Norsk sjømannsforbund 100 år

Storstreiken i 1921 –
det startet med sjøfolkene

 
1. maidemonstrasjon i Haugesund 1951
 


Etter flere år med lav arbeidsledighet og stigende priser og lønninger, slo den økonomiske krisen etter den første verdenskrig inn over Norge fra 1920. Stadig flere arbeidere mistet jobben. Arbeidsgiverforeningen gikk til tariffoppgjøret i 1921 med krav om reduksjon av arbeidernes lønn med inntil 25 prosent. Skipsrederne mente imidlertid at dette var et altfor moderat krav og valgte sin egen strategi: Overfor Matros- og fyrbøterunionen krevde de 33 prosent lønnsreduksjon fra den 1. april og adgang til ytterligere 25 prosents reduksjon etter den 1. oktober.

Redernes utspill fikk dramatiske følger. Den 9. mai gikk Matros- og fyrbøterunionen til streik. De fikk følge av havnearbeiderne som umiddelbart gikk ut i sympatistreik, og av Maskinistforbundet som gikk til streik uka etter. LO fryktet at redernes krav ville bli fulgt opp av andre arbeidsgivere og valgte å slå hardt til. Fra den 26. mai ble 120 000 LO-medlemmer tatt ut i streik, og dermed var landet kastet ut i det som til da var norgeshistoriens største arbeidskonflikt.

Konflikten varte til begynnelsen av juli, da partene aksepterte et meglingsforslag som innebar en umiddelbar lønnsreduksjon på tolv prosent og ytterligere fem prosents reduksjon fra den 1. desember. Denne løsningen kom deretter til å danne mønster for tarifforhandlingene også i andre bransjer.




Neste: "Hver tiende mann måtte dø"

Til sjøs under elendige vilkår
Sjøfolkene organiserer seg
Storstreiken i 1921 – det startet med sjøfolkene
"Hver tiende mann måtte dø"
Kamp for arbeidsplasser
Arbark markerer Sjømannsforbundets jubileum



 

 ©Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek