Utskriftsversjon. - Du er her: arbark/ om Arbark/ årboka

ARBEIDERHISTORIE

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har siden 1987 gitt ut årboka Arbeiderhistorie.

Arbeiderhistorie er en rikt illustrert årbok som presenterer artikler og dokumentasjon om arbeiderbevegelsens og arbeiderklassens historie.

Artiklene samles gjerne om temaer. Arbeidsmiljø, Arbeiderbevegelsen og Europa, Velferdsstaten, 1890-åra og Landsorganisasjonen 100 år er eksempler på temaer som er tatt opp.

Vi legger vekt på å bringe artikler om den internasjonale arbeiderbevegelsen og særlig den nordiske. Årbøkene inneholder også artikler om den lokale arbeiderbevegelsen i Norge. Årboka henvender seg til folk i arbeiderbevegelsen, forskere, studenter og alle andre som er interessert i arbeiderbevegelsens historie i vid forstand.

Arbeiderhistorie koster kr. 225,- +porto i abonnement og kr. 275,- i løssalg, og kan bestilles fra
Forlaget Aktuell, Møllergata 10, 0179 Oslo, eller via forlagets nettside www.forlaget-aktuell.no

Ny årbok fra Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek:

2009-utgaven av Arbeiderhistorie – årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek – har utenriks- og sikkerhetspolitikk som bærende tema. Gjennom syv artikler skrevet av norske og utenlandske forfattere kastes det nytt lys over arbeiderbevegelsens vanskelige balansegang mellom øst og vest i tiårene etter den andre verdenskrig. Enkelte av artiklene trekker også trådene tilbake til mellomkrigstida. Boka inneholder i tillegg to artikler om husmorpolitikk i Arbeiderpartiet og i NKP, samt en tankevekkende artikkel om fotomanipulasjon benyttet i både politisk og kunstnerisk sammenheng.

Arbeiderhistorie 2009 innledes med to artikler der Einar Gerhardsen står i sentrum. Hallvard Tjelmeland tar, med et realpolitisk og internasjonalt perspektiv, et oppgjør med tidligere oppfatninger av Gerhardsens sikkerhetspolitiske nyorientering etter at han i 1955 igjen tok over som statsminister etter Oscar Torp, og med beskrivelser av brytningene mellom hovedfløyene i Arbeiderpartiet i 1950-årene personifisert ved Einar Gerhardsen og Haakon Lie. Stian Bones har satt seg fore å gi et bilde av Einar Gerhardsen basert på arkivmateriale fra det amerikanske utenriksdepartementet og fra USAs ambassade i Oslo. Hvordan ble Gerhardsen og hans ulike utspill vurdert fra amerikansk side? Ble han betraktet som i overkant lydhør overfor Sovjetunionen? På bakgrunn av sitt kildemateriale fra amerikanske arkiver gir Bones en interessant framstilling av Norges viktigste alliansepartners ambivalente syn på den norske statsministeren.

Enda en innfallsvinkel til denne perioden får vi gjennom Johan D. Berlins artikkel om Andreas Andersen. Andersen var ansatt ved Statsministerens kontor fra 1955 til 1973, og i løpet av disse årene var han en sentral rådgiver i utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål for Gerhardsen – men også for Per Borten. Som ekspedisjonssjef var han noe av en grå eminense i den norske utenrikspolitikken, og Berlin viser i sin artikkel at Andersen hadde atskillig større innflytelse på utenriks- og sikkerhetspolitikken enn representanter for embetsverket vanligvis har. Utenriksdepartementet var ikke like komfortabel med Andersens rolle i det politiske systemet. Overvåkingspolitiet holdt ham dessuten under oppsikt i en årrekke og fryktet at han lekket opplysninger til russerne. Noe slikt ble imidlertid aldri bekreftet.

