AKP (m-l) - 50 år siden etableringen

Stiftelsesmøtet 18. februar 1973. Fra venstre: Synne Holan fra Tromsø, partiformann Sigurd Allern og medlem av sentralkomitéen, Kjell Pettersen fra Sauda.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Utopien om et kommunistisk idealsamfunn ledet flere unge til de marxist-leninistiske bevegelsene på 1970-tallet. Partiet hadde innflytelse i forskjellige studentorganer, gjennom sin avis Klassekampen og gjennom sin kamp mot Arbeiderpartiet og LOs faglige politikk på arbeidsplassene.

Maoistene fikk allerede i 1960-årene kontroll over solidaritetsarbeidet for Vietnam. Senere spilte AKP(m-l) en viktig rolle i støtteorganisasjonene for Palestina, Chile og Afghanistan. Også i den radikale kvinnebevegelsen hadde AKP stor innflytelse. Kvinnefronten var i praksis ledet av partiet.

I startfasen var helsearbeiderne som sykepleiere, leger og fysioterapeuter den største yrkesgruppa i AKP (m-l). Kitty Strand og Gro Hagemann spilte en sentral rolle i utviklingen av den radikale kvinnebevegelsen. De hadde mest innflytelse på utviklingen av bevegelsens kvinnepolitikk. Partiet engasjerte seg i sakene for selvbestemt abort og mot pornografi og prostitusjon, kamp mot høyreekstremisme og i fagforeningsarbeid.

AKP (m-l) og Faglig 1. mai-front preget togene i mange år og var kjent for sine spektakulære demonstrasjonstog med stor oppslutning, som i Oslo i 1974. Parole: Lettere arbeid og lengre pause for gravide kvinner!
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

9. oktober 1975 overtok Pål Steigan (til høyre) som formann etter Sigurd Allern (til venstre). Steigan ledet partiet i nesten ti år, frem til 1984.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

AKP (m-l) var sentral i mange faglige kamper. Linjegodsstreiken 1976: I april 1976 gikk transportarbeiderklubben ved Alnabruterminalen til streik. Transportarbeiderforbundet slo fast at konflikten var tariffstridig, og både forbundet og Osloforeningen oppfordret de streikende til å gjenoppta arbeidet. I pressen ble det dessuten lagt vekt på at flere av streikelederne var AKP’ere, og at konflikten i realiteten var initiert av AKP (m-l).

På bildet ser vi streikevaktene bli fjernet av politiet, blant dem Per Østvold som seinere ble leder av Transportarbeiderforbundet.
Foto: Stein Marienborg / Arbeiderbladet / Arbark

AKP (m-l) var i opposisjon til LO og Arbeiderpartiets linje i fagbevegelsen. Her er AKP (m-l)s representanter fra Jern og metallarbeiderforbundet i diskusjon med Einar Gerhardsen på LO­kongressen 1977. Fra venstre: Harald Minken, Pål Steigan, Brynjulf Mugaas, Einar Gerhardsen og Marit Engh. I bakgrunnen Klassekampens daværende redaktør Finn Sjue.
Foto: Sølve Harm / Arbark

Ideologisk orienterte partiet seg mot Kina og Albania, med skarp front mot Sovjetunionen. AKP (m-l) så på det kinesiske, og fram til 1976 også det albanske kommunistpartiet, som bærerne av den ekte kommunismen. Sovjetunionens kommunistiske parti ble vurdert som ikke-kommunistisk (revisjonistisk). Den post-stalinistiske Sovjetunionen var hovedfienden. AKP (m-l) ble i økende grad kritisk til utviklingen i Kina utover 1980-tallet, og partiet brøt forbindelsene med Kinas kommunistparti. På 1980-tallet utviklet AKP (m-l) en kvinnepolitikk som fikk fram at flertallet i arbeiderklassen er kvinner, og de jobbet for innføring av sekstimersdagen og likelønn.

Utover i 1980-årene fikk m-l-bevegelsen mindre oppslutning, og AKP (m-l) mistet innflytelse. I 1987 ble det vedtatt at AKPs valgorganisasjon, Rød Valgallianse, i mindre grad skulle detaljstyres av AKP (m-l).

AKP (m-l) og andre deler av bevegelsen har gitt ut flere hundre hefter og bøker. På 1970- og 1980-tallet ga AKP (m-l) ut den engelskspråklige avisa Class Struggle med ujevne mellomrom.

AKPs landsmøte i mars 2007 vedtok å gå sammen med Rød Valgallianse og Rød ungdom i det nye partiet Rødt. AKPs siste leder, Ingrid Baltzersen, ble også nestleder i det nye partiet. Den formelle nedleggelsen av AKP ble enstemmig vedtatt på landsmøtet 21. april 2007.

AKP utga også gratisavisen akp.no som ble videreført som Rødt nytt.

Litteratur: