ARBEIDSFOLK FORTELLER

Johan Andersen (født 1879) var fortsatt i arbeid på Spigerverket da han fylte 70 år. Han hadde ingen planer om å gi seg. Med ni øre i timen begynte Andersen sitt lange arbeidsliv i 1891 med å pakke spiker på Christiania Spigerverk. Den gang var det bare spiker som ble produsert på fabrikken i Nydalen. Kuene beitet rundt fabrikkbygningen. Hygienen var det så som så med. De gamle doskurene lå langt oppe i bakken, og det kunne være vanskelig nok å finne fram i mørket. Andersen deltok i flere streiker for å bedre vilkårene for arbeidsfolk. En av de første var vinteren 1902-03. Det var ikke så greitt å streike den gang uten streikebidrag eller hjelp fra noen kant. Men nå var alt blitt mye bedre - ordnede arbeidsforhold, bedriftslege, sosialkurator, bad og hyggelige overordnede. I 1948 hadde Andersen vært medlem av Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund i 40 år og hadde gjort seg fortjent til foreningens gullmerke. Men blant etterkrigstidens flere mangler, var det edle metall ikke å få tak i. Andersen måtte derfor vente på sin utmerkelse.

(Arbeiderbladet 22. mars 1949)