Den britiske historikeren Tony Insall har også overvåking som tema – nemlig den britiske sikkerhets- og etterretningstjenestens overvåking og etterforskning av nordmenn, deriblant Aksel Zachariassen og Arne Ording, både før, under og etter krigen. Journalisten og arbeiderpartimannen Aksel Zachariassen ble i 1919 arrestert i London og deportert etter å ha smuglet en større pengesum og flere beskjeder fra den ungarske kommunistlederen Bela Kun til den britiske sufragetten Sylvia Pankhurst. Den radikale historikeren og motdagisten Arne Ording kom i Sikkerhetstjenestens søkelys på grunn av sitt bekjentskap med personer som ble mistenkt for å være agenter for den sovjetiske militære etterretningsorganisasjonen GRU. Under et tremåneders opphold i London i 1935 ble Ording underlagt postkontroll. Både i løpet av sine år som rådgiver for den norske London-regjering under krigen og i årene som fulgte, holdt den britiske sikkerhetstjenesten øye med ham. Tony Insall avdekker også andre interessante saker fra britiske overvåkingsarkiver, som blant annet omfatter den tyske legen Max Hodann og hans samboer og nære medarbeider, Lise Lindbæk.

Den finske historikeren Mikko Majander forteller om den politiske utviklingen i Finland som ble fulgt med spenning i årene etter krigen; både de skandinaviske nabolandene og USA var urolige for hvordan forholdet mellom Finland og Sovjetunionen ville utvikle seg. De sosialdemokratiske partiene i Sverige og Norge ga betydelig økonomisk støtte til sitt søsterparti i Finland. Nøkkelpersoner i Norge – som Jens Christian Hauge, Haakon Lie og Rolf Gerhardsen – bisto med å knytte kontakter vestover. Da de finske sosialdemokratene dannet en mindretallsregjering etter riksdagsvalget i 1948, ble det også samarbeidet om etterretningsvirksomhet, om utveksling av opplysninger om finske kommunister, og om etableringen av et finsk ”stay behind”-nett. Majander går grundig inn på disse forholdene i sin artikkel, og han tar også for seg de mer kuriøse metodene som ble benyttet til å overføre støtte til sosialdemokratene i Finland. Med penger som skal ha kommet fra amerikanske kilder og gått via den norske militære etterretningstjenesten, sørget Jens Christian Hauge for at Oslo Samvirkelag donerte 255 tonn appelsiner til det finske arbeiderarkivet. Appelsinene ble deretter solgt og ga penger nok til å dekke det finske sosialdemokratiske partiets virksomhet i nesten to år.

Birgitte Kjos Fonn har tatt for seg etableringen av avisen Orientering og skriver om hvordan denne avisen, utgitt av opposisjonelle innen Arbeiderpartiet, utviklet seg utover i 1950-årene. Kjos Fonn fokuserer særlig på øst-vest-forholdets behandling i avisens spalter, og hun viser blant annet at Orienterings journalister i overraskende stor grad benyttet seg av vestlige kilder som var kritiske til den politiske utviklingen i Vest-Europa og USA, mens det var lenger mellom kildene til kritisk analyse av forholdene i øst. Denne politiske ubalansen gis en grundig forklaring i artikkelen.

Kristin Bjørneboe Eides artikkel handler om den sentrale franske kommunistlederen Maurice Thorez, og om hvordan kommunistpartiet i Frankrike bedrev aktiv myteoppbygging i sitt forsøk på å framstille Thorez som idealtypen av en arbeiderleder. Et av feltene hvor partiets framstilling var spesielt sårbar for kritisk etterprøving gjaldt Thorez’ rolle som motstandsleder under krigen. Blant annet ble hans eksil i Moskva fra 1939 til slutten av 1944 tonet ned og erstattet av mer heltemodige beskrivelser.

Gro Hagemann og Eva Marie Mathisen har skrevet hver sin artikkel om husmødrenes plass i strategien til henholdsvis Arbeiderpartiet i etterkrigstida og NKP i mellomkrigstida. Den første gir blant annet et interessant innblikk i hva slags virkemidler som ble tatt i bruk for å få kvinnene ut i arbeidslivet i etterkrigstida – og hvor ideene var hentet fra. Den andre beskriver de vanskelighetene NKP hadde med å organisere husmorlag i 1920-årene, og den motstanden partiets kvinner mente arbeidet på dette feltet ble møtt med både innad i NKP og i Komintern.

At det under Stalin-regimet foregikk manipulering av fotografier ved retusjering og fjerning av personer som etter hvert var blitt politiske motstandere, er velkjent. Mindre kjent er det at det også her i landet har forekommet manipulasjon av bilder. Ved nærmere undersøkelser ser vi at flere kjente fotografier av Einar Gerhardsen, Martin Tranmæl og andre fra 1920-årene er manipulert. Stig-Audun Hansens avslutningsartikkel i Arbeiderhistorie 2009 viser oss disse bildene, og i tillegg forklarer han hvordan manipulasjonene ble utført rent teknisk og analyserer beveggrunnene for slike forfalskninger. Hansen trekker også linjer helt fram til dagens manipulering av nyhetsbilder på internett.

Tidligere utgaver:

Arbeiderhistorie 2008

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ble grunnlagt i 1908, og institusjonen feiret sitt 100-årsjubileum den 14. november 2008.
Som et ledd i jubileumsmarkeringen gav institusjonen ut en ekstra omfangsrik utgave av årboka Arbeiderhistorie. Boka inneholder tretten rikt illustrerte artikler.
Det bærende temaet er arbeiderbevegelsen og dens kulturelle ytringsformer, mens fire av artiklene har en politisk innfallsvinkel til arbeiderhistorien.

Arbeiderhistorie 2008 innledes med en lengre artikkel om Arbeiderbevegelsens arkiv og biblioteks historie – skrevet av tre av institusjonens egne historikere. Den skisserer opp utviklingen fra en sped start med dugnadsbasert drift til dagens profesjonelle og utadvendte institusjon med store og mye brukte samlinger. Deretter følger en bredt anlagt artikkel av Arthur Danielsen om omformingen av Arbeidernes Opplysningsforbunds formål og virksomhet. Kunsthistorikeren Nora Ceciliedatter Nerdrum tar for seg grafikergruppa GRAS, som var aktiv i 1970-årene, og skriver om gruppas forhold til ml-bevegelsen. Historikeren Jan Messel har foretatt en analyse av historiekulturen i LO i 1970- og 1980-årene, hvor han viser hvordan LO i disse årene brukte arbeiderbevegelsens historie i sitt organisasjonsoppbyggende og identitetsskapende arbeid.

I en artikkel om Einar Gerhardsen og fjernsynet beskriver medieforsker Henrik G. Bastiansen Gerhardsen som en framsynt og ivrig bruker av det nye mediet. Bastiansen kaster også nytt og interessant lys over det tette forholdet mellom NRK og Arbeiderpartiet i 1960-årene. Historiker Ole Martin Rønning har skrevet om ideologisk skolering i norsk arbeiderbevegelse i de viktige brytningsårene etter første verdenskrig. Han tar blant annet for seg partisplittelsene i 1920-årene og de følgene disse fikk for Den socialistiske dagskole og andre skoleringstiltak. Av øvrige artikler knyttet til arbeiderkulturtemaet kan nevnes Per Edgar Kokkvolds artikkel om Johan Falkberget som pressemann, Kåre Lundens artikkel om Halvdan Koht og Hannele Pappilas artikkel om Ellisif Wessel og hennes fotografier.

Historiker Hans Olav Lahlum trekker opp lange linjer om LOs innflytelse på Arbeiderpartiets søken etter regjeringsmaket. Basert på intervjuer med en rekke sentrale aktører avslutter han artikkelen med en analyse av prosessen forut for etableringen av dagens trepartisamarbeid, og han belyser også LO-leder Gerd-Liv Vallas rolle i den sammenheng. Historieprofessor Jorunn Bjørgum har også skrevet et interessant bidrag om samarbeidsforholdet mellom LO og Arbeiderpartiet. Hennes artikkel tar for seg perioden fra LO ble etablert og fram mot Arbeiderpartiets første regjeringsdannelser i mellomkrigstiden.

Historiker Hilde Gunn Slottemo har bidratt med en spennende artikkel om overvåking av kommunister i Mo i Rana i etterkrigstiden, og om hvordan enkeltpersoner innen arbeiderbevegelsen, pressen og overvåkingspolitiet utgjorde et lokalt makttriangel på et industristed hvor NKP sto sterkt. ”Palestina – blindvei eller løsning?” er tittelen på Einhart Lorenz’ artikkel i Arbeiderhistorie 2008. Her forteller han om hvordan tyske eksilmiljøer tilknyttet Sozialistische Arbeiderpartei Deutschlands (SAP) – herunder Willy Brandt – forholdt seg til jødenes situasjon i 1930-årene. Artikkelen er basert på arkivene etter SAP, som befinner seg ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo.

Arbeiderhistorie 2007

Arbeiderhistorie 2007 innledes med Oskar Solenes’ artikkel ”Friluftsliv og klassekamp – to side av samme sak?” Solenes slår an tonen for hovedtemaet: Arbeiderbevegelse og friluftsliv, og hans artikkel etterfølges av en original og svært lesverdig turberetning fra Nordmarka tidlig på 1900-tallet. Matti Goksøyr har skrevet en artikkel om Rolf Hofmo, og Sondre Ljoså bringer nytt stoff om speiderne i arbeiderbevegelsen.

Jostein Lorås bidrar med artikkelen ”Nordnorske småbrukere i moderne lønnsarbeid 1890–1920”. Øyvind Bjørnson har skrevet om arbeiderbevegelsen i Haugesund. Av internasjonalt stoff inneholder boken blant annet Kristin Bjørlo Eides artikkel om det franske kommunistpartiet og streiken i 1947. Hans Petter Sjøli og Hilde Gunn Slottemo har skrevet hver sin artikkel med temaer knyttet til 1970-årene og ml-bevegelsen, mens Pål Veiden og Kåre Dahl Martinsen har studert SVs og Ny Tids forhold til Øst-Europa fram mot 1990. Boken avsluttes med Lill Sæthers artikkel om Kaare Espolin Johnson og hans virksomhet som illustratør i Arbeidermagasinet.



Arbeiderhistorie 2006

"Arbeiderhistorie 2006" inneholder artikler som bringer viktig norsk arbeider- og industrihistorie fram i lyset: - Dag Ingemar Børresen skriver om arbeidskonflikter, organisering og svartelisting i hvalfangsten 1904-1914, - Einar Niemi forteller om Isak Saba, - første same og sosialistisk pionér på Stortinget, - Åsmund Svendsen tar for seg avindustrialiseringen i Østfold og på Østlandet etter 1960 og trekker linjene videre til etterveksten i form av ny næring i området - Vebjørn Elvebakk portretterer Finn Moe og den tredje verden i norsk utenrikspolitikk - Randi Aas forteller historien om bestemødrene på Stortings plass - Frode Weium tar for seg kooperasjonens lyspære- og tv-produksjon i artikkelen om Fru Luna Lumander og nedleggelsen av Luma fabrikker i 1972 - Anne Lise Jorstad har gått gjennom Arkivet på jakt etter spor av Henrik Ibsen og forteller om sine funn.




Arbeiderhistorie 2005

Tema: Arbeiderbevegelsen og 1905

Anders Kirkhusmo, Sosialister og nasjonalister? Det norske Arbeiderparti og 1905
Jorunn Bjørgum, Unionsoppløsningen 1905 og radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse
Martin Grass, "rätt att utveckla sig fritt og självständigt" - Hjalmar Branting och unionen
Einar A. Terjesen, Demokrati og integrasjon - Sosialistiske og liberale partier omkring 1905
Harald Fagerhus, Norske anarkister og ungsosialister rundt 1900
Nils Edling, Statistikk og arbetslöshetspolitik i skandinavisk arbetarrörelse omkring år 1900

Andre artikler

Knut Kjeldstadli, En historie om klasseorganisering og industrikapitalisme
Stein Bjørlo, Et bål av vilje - Haakon Lie - et portrett
Ole Martin Rønning, Kvinnekamp, imperialisme og monopolkapital. Kvinnefronten i Norge og ml-bevegelsen 1972-1982

Arbeiderhistorie 2004

”Sverige har ikke gjort annet gjennom lange, lange tider enn å føle seg oss overlegne i enhver henseende. Innerst inne forakter de Norge, nordmennene og alt hva norsk er. Og så skulle vi begynne å interessere oss for ny samrøring med det. NEI! Vi behøver ikke gå rundt å snakke om full frihet og selvstendighet for vårt land, hvis vi skal tigge om å få et nytt hundebånd satt på oss.” Slik var kommentaren fra statsminister Johan Nygaardsvold da Martin Tranmæl og deler av det øvrige eksilmiljøet i Stockholm under krigen tok til orde for å etablere en form for nordisk union når krigen tok slutt. Dette er én av historiene vi kan lese om i 2004-utgaven av Arbeiderhistorie, årbok for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibiliotek. Som vanlig gir boken både et bredt og grundig innblikk i forskningen om arbeiderbevegelsens historie. Denne gangen er det særlig de internasjonale forholdene som settes i fokus. Mange av artiklene kaster nytt og interessant lys over sammenhengene mellom utviklingen på det internasjonale og det nasjonale planet – særlig under krigen og i den tidlige etterkrigstiden.

For kort presentasjon av artiklene – klikk på forfatternavnet
Knut Einar Eriksen: ”Vi hører jo sammen her opp i Norden”. Martin Tranmæls
utenrikspolitiske syn 1940-45
Guri Hjeltnes: McCarthyismens inntog i FN
Stian Bones Larsen: Arbeiderpressen i Nord-Norge under den kalde krigen
Ole Martin Rønning: Norges Kommunistiske Partis presse
Lars Ekdahl: Expert i rörelse. Rudolf Meidner i den fackliga rörelsens tjänst
Dag Ingemar Børresen: På hvalfangst under sovjetstjernen
Tor Are Johansen: ”Badeindretninger for arbeiderbefolkningen”
Inger Bjørnhaug: Arbeiderbevegelsen – en folkelig bevegelse?
Christer Nilsson: Arkivene etter Norges eldste fagforbund

Knut Einar Eriksen: ”Vi hører jo sammen her opp i Norden”. Martin Tranmæls
utenrikspolitiske syn 1940-45
Innledningsartikkelen er skrevet av arkivleder og professor Knut Einar Eriksen, og tar for seg Martin Tranmæls utenrikspolitiske syn i årene 1940–1945. Ved hjelp av korrespondanse til og fra Tranmæl i krigsårene – et kildemateriale som Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek fikk hånd om for få år siden – beskriver Eriksen spenningene og uenigheten mellom sentrale arbeiderpartipolitikere i London og i Stockholmsmiljøet, der Tranmæl var den drivende kraft. Et av stridsspørsmålene var altså det nordiske samarbeidet. For Tranmæl var det viktig at et tett nordisk samarbeid også inkluderte Finland. På den måten kunne Norden bygge opp en buffer mot sovjetisk ekspansjon. Sett fra Londonregjeringens side var det imidlertid utelukket å inngå noe samarbeid med tyskernes ”våpenbrødre” i Norden. Hensynet til Sovjetunionen som alliert og ønsker om et framtidig Atlanterhavssamarbeid sto i veien for dette.

Også når det gjaldt synet på hva som burde skje med Tyskland etter krigen var det sterke motsetninger mellom de to eksilmiljøene. Tranmæl la vekt på å gjeninnføre demokratiske styreformer så raskt som mulig og begrense straffereaksjonene. Det var viktig at fredsoppgjøret fikk en annen karakter enn etter den første verdenskrig. Nygaardsvold var uenig i denne forsoningslinjen. Han gikk inn for en streng og langvarig okkupasjon av Tyskland, og i et opphisset brev til Tranmæl skrev han at sterilisering av alle tyskere – også de som ble født etter krigens slutt – måtte overveies. En av Eriksens forklaringer på at ulike oppfatninger oppsto i London og Stockholm under krigen er de forskjellige inntrykk og påvirkninger krigstiden ga i de to byene. Dette gjaldt også for holdningene til tradisjonell partivirksomhet. Nygaardsvold mente partivirksomheten under krigen måtte vike for det nasjonale samholdet, mens Tranmæl var opptatt av å mobilisere Arbeiderpartiet, demme opp for borgerlig og kommunistisk innflytelse og å legge grunnlaget for fortsatt sosialdemokratisk styre etter krigen.

