"Streif i magasinet"



UNDER FANENE MODIG OG TETT …


Der – innerst i kroken, nederst i kjeller’n, øverste hylle, reol 57 – finner jeg notene til en gammel sang. De ligger nedstøvet bak en gråblå arkivboks plassert en gang for år siden. Av en glemsom arkivar, må vi tro. Lysstoffrørene gir fra seg et sukk og det blir skummelt mørkt i magasinet. Men så er det bare å vifte med en hånd og følerne fanger opp bevegelsen og så strømmer lyset ned fra taket. Fiffig det der, altså. Og jeg tar notene med og finner heisen opp.


Faneoppmarsj i Trondheim på 1. mai 1910.
Foto: Ukjent / Arbark


Det er Kåre som har tipset meg om disse notene. Kåre er ingen glemsom arkivar som lar ting ligge og slenge uregistrert. Han har hukommelse som en elefant og mener bestemt han en gang i tidenes morgen kom over disse notene da han jaktet noe annet. Men han rakk aldri annet enn å bare observere funnet den gang. Likevel greier han å huske detaljert tilbake. Så takk skal du ha.

Jeg setter meg bak en lukket dør og blåser støv av et lurvete noteblad. To fjerdedels takt og a-moll. Utenfor disse vinduene jeg av og til løfter blikket mot står en vår og lurer på om den skal fylle gatene med varme vinder. Det synes jeg absolutt den skal. Det nærmer seg tross alt 1.mai – og da skal vi fylle gatene. Med sang og lette trinn under faner og malte plakater som maner til samhold og solidaritet. Kan være greit med levelig temperatur da.

Sang og 1.mai. Ja!!! Så da sitter jeg her og skal lære meg Første Maidagssang – et stykke poesi av Nils Collet Vogt med melodi av fiolinisten Per Reidarson. Og melodien fant jeg nettopp i arkivet. Både melodi og ord. Og jeg tenker, mens gode fugler flyr forbi, at: JIPPI – for arkivene!!! Som tar vare på og gjemmer for ettertiden vår kulturarv. Så vet vi hvor vi kommer fra. Blant annet. Og kanskje hvor vi skal.


Forsiden av Social-Demokraten 1. mai 1894, med Første maidagssang til venstre på siden.
Foto: Arbark


Den er vår, denne jord, den er vår, / og vi tok den i eie og arv …
Slik åpner Nils Collet Vogt denne arbeidersangen han skrev i forbindelse med «Social-Demokraten»s 10-års jubileum i 1894. Det var vi, som ble stebarn på jord, / skjønt vi skjøttet dens tarv i vår sved…. I dag kjenner kanskje ikke så altfor mange til navnet Nils Collet Vogt, men i sin samtid var han en betydelig figur innen norsk lyrikk og en sentral aktør i det norske forfattermiljøet. Født i 1864 og død i 1937. Et liv i poesiens tjeneste. Og som i sin ungdom vanket i Kristiania Arbeidersamfund, men som slettes ikke kom fra noen radikal, enn si revolusjonær, omgivelse. Født inn i en familie som tilhørte den konservative embetsmannsstanden. Imidlertid gjør han opprør mot egen bakgrunn og befester sine verdier i et radikalt miljø. Hans diktning bærer i sin første fase preg av å være i opposisjon mot det borgerlige samfunn og dets fordommer og konvensjoner. Han sympatiserer med arbeiderbevegelsen mot borgerskapets pengemakt og utbytting av arbeideren. Men han blir aldri noen politisk skolert marxist og viser heller ikke til sosialistisk ideologi i sine dikt. Litteraturhistorien vil gjerne oppsummere/»redusere» Nils Collet Vogts forfatterskap som en «overgangsgjerning» mellom 1880-årenes realisme og 1890-årenes nyromantikk. Likevel formidler han – og det gjennom hele sitt forfatterskap – en stemning av å være i kamp mot en verden full av undertrykkelse og urettferdighet.

Melodien til Første Maidagssang er som nevnt komponert av Per Reidarson – en omstridt fiolinist, komponist og musikkjournalist . Han var i en periode (1917-19) sjefdirigent for Stavanger Orkesterforening, men måtte forlate sitt arbeide grunnet dyp ideologisk konflikt med de øvrige musikantene der. Også som musikkjournalist havnet han i bråk og en episode endte sågar med nedslagning av Dagblad-journalisten Paul Gjesdahl og påfølgende rettssak. Under andre verdenskrig ble Reidarson medlem av Nasjonal Samling og var en viktig bidragsyter til utforming av et «kulturpolitisk» program for NS. Blant annet som musikkritiker i Fritt Folk. Og han er også oppført som komponist til en rekke sanger trykket i NS Sangbok. Så er det kanskje et paradoks at nettopp han skrev melodien til Vogts Første Maidagssang – en arbeidersang svært populær innen arbeiderbevegelsens sangtradisjon. Både før, under og etter krigen. Og det er en vakker melodi – det skal han ha – selv om den kanskje ikke egner seg så godt til allsang. Som om det skulle være et kriterium som borger for kvalitet. Ha!


1. mai 1924 på Dæhlenenga stadion – kanskje de synger Første maidagssang?
Foto: Ukjent / Arbark


Nok en gang har arkivene vist seg å være en utømmelig kilde for kunnskap og berikelse. En Zareptas krukke der det ramler ut vellagret informasjon til bruk for gud og hvermann. Etter timer bak persienner og lunkne kaffekopper kan jeg ta min nystemte fatt og synge:


La dem trampe hver vilje i glød,
la dem reise hver evne til strid,
la dem mette sitt liv av vår nød,
for der kommer, der kommer en tid!





Tekst: Trond Henriksen







Se også vår nettutstilling om 1. mai








Publisert 15.01.2021, første gang 29.04.2019.