Les protokollen fra Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte 1919 her (pdf)

Men Arbeiderpartiet gikk ikke inn i Komintern uten forbehold. Partiet krevde blant annet full bevegelsesfrihet innenfor rammene av internasjonalens bærende prinsipper.

I årene som fulgte skapte Komintern-medlemskapet mye uro innad i Arbeiderpartiet. Da Komintern vedtok nye og strengere opptaksbetingelser sommeren 1920 (de såkalte Moskva-tesene), protesterte høyresiden i partiet. I januar 1921 brøt den ut og etablerte Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti.



Bråket stoppet ikke der. Nå utkrystalliserte det seg to fløyer Arbeiderpartiet. Den ene var ledet av Martin Tranmæl og frontet i økende grad en skepsis til Komintern-medlemskapet. Den andre fløyen, som støttet medlemskapet fullt ut, var ledet av Olav Scheflo.



På et nytt ekstraordinært landsmøte 2.-4. november 1923 braket fløyene sammen. Samtidig krevde Komintern at Arbeiderpartiet lojalt underkastet seg Internasjonalens beslutninger. Det avviste landsmøteflertallet. Kominterns tilstedeværende representant erklærte da at Arbeiderpartiet var ekskludert fra Komintern. Mindretallet på landsmøtet forlot så lokalet og stiftet umiddelbart Norges Kommunistiske Parti som videreførte Komintern-medlemskapet.

Les protokollen fra Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte 1923 her (pdf)