Guri Hjeltnes: McCarthyismens inntog i FN
Professor og Trygve Lie-biograf Guri Hjeltnes’ artikkel omhandler krisen som oppsto i FN i 1952–1953, da antikommunistiske strømninger og McCarthyisme rammet FN-hovedkvarteret på Manhattan med full styrke. Fra slutten av 1940-årene hadde det pågått en heksejakt i USA, der liberale og radikale amerikanere ble forfulgt, og tusenvis fikk liv og karriere ødelagt av beskyldninger om kommunistisk virksomhet. I løpet av de siste seks månedene av Trygve Lies funksjonstid som generalsekretær, ble også FN-systemet satt under lupen. Kommunistjegerne mente det fantes en rekke spioner og agenter både blant de utenlandske delegatene og blant amerikanske statsborgere som var ansatt i FN-sekretariatet.

Høsten 1952 ble et stort antall FN-ansatte amerikanere innkalt til avhør for en føderal stor-jury og en senatskomité. Uten at det ble tatt ut tiltale mot noen, ble det skapt et inntrykk av at disse bedrev kommunistisk undergravingsvirksomhet i ly av FN-systemet. Trygve Lie, som etter kommunistenes maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i 1948 hadde vært opptatt av at FN ikke skulle ha aktive kommunister i staben, reagerte ved å si opp ansatte som hadde nektet å forklare seg under henvisning til Fifth Amendment – retten til å nekte å vitne mot seg selv i en straffesak. På det tidspunktet hadde FN gjennom flere år mottatt konfidensielle opplysninger fra det amerikanske State Department om amerikanere ansatt i FN-sekretariatet, og i 1953 engasjerte også FBI seg. I løpet av noen få uker ble det foretatt intervjuer og tatt fingeravtrykk av alle amerikanere ansatt i FN-systemet for å avdekke eventuelle kommunistiske agenter. Flere ble deretter oppsagt. I artikkelen konkluderer Hjeltnes med at Lies håndtering av kommunistjakten i FN-systemet bidro til å svekke hans posisjon og utgjorde en av årsakene til at han trakk seg som generalsekretær i november 1952.

Stian Bones Larsen: Arbeiderpressen i Nord-Norge under den kalde krigen
Kamp mot kommunistisk innflytelse er også et av temaene i stipendiat Stian Bones Larsens artikkel om arbeiderpressen i Nord-Norge under den kalde krigen. Bones Larsen nyanserer bildet av de nordnorske arbeiderpartiavisene, og han viser at den antikommunistiske retorikken i avisene både varierte over tid og fra sak til sak. For Arbeiderpartiet var det et uttalt mål å gjenreise partipressen så raskt som mulig etter krigen. Pressen var viktig for å skaffe oppslutning om partiets politikk – deriblant en sikkerhetspolitikk basert på Atlanterhavspakten og en vestlig tilknytning. Mange av de nordnorske partiavisene påpekte imidlertid de store politiske og ideologiske forskjellene mellom Norge og USA og var lenge motvillige og usikre på hva NATO-tilknytningen ville bety for forholdet til Sovjetunionen. Da var det større oppslutning om Arbeiderpartiets kamp mot kommunismen på nasjonalt og lokalt plan. Redaktører som ble ansatt måtte være i stand til å føre an i den politiske kampen mot kommunistene, og avisene kastet seg tungt inn i arbeidet med å svekke den posisjonen NKP hadde fått i Nord-Norge etter krigen. Denne virksomheten ble blant annet utført i samarbeid med Politiets overvåkingstjeneste

Ole Martin Rønning: Norges Kommunistiske Partis presse
Mens Bones Larsen fokuserer på Arbeiderpartiavisene, har historikeren Ole Martin Rønning skrevet en artikkel om NKPs presse fra partiet skilte lag med Arbeiderpartiet i 1923 til 1990-årene, men med hovedvekt på mellomkrigstiden. Temaet har knapt vært gjenstand for systematiske undersøkelser tidligere, og Rønnings artikkel gir derfor nye innblikk i en pressehistorie preget av raske omveltninger, nyetableringer og nedleggelser – alt i tråd med ideologiske endringer, kontroll og pålegg fra Komintern og påfølgende svingninger i den finansielle støtten fra den internasjonale moderorganisasjonen.

