Sirene skulle være et alternativ til ukebladene som allerede fantes, det skulle være for kvinner og menn, helt uten motereportasjer, oppskrifter eller annonser. Ideen til Sirene sprang ut av den internasjonale kvinnebevegelsen og miljøet rundt nyfeministene, men det var et uavhengig tidsskrift, det regnet seg aldri som noe talerør for noen bestemte deler av feministbevegelsen. Sirene skulle være et tidsskrift for vanlige kvinner og menn.

Norges første feministiske tidsskrift 1973-1983

De kalte seg Sirene - Tidssignal for kvinner og menn.

Redaksjonen bestod først av journalist Gøril Strømholm, journalist Bitten Modal, forfatter Bjørg Vik, journalist Astrid Brekken, illustratør og kunstner Kari Rolfsen, grafisk designer Sissel Biong. Året etter kom IdaLou Larsen til, kunstner Mai Bente Bonnevie og lege Ragnhild Halvorsen og senere journalist Inger Anne Olsen og forfatter Gerd Korbøl.

Redaksjonen hadde flat struktur og ambulerende redaktør, alle hadde lik lønn og alle kunne komme med forslag til saker. De ønsket å ruske opp i patriarkatet og få kjønnsrollene opp i lyset. Mange kvinner abonnerte på bladet i skjul og gjemte det for sine ektemenn.







Det første prøvetrykket ble utgitt på Cappelen Damm 31. august 1973. Bjørg Vik var allerede en bestselgende forfatter på forlaget og de fikk ja da hun var med på å starte dette. Det var ikke mange som trodde at de skulle lykkes, og forlagsredaktøren skulle spise hatten sin hvis det ble solgt i 5000 eksemplarer. De solgte 35 000!

De startet det hele med deres motto, det provoserende slagordet - "Vi er klar over at ikke alle kvinner føler seg undertrykt, men vi vet at de er det før de har en drøm, en visjon om noe bedre". «Den undertrykte» Liv Ullmann prydet forsiden på den første utgivelsen.

Forfatteren Sissel Lange-Nielsen skriver i Aftenposten 11. september 1973 at hun sammenligner Sirene med det første kvinnebladet «URD» som ble utgitt fra 1897-1958. Der URD var ufiks var Sirene stilig, med god design og layout. URD gikk kanskje til angrep på menn, det gjorde ikke Sirene.

Sirene tok tak i viktige saker som undertrykking og de gikk hardt ut mot husmødrenes lite bærekraftige posisjon og heldøgns jobb som gjorde kvinnen fullstendig avhengig av mannen siden de heller ikke eide sin egen bolig. De diskuterte også ekteskapet som samlivsform og dobbeltsengen som møbel. De skrev om abort og navnga leger som ikke ville hjelpe. De hadde også den faste spalten «Det besværlige underliv» hvor kvinner (og menn) sitt underliv og helse ble tatt på alvor.

De tok også opp skillet mellom erotikk og porno, noe som ikke var populært blant radikale feminister.

Layout og design

Bladet var opptatt av å ha et spennende layout og design. Sissel Biong stod for dette som formgiver, og hun kunne etter hvert si opp jobben sin i Ernst G. Mortensen forlag hvor hun var layoutansvarlig og jobbe heltid i Sirene. Hun var veldig opptatt av forholdet mellom foto og tekst, montasjer og collage. Hun var inspirert av det vest-tyske bladet Twen og hvordan store bilder var ledende i designen.

Sissel Biong ble vervet til bladet av hennes venninne Kari Rolfsen som var tegner, grafiker, maler og billedhugger. Rolfsen var en del av redaksjonen og i bladet Sirene illustrerte hun og skapte tegneserien Jensen, som hun fikk pris for av Norsk Tegnerforbund.

Senere fikk de også en vignett av Per Kleiva med ordet KOM. Dette ble brukt i flere av magasinene og solgte godt som grafisk blad til inntekt for tidsskriftet. Per Kleiva var da en del av den kjente politiske grafikkgruppa GRAS.

Eget forlag

Etter hvert synes ikke redaksjonen at de skulle bli «forsørget» av Cappelen Damm og de startet derfor sitt eget forlag i 1975. I tillegg til selve bladet laget de plakater, noen julekort, og de ga ut små bøker som Kari Rolfsen tegnet.

I 1983 ble bladet nedlagt fordi disse kvinnesakene hadde spredd seg utover og var mere «mainstream» i de fleste ulike medier og politiske diskusjoner. Det var ikke lenger «bare feminister» som skjønte at dette måtte tas tak i. Sirene hadde satt sine saker på dagsordenen.








Bladet kan lånes og leses på Arbarks lesesal, og alle utgavene er digitaliserte av Nasjonalbiblioteket.







Tekst: Pernille Elida Fjoran.

Kilder

ARK-2146 Sirene (arkiv)
Sirenes arkiv oppbevares hos Arbark. Oversikt over innholdet finner du via Arkivportalen.

Strømholm, Gøril:
Bladet Sirene : Norges første feministblad for vanlige kvinner og menn (1973-1983), (Giutbok.no AS 2023)

Klassekampen: intervju med Gøril Strømholm 8.mars 2023.

Sirene Tidsskriftet er tilgjengelig gjennom Nasjonalbiblioteket.
https://www.nb.no/search?q=sirene&mediatype=tidsskrift&sort=dateasc&seriestitle=Sirene

Grafill: Kvinner i norsk grafisk designs historie: Sissel Biong
https://www.grafill.no/magasin/kvinner-i-norsk-grafisk-designs-historie-sissel-biong

Design Facts: No. 92 - Twen magazine
https://www.designfacts.org/designfacts/fact-92