Portrett av en høvding som gammel mann

- Koht er først og fremst kjent som utenriksminister i Johan Nygaardsvolds arbeiderregjering fra 1935 til høsten 1940. Ved siden av "Gubben" var han regjeringens mest profilerte mann, med et sterkt grep om utenrikspolitikken helt til han måtte gå høsten 1940. Da han ble med i arbeiderregjeringen var han en ruvende skikkelse i offentligheten; professor i historie, forkjemper for samnorsken og en av hovedarkitektene bak ideen om Norge som en fredsnasjon. Det tyske overfallet 9. april var et bittert nederlag for politikken hans, som hadde vært å holde Norge utenfor krigen. I ettertid møtte han hard kritikk. For det første hentet man fram det faktum at Koht hadde vært mer interessert i å føre en internasjonal fredspolitikk enn å ruste opp Norge. Dernest bet man seg merke i at Koht før overfallet hadde fått informasjon om tyske troppebevegelser. Dette ble historien om den mektige lederen som svikter kapitalt i farens stund.

- Jo, det var selvfølgelig det, men ikke bare det. Like mye var jeg fascinert av Koht som en brobygger mellom 1890-årene, med sin nasjonalisme, vitalisme og patos, og det sosialdemokratiske Norge, preget av nøktern funksjonalisme. Med sine røtter i den kulturnasjonale norskdomsrørsla skrev Halvdan Koht arbeiderklassen i Norge inn i den nasjonale historien. Koht var med på å skape en åpen idé om hva Norge er – for ham var Norge et framtidsprosjekt under stadig ombygging av folket i landet. Det er en innstilling til nasjonalstaten som vi bør bygge videre på.

- En slik bok blir til i spennet mellom primærkilder og litteratur. Kohts privatarkiv er delt mellom Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket. Men også i andre arkiver finnes det stoff. Ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek fant jeg flere spennende arkiver, ikke minst protokollene til Østre Bærum Arbeiderparti. Disse kunne opplyse at Koht ble ekskludert fra Arbeiderpartiet i 1918 – men sentralstyret lot nåde gå for rett og gjeninnsatte Koht som medlem i rørsla han sluttet seg til i 1911. Et av de mest gripende aktstykkene fant jeg i Johan Nygaardsvolds arkiv – i et brev forteller Nils Hjelmtveit om et møte med Koht sommeren 1941. Hjelmtveit forsvarer at regjeringen har satt munnkurv på den avgåtte utenriksministeren. Det var ikke godt å vite hva Koht kunne komme med. Man ville ikke risikere at han leverte stoff, hvor Koht lastet ansvaret over på tidligere kollegaer: "Da ble han helt kald i øiene og fikserte meg skarpt, og sa tilslutt i en trett men forbitret tone: Og det trodde dere virkelig jeg ville gjort. Det trodde dere virkelig", siterer Hjelmtveit Koht.