Ved partisplittelsen i 1923 fikk NKP kontroll over 11 av landets 41 arbeideraviser. Partiet manglet imidlertid en hovedstadsavis og fikk derfor umiddelbart hjelp av Komintern til å opprette Norges Kommunistblad. I årene som fulgte etablerte NKP en rekke distriktsaviser, og i tillegg fulgte partiet Kominterns oppfordringer om utgivelse av bedriftsaviser for å bedre rekrutteringsarbeidet på arbeidsplassene. Fram mot 1930 viste det seg at partiet verken hadde oppslutning eller ressurser nok til å holde distriktsavisene i drift, og mer enn halvparten ble nedlagt. Noe senere ble også antallet bedriftsaviser sterkt redusert. Partiets svekkede politiske posisjon førte til at Komintern reduserte støtten til avisutgivelser. Et annet interessant tema i Rønnings artikkel er beskrivelsen av Kominterns kontroll med innholdet i de norske NKP-avisene. Her påviser han at Komintern fulgte nøye med fra Moskva, og at avvik kunne føre til at redaktører ble innkalt til Moskva for å forklare seg og i enkelte tilfeller også fikk sparken. Etter 1945 fikk NKP sterkt økende oppslutning, og partipressen vokst både i antall aviser og i opplagsstørrelse. Suksessen var imidlertid av kort varighet; det skulle ikke gå så mange årene før avisutgivelsene nok en gang kom til å utgjøre et økonomisk problem for partiet.

Lars Ekdahl: Expert i rörelse. Rudolf Meidner i den fackliga rörelsens tjänst
Lars Ekdahl, svensk historiker og dosent i økonomisk historie, har i sin artikkel tatt for seg en interessant periode og person i den svenske arbeiderbevegelsens historie – økonomen Rudolf Meidner og hans virksomhet som leder av svensk LOs utredningsavdeling fra 1945 og gjennom mer enn to tiår. Meidner var mannen bak 1970-årenes svært omstridte forslag om at fagorganisasjonene og de ansatte skulle sikres eierskap til og innflytelse over svensk industri via lønnstakerfond. Artikkelen i Arbeiderhistorie 2004 legger imidlertid større vekt på Meidners rolle i utarbeidelsen av den såkalte Rehn-Meidnermodellen som første gang ble presentert på LO-kongressen i 1951. Modellen innebar en plan for opprettholdelse av full sysselsetting og lav inflasjon, med en stram finanspolitikk, aktiv arbeidsmarkedspolitikk, samordnede lønnsforhandlinger og en solidarisk lønnspolitikk som sentrale elementer. Denne modellen skulle komme til å få stor betydning for både svensk LOs og den sosialdemokratiske regjeringens politikk. Ekdahls artikkel gir for øvrig et godt bilde av hvordan Meidners oppvekst- og ungdomsår under nazismens framvekst i Tyskland i 1920- og 1930-årene fikk stor betydning for hans fremtidige holdninger. Han utviklet et sosialistisk grunnsyn, og han ble opptatt av hvordan man skulle unngå økonomiske kriser og massearbeidsløshet som i sin tur kunne skape grunnlag for politiske kriser og antidemokratiske strømninger.

