Sporene etter Reidar Aulie i Folkets Hus

I kontorlokalene til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek henger det to grafiske trykk av Reidar Aulie. Motivene viser folkemasser og røde flagg, de utstråler en tro på at man kan ha påvirkningskraft gjennom aktive handlinger og samhold. Det ene trykket er et litografi og utsnitt av maleriet «Tendens». Det andre trykket viser arbeiderbevegelsens historie og er det samme motivet som ble laget som frescomaleri i Oslo Rådhus i 1950.

Aulies tilknytning til arbeiderbevegelsen var sentral gjennom hele hans karriere. Han var også fast kunstanmelder og kulturskribent i Arbeiderbladet under redaktøren Martin Tranmæl fra 1937–1940 og 1945-1946.

Vi kan lese i Reidar Aulies tekster og kunstanmeldelser i Arbeiderbladet at han var en moderne mann hva angikk kjønn og kvinners posisjon i samfunnet. Vi kan anta at han syntes det å male Helga Karlsens portrett var en oppgave han var glad for, og at det passet hans verdier å løfte frem kvinners tilstedeværelse i politikken.

Dette skriver Reidar Aulie i et brev til sin tante Matilde Valstad i 1945:

Kjære tante Tilla. Takk for ditt elskelige brev. Jeg lengter efter dig. Du er uhemmet av alle tider. Du er en av de klokeste jeg har møtt og jeg beundrer deg. Onkel fortalte at du hadde gått fredsmarsjen. Jeg kjenner dig og vet at du har gått fredsmarsjen hele ditt liv. Og det er først og fremst med din åndelige vitalitet du går den marsjen. Enda jeg vet hvorledes du og onkel sliter året rundt med den herlige hagen deres som er et rikt dikt. Vår hage er et villniss. Og allikevel har den og hønene, malingen og det illegale arbeidet slukt all vår tid så vi hadde vår første ferie på fem år nå i sommer, enda Kari har lettet mig for alt det arbeidet hun kunne. Og det har været meget. Kvinner er jo slik. Jeg tror på kvinnene. Jeg vil ha dere i storting og regjering. Det har jeg lært av mor og dig og Kari.

Tilla (Matilde) Valstad bodde i Asker, og husene og den omtalte hagen er det som nå heter «Asker Museum», som igjen er en del av MIA, Museene i Akershus. Dette brevet er fra deres samling.

I Folkets Hus i 10. etasje finner vi LOs sekretariatsal. Der henger bildene «1. mai» (til høyre) fra 1939, kjøpt inn fra Høstutstillingen samme år, og maleriet «Oppmarsj» fra 1960 til venstre i salen som skulle supplere 1. mai-bildet.

Maleriet «1. mai» ble først vist på Kunstnernes hus i 1939 da Reidar Aulie åpnet en separatutstilling, og det var fra den utstillingen at bildet ble kjøpt inn til Folkets Hus. Her er 1. mai-motivet mer som en folkefest og det ser nesten ut som en glad 17. mai-feiring, selv om flaggene er røde. Motivet er også flatere og mer oppsummerende enn tidligere, som betrakter kan man lene seg tilbake og studere alle detaljene. Det oppfordres ikke på samme måte som «Tendens» fra 1931 til å gå ut i gatene og kjempe. Politisk agitasjon og kamprop virker unødvendig denne 1. mai- dagen, og man kan undre seg om arbeidernes kamper har en liten pause i feiringen?

Dette trykket var med på vandreutstillingen på KIS, Kunst i Skolen i 1963. Denne utstillingen ble vist på 700 skoler i hele Norge. Motivet viser tre mennesker som ser ut som barn med veldig fargerikt tøy. De er ute i naturen og ser på grågås som flyr og lager en sidelengs V-formasjon på himmelen, det er tidlig vår og det er noen store knopper på trærne i forgrunnen. Dette er et fargerikt og barnlig motiv, det er mulig det er laget spesielt til skoleturneene det skulle ut på. Dette står nå lagret i magasin sammen med andre bilder fra samlingen til Folkets Hus og man kan lure på om noen vet at de finnes. Men da vi tok en telefon til Kunst i Skolen for å spørre om de hadde noe mer informasjon om bildet viste det seg at de holdt på med arkivopptelling og de lette etter dette bildet. De ble glade for at det fantes et eksemplar de kunne komme å se på. Så selv om det er gjemt, så er det heldigvis ikke glemt.

Arbeiderbevegelsens bibliotek har også mange spor av Reidar Aulies illustrasjoner og tekster i vårt magasin. Det er bare å kontakte oss hvis du vil se eller lese mer.