Ragna Hagen (1891-1966)


Ragna Hagen ble født i Oslo (daværende Kristiania) i 1891. Etter middelskole og merkantil utdanning fikk hun i 1913, 22 år gammel, jobb som stenograf ved Socialdemokratisk pressekontor (seinere Arbeidernes pressekontor). Blant oppgavene var kontakten med de lokale arbeiderpresseavisene, som hun ringte til og leste opp nyhetene for. I 1934 fikk hun jobb som journalist i Arbeiderbladet.

Placeholder image
Ragna Hagen 1934.
Foto: Arbeidernes pressekontor / Arbark


I Ragna Hagens arkiv hos Arbark ligger pressekortet hennes fra Kristiania journalistklubb, fra 1917.
Foto: Arbark

Sommeren 1911 møtte hun forfatteren Johan Falkberget, kanskje tilfeldig, i Roma, der han var på stipendreise. De utviklet et livsvarig vennskap. Hun var en kjær gjest hos ham og familen både på Grorud i Oslo og seinere på Røros. Datteren Aasta Falkberget beskriver Ragna Hagen i sine erindringer: «Hun var nemlig fryktelig fin da hun ankom, iført blå skreddersydd drakt, slør, høyhælte sko, hvitrev, hansker, perlekjede og dyrbare ringer.»

Ragna Hagen leste grundig korrektur på artiklene Johan Falkberget skrev for Lørdagskvelden i Arbeiderbladet og passet på at han fikk betalt. Enkelte hevder at Falkbergets romanfigur Ann Magritt har noen av Ragna Hagens karaktertrekk; viljesterk, kompromissløs og alltid på de svakestes parti. Da Ragna Hagen ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1960, var det han som var forslagsstiller. Hun på sin side sørget for at alle brevene han hadde skrevet til henne ble levert til Universitetsbiblioteket i Oslo (nå Nasjonalbiblioteket).




Da hun begynte som journalist i Arbeiderbladet i 1934 fikk hun ansvar for de såkalte sosialsakene. Hele karrieren skrev hun om samfunnets svakeste; innsatte i fengsler, barn og ungdom på barnehjem og spesialskoler, funksjonshemmede, prostituerte, rusavhengige og syke. I Arbeiderbladets rikholdige klipparkiv hos Arbark er journalistenes artikler sirlig og fortløpende ført på små kartotekkort, fra rett etter krigen og opp til 2000-tallet. Ragna Hagens mange kort viser mengder av saker om barnehjem som Waisenhuset og Toftes gave, og fengselet på Bredtveit, der de landssvikdømte kvinnene sonet etter krigen. I tillegg drev hun nærmest sosialkontor i Arbeiderbladets redaksjon, der hun stadig fikk besøk av folk som trengte hjelp. I arkivet hennes ligger kvitteringer for gaver hun har gitt til sykehuset Prinds Christian Augusts Minde; sko, klær osv. Hun hadde også tillitsverv i Fattigstyret og annen sosialomsorg i Oslo kommune.

Placeholder image
De sosialistiske deltakerne på det første norske pressekurset ved Universitetet i Oslo, 1917. 1. rekke (f. v.): Anton Jensen, Dagny Bjørnaraa, P. Moe-Johansen, Ragna Hagen, Eivind Reiersen. 2. rekke: Peder Kaasmoli, Ingvald Jakobsen, Edvard Jørstad, Bjarne Jullum, Aksel Zachariassen, Ernst Løvaas. 3. rekke: hr. Fosse, Rebekka Fosse, Ole Øisang, Manda Reiersen og Fridthjov Bergmann.
Foto: Eyolfsson / Arbark



Allerede som nyansatt i 1934 hadde hun en stor forsidesak om Bastøy guttehjem. Behandlingen av barna var en hjertesak for Ragna Hagen. Betegnende nok var også hennes siste sak på trykk i avisa i 1964 om Bastøy. Ragna Hagen argumenterte sterkt for å avskaffe den fysiske straffen som ofte ble brukt mot barn og ungdom i institusjoner. Hun forsvarte også barnehjemsbarna fra talerstolen på Landskvinnekonferansen i 1936 og i artikler i bladet Arbeiderkvinnen.



Lørdagskvelden/Arbeiderbladet 22.september 1934.
Klikk her for å lese saken som pdf-dokument
Foto: Arbark



Hva er det hun skjenker i sjefens kaffekopp, mon tro? Statsminister Johan Nygaardsvold og sekretær Ragna Hagen, trolig i London under krigen.
Foto: Ukjent / Arbarks albumsamling

Ved krigsutbruddet 9. april 1940 fulgte Ragna Hagen og flere andre journalister Kongen og Regjeringen på flukten nordover og videre til England. Statsminister Johan Nygaardsvold trengte en personlig sekretær, og slik gikk det til at Ragna Hagen ble værende i London under hele krigen. Takket være hennes bevarte album fra krigen finnes det en rekke fotografier av de norske eksilstatsrådene og deres familiemedlemmer, ofte i uformelle sammenhenger utendørs. Tilbake i Norge i 1945 fortsatte hun som journallist i Arbeiderbladet. Fra 1954 redigerte hun i tillegg Revmatikerforbundet sitt fagblad. I 1960 gikk hun av med pensjon.



Ragna Hagen på sitt kontor i Arbeiderbladet 1954.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark



Einar Gerhardsen overrakte Kongens fortjenstmedalje i gull til Ragna Hagen i 1960. (Arbeiderbladet 4. juni 1960).
Foto: Arbark








Tekst: Kjersti Åberg.


---


Litteratur:


Bjørnsen, Bjørn:
Har du frihet og sommersol kjær?
Arbeiderbladet 100 år, bind 2 (Tiden 1986)

Falkberget, Aasta:
I Trondalen og på Ratvolden
(Aschehoug 1984)

Kvaale, Reidun:
Kvinner i norsk presse gjennom 150 år
(Gyldendal 1986)

Pressefolk: biografiske opplysninger om medlemmer av Norsk presseforbund 1950
(Norsk presseforbund 1950)

Protokoll fra Landskvinnekonferansen 1936
(Arbeidernes aktietrykkeri 1937)

Zachariassen, Aksel:
Ragna Hagen (Nekrolog i Arbeiderkvinnen nr. 4 1967)

Zachariassen, Aksel:
Spennende år: fra krig til krig med ord og penn
(Tiden 1978)





Arkiv: (katalog på Arkivportalen)


ARK- 1170 Hagen, Ragna












Publisert 02.06.2022