Dag Ingemar Børresen: På hvalfangst under sovjetstjernen
Dag Ingemar Børresen, historiker ved Hvalfangstmuseet i Sandefjord, skriver om en spesiell side av Sovjetunionens industrialisering og arbeid for å øke landets råstofftilgang i mellomkrigstiden – nemlig oppbyggingen av en sovjetisk hvalfangstnæring. Som en framtredende hvalfangstnasjon kom Norge til å spille en rolle på dette området. Noen av Sovjetunionens hvalbåter ble bygd ved Kaldnes Mekaniske Verksted utenfor Tønsberg, utrustning ble kjøpt ved en rekke småbedrifter i Vestfold, og skyttere og andre fagfolk ble rekruttert blant norske hvalfangere. I sin artikkel vektlegger Børresen særlig rekrutteringen av NKP’ere og andre med sympatier for det sovjetiske systemet til hvalfangstekspedisjonene. Han gir et interessant bilde av hvordan de norske hvalfangerne opplevde arbeidsforholdene, hvordan de ble mottatt i landet de kom til, og ikke minst hvordan NKP-funksjonærer i Sovjetunionen betraktet disse arbeidsfolkene. På grunn av protester og klager ble hvalfangerne oppfattet som udisiplinerte og dårlige kommunister. Følgelig ble det anbefalt at de skulle holdes tilbake i Sovjetunionen for å unngå at de skulle gi negative opplysninger om landet til den borgerlige pressen i Norge.

Tor Are Johansen: ”Badeindretninger for arbeiderbefolkningen”
Historikeren Tor Are Johansen har skrevet en artikkel om klasseskiller og sanitærteknisk utvikling. Utgangspunktet er forslummingen og epidemiene som oppsto i britiske byer i første halvdel av 1800-tallet i kjølvannet av landets raske industrialisering, og den britiske hygienebevegelsens arbeid med å sikre innlagt vann, vannklosetter og kloakker i arbeiderklassens boliger. Målet med tiltakene var først og fremst å sørge for at landet hadde en arbeidsdyktig industriarbeiderbefolkning, og unngå å skape boforhold som kunne utgjøre grobunn for dødbringende epidemier eller sosiale opptøyer. Videre tar artikkelen for seg innføringen av innlagt vann og vannklosetter i Norge, og viser hvordan klasseperspektivene var tydelig til stede både under debattene om, og den faktiske innføringen av slike tekniske innretninger mot slutten av 1800- og et godt stykke ut på 1900-tallet.

Inger Bjørnhaug: Arbeiderbevegelsen – en folkelig bevegelse?
”Arbeiderbevegelsen – en folkelig bevegelse?” er tittelen på professor Inger Bjørnhaugs bidrag til Arbeiderhistorie 2004. Artikkelen tar for seg arbeiderbevegelsens folkelighet ut fra to ulike utgangspunkter; utviklingen av arbeiderbevegelsens selvforståelse forstått som hva bevegelsen ønsket å framstå som og hvem den ville framstå på vegne av, og dernest folkeligheten til de personer om utgjorde bevegelsen – både ledere og medlemmer. Med grunnlag i et bredt litteraturtilfang og solid innsikt i arbeiderbevegelsens historie gir Bjørnhaug et sveip over ca. hundre års historie på jakt etter en klargjøring av begrepet folkelighet og en anvendelse av det i en analyse av arbeiderbevegelsens historie.

Christer Nilsson: Arkivene etter Norges eldste fagforbund
Arbeiderhistorie 2004 avsluttes med en artikkel av arkivar Christer Nilsson om arkivene til de forbundene som etter hvert kom til å utgjøre Norsk Grafisk Forbund, og som nå er ordnet ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.





Tidligere årganger:

Arbeiderhistorie 1987

Tema: Eksil i Norge
Einhart Lorenz, Den antifascistiske emigrasjonen til Norge
Harald Skjønsberg, Norsk politikk overfor jødiske flyktninger 1933-1940
Leo Eitinger, Flyktningenes psykologiske problemer
Einhart Lorenz, Willy Brandt i Norge
Hermann Weber, Tyske sosialdemokrater og kommunister i eksil
Jan Foitzik, Venstresosialistiske småorganisasjoner i motstand og eksil
Werner Röder, Om forholdet mellom eksilledelse og indre motstand i Tyskland

Andre artikler
Einar A. Terjesen, Begrenset solidaritet eller solidaritet uten grenser
Arne Kolstad og Per Arnt Pettersen, Innvandrere og solidaritet
Finn Olstad, Internasjonal solidaritet, politikk og idrett
Rune Blix Hagