Nye kilder til en kjent historie
Arbark har mottatt arkivene etter Nini Haslund Gleditsch og Kristian Gleditsch!
Materialet består av korrespondanse, rapporter, upubliserte fotografier, telegrammer, foredrag, taler, manuskripter, tegninger og annet kildemateriale knyttet til den spanske borgerkrigen, internasjonalt hjelpearbeid og den norske solidariteten med den spanske republikken.
Arkivene gir innblikk i det norske solidaritetsarbeidet under den spanske borgerkrigen og kan gi nye perspektiver på de internasjonale nettverkene som vokste fram rundt den republikanske saken.
Særlig interessant er materialet etter Nini Haslund Gleditsch, som arbeidet i det republikanske Spania fra 1937 til 1939. Hun reiste rundt i Spania og oppholdt seg blant annet i Barcelona, Valencia og Alcoy, hvor hun hjalp barn, flyktninger og sivilbefolkningen.
Foto: Ukjent / Arbark
Brev fra krigen
Det er særlig brev og telegrammer Nini Haslund Gleditsch sendte hjem til foreldre, søsken, venner og ektemannen Kristian Gleditsch som er interessante. Brevene gir et levende og personlig innblikk i hverdagen under krigen. Her beskriver hun arbeidet med nødhjelp, flyktningsituasjonen, matmangel og de mange utfordringene helsearbeiderne stod overfor. Samtidig forteller hun om møtene med menneskene hun traff og samarbeidet med, og om inntrykkene krigen gjorde på henne.Foto: Ukjent / Arbark
Brevene viser hvordan hun organiserte utdeling av pakker til flyktninger på sykehus og i militærleirer, og hvordan hun deltok i evakueringer og samarbeidet tett med republikanske myndigheter og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Gjennom brevene følger vi ikke bare en hjelpearbeiders arbeidsdag, men også hennes refleksjoner over krigen, solidariteten og menneskene hun møtte.
Foto: Ukjent / Arbeiderbladet / Arbark
Internasjonale nettverk og solidaritet
Arkivet viser hvordan hjelpearbeidet i Spania var en del av et omfattende internasjonalt nettverk. I korrespondansen omtaler Nini Haslund Gleditsch møter med det norske og svenske personalet ved sykehuset i Alcoy, journalister, fotografer, flyktningearbeidere og representanter for internasjonale hjelpeorganisasjoner. Blant personene som nevnes finner vi den amerikanske sykepleieren Constance Kyle som var representant for den amerikanske hjelpekomiteen, en tysk emigrant som var omtalt som «Reventlow», den svenske konsul i Valencia og Regina Lago, som ledet republikanske barnehjem og som Nini møtte under en internasjonal konferanse i Paris.Foto: Ukjent / Arbark
Brevene viser også hvordan informasjon, erfaringer og politiske ideer sirkulerte på tvers av landegrenser.
Kristian Gleditsch sendte aviser, artikler og annet materiale til Nini Haslund Gleditsch som var brukt i et illustrert sosialistisk tidsskrift. Det var særlig stor interesse for norske sosialpolitiske ordninger, Arbeiderpartiet, arbeiderungdommens organisasjoner og ungdomsarbeid. For Nini var det en spesiell opplevelse å se norske forhold omtalt i spanske republikanske tidskifter, ofte ledsaget av fotografier og illustrasjoner. Materialet gir et i innblikk i hvordan den norske venstresiden ble oppfattet i de spanske sosialistiske miljøer under borgerkrigen.
Konferanser, rapporter og internasjonalt samarbeid
Materialet inneholder også rapporter fra Ninis deltakelse på internasjonale konferanser og hjelpekongresser. I januar 1937 deltok hun på en internasjonal hjelpekongress for Spania i Paris. Her møtte hun representanter fra en rekke land og knyttet kontakter med internasjonale solidaritetsaktivister, blant annet den nederlandske forfatteren og antifascisten Jef Last.Kvinnen kledd i svart med hvite prikker er Sonja Branting-Westerståhl, svensk journalist og jurist.
Foto: Ukjent / Arbark
Rapportene ble sendt til organisasjonenes sentraler i Paris, hvor de ble oversatt og formidlet videre til ulike land. Materialet viser hvor tett samarbeidet mellom de internasjonale hjelpeorganisasjonene og republikanske myndigheter var.
Arkivet gir derfor et sjeldent innblikk i hvordan internasjonal solidaritet fungerte i praksis under borgerkrigen.
Norske forbindelser i Spania
Korrespondansen inneholder også spor etter nordmenn som besøkte det republikanske Spania. Blant dem finner vi Karl Evang og Finn Moe, som senere skulle få viktige roller i norsk offentlighet, men også forretningsmann Wilhelm Holst, og den unge Asbjørn Sunde som Nini traff i Valencia.I brevene nevner Nini dessuten besøk ved kontorene til De internasjonale brigadene, hvor hun fikk innblikk i organiseringen av hjelpearbeidet og innsamlingsvirksomheten til støtte for republikken.
Slik bidrar materialet til å dokumentere forbindelsene mellom norske støttespillere og de internasjonale nettverkene som engasjerte seg for republikken.
Foto: Ukjent / Arbark
Kvinner, krig og minner
Arkivet gir også et interessant innblikk i kvinnenes rolle under borgerkrigen. I korrespondansen og de senere erindringene skriver Nini om kvinnelige journalister hun stiftet bekjentskap med. Blant dem finner vi Gerda Grepp og Lise Lindbæk, som var Norges første kvinnelige krigskorrespondenter. Under oppholdet i Valencia diskuterte Nini og Lise Lindbæk hvordan de kunne hjelpe de skandinaviske frivillige soldatene, som ofte manglet bøker, aviser og tobakk. Nini var klar over at slik støtte var illegal og måtte godkjennes av Hjelpekomiteen for Spania, men mente samtidig at de frivillige likevel fortjente hjelp.Foto: Ukjent / Arbark
Det finnes også brev fra spanske venner som mange år senere kontaktet henne og mintes opplevelsene de hadde delt under krigen. Disse brevene vitner om sterke personlige bånd og om en solidaritet som varte livet ut.
Et gjennomgående tema i materialet er Ninis varme engasjement for det spanske folket og hennes forsøk på å bevare minnene om en konflikt som gradvis fikk mindre plass i offentligheten.
Hvem er Walter?
I brevene fra den spanske borgerkrigen som finnes i arkivet etter Nini Haslund Gleditsch, nevnes en person ved navn Walter. Han besøkte flere ganger Nini og hennes krets i Spania, blant annet for å samle inn penger til arbeidet de var engasjert i. Samtidig forteller brevene at han tok en rekke fotografier, noe som tyder på at han også dokumenterte virksomheten og menneskene han møtte.Men hvem var Walter? Brevene gir ikke et entydig svar, men mye tyder på at «Walter» var et dekknavn. Bruken av pseudonymer var ikke uvanlig under den spanske borgerkrigen, særlig blant internasjonale aktivister og andre som av politiske eller sikkerhetsmessige grunner ønsket å skjule sin identitet. Selv om brevene ikke avslører hvem Walter var, antyder omtalen at han kunne ha hatt en koordinerende rolle i de internasjonale hjelpe- og solidaritetsnettverkene som støttet den spanske republikken. Som innsamler og kontaktperson ser han ut til å ha fungert som et viktig bindeledd mellom ulike miljøer og aktører.
Foreløpig forblir han likevel en gåtefull skikkelse i arkivet, og et av de flere navnene som inviterer til videre forskning om det internasjonale samarbeidet under den spanske borgerkrigen. De få sporene etter ham minner om hvor omfattende de internasjonale kontaktene rundt den spanske borgerkrigen var, og om flere historier som fortsatt venter på å bli skrevet. Kanskje vil framtidige undersøkelser av arkivmaterialet bringe oss nærmere svaret på hvem som skjulte seg bak navnet Walter.
Fotografier, taler og personlige fortellinger
Arkivet inneholder også en omfattende samling av upubliserte fotografier fra Spania.
Dolores Ibarruri (1895–1989), også kjent under sitt navn La Pasionaria (spansk for «lidenskapelig blomst»), var en kvinnelig republikanerleder under den spanske borgerkrigen.Tekst fra postkort: Spania.
Foto: Ukjent / Arbark
Bildene viser både kjente og ukjente personer fra borgerkrigens år. Blant fotografiene finnes motiver av hjelpearbeidere, barn, flyktninger og noen sentrale aktører i den republikanske bevegelsen. Enkelte fotografier og brev forestiller også den kvinnelige republikanerlederen Dolores Ibárruri, som var bedre kjent som La Pasionaria.
Materialet omfatter dessuten foredrag, taler og manuskripter der Nini Haslund Gleditsch i etterkrigstiden reflekterte over den spanske borgerkrigen og dens plass i historien. I flere av tekstene stiller hun spørsmål ved hvorfor krigen etter hvert fikk en så beskjeden plass i offentligheten, til tross for den enorme betydningen den hadde for en hel generasjon.
Arkivet etter Kristian Gleditsch kompletterer dette bildet. Her finnes blant annet telegrammer sendt mellom ekteparet mens Nini oppholdt seg i Valencia, samt dokumentasjon av hans arbeid i Den norske hjelpekomité for Spania.
Arkiver for vår egen tid
90 år etter utbruddet av den spanske borgerkrigen gir arkivet etter Nini Haslund Gleditsch og Kristian Gleditsch nye muligheter til å utforske norsk og internasjonal solidaritet, humanitært arbeid og politisk engasjement.Gjennom personlige brev, rapporter, fotografier og erindringer kan vi følge historien om en norsk kvinne som opplevde krigen på nært hold, men også historien om de internasjonale kontaktene og samarbeidsnettverkene som vokste fram rundt den spanske republikken.
Kilder i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek:
Nettutstillinger:
Den spanske borgerkrig (med kildeliste)https://www.arbark.no/Utstilling/Spania/Spania02.htm
Nini Haslund Gleditsch og hennes livslange kamp mot fascisme og nazisme
https://www.arbark.no/Utstilling/Nini_Haslund_Gleditsch/Nini_Haslund_Gleditsch.htm
Arkiver hos Arbark
ARK-3541 Gleditch, Nini Haslund
https://www.arkivportalen.no/entity/eca9b9ec-c5f9-4c1d-b65b-48adf74df0fd?ins=AAB
ARK- 3542 Gleditsch, Kristian
https://www.arkivportalen.no/entity/25907ef2-c1fd-461a-9193-a7b1126b590e?ins=AAB
Litteratur:
Dahl, Hans Fredrik; Bernt Hagtvet og Rolf Werenskjold. (2019). Ekko fra Spania. Den spanske borgerkrigen i norsk offentlighet. Dreyers Forlag, Oslo.
Gleditch, Kristian og Nini Haslund. (1938)
Norges hjelp til Spania.
Utgitt av Den norske hjelpekomité for Spania.
Lannon, F. (1991). Women and Images of Women in the Spanish Civil War. Transactions of the Royal Historical Society p. 213 – 228.
Labbato, M. (2021). The Nomad Selves: The American Women of The Spanish Civil War and Exile, Dissertation, Florida International University.
Moen, Jo Stein. (2011).
Aktivisme og avmakt - Norsk fagbevegelse og den spanske borgerkrigen.
Artikkel i Arbeiderhistorie 2011.
Rønning, O.M. (2010). Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske Parti 1926 – 1949. Doktoravhandling i historie. Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo.