kamp om rettferdighet og oppreisning, for eksempel gjennom domstolene. Da med sitt fagforbund bak seg, siden det er sammen man er sterke. Et enkeltindivid hadde hatt liten sjanse til å håndtere utgiftene til en kamp i rettsvesenet alene. Advokatsalærer er ikke akkurat småtteri. Det er ikke nødvendigvis bare forskere som har bruk for materialet, gamle saker kan bli brukt av advokater og jurister om igjen i rettssystemet.




Helt siden GDPR kom, er oppmerksomheten rundt personvern økt. I et rent personvernperspektiv kan man kanskje si: «Slett disse sakene». Vi i Arbark mener dette er misforstått vern, i alle fall noen saker må forventes å kunne ha verdi utover det rent umiddelbare. Konsekvenser for et enkeltindivid, spesielt i yrkesskadesaker er store, og senskader med mer kan gjøre at en må se på saken igjen. Vernet i et slikt perspektiv blir å bevare saksmappen, så dokumentasjonen kan hentes «opp igjen fra hvelvet» hvis den må brukes igjen.

Det er ingen hemmelighet at slike saker må voktes vel. De er klausulert, men forskere og andre kan få innsyn. Forskere kan få et bilde av yrkeslivet fra mer enn møteprotokoller og tariff, to andre store dokumentasjonstyper Arbark har mye av. Medlemmet saken omhandler kan få se mappen sin. Slektninger kan senere komme og få innsyn etter søknad.




Arbark er av den oppfatning at dette materialet kunne blitt brukt mer i forskning. En kunne for eksempel gjennom forskning på en enkeltbedrift se i forbundsarkiver etter medlemssaker for å se etter en eventuell «bakside av medaljen». Det kunne vært en overkommelig oppgave. Eventuelt kunne man bruke sakene til å lage mer kvantitative undersøkelser, også ved hjelp av postjournalen, registeret for ut- og inngående dokumenter/brev. En forsker kunne talt antall medlemssaker ved hjelp av dette verktøyet, men også eventuelt delt dem inn i underkategorier. I enkelte tilfeller vil også forbundets egenproduserte statistikk være tilgjengelig (utgivelse av slik anonymisert materiale er mindre problematisk enn for personsensitiv informasjon).

Ved hjelp av slik forskning kan skyggesiden av arbeidslivet løftes frem. Etter hvert vil også nyere tids materiale bli digitalt tilgjengelig. Dette åpner opp for kunstig intelligens, men også andre databaserte forskningsmetoder og verktøy. Her må selvfølgelig vi i Arbark og brukerne sammen sikre godt personvern, men vi tror det er en overkommelig oppgave. Tør våre brukere å gå inn i arbeidslivets skyggeside, bak «låsen»?



Tekst: Martin Ellingsrud.







Se også vår sak om Personopplysninger og avlevering av arkiv (https://www.arbark.no/Personopplysninger_og_avlevering_av_arkiv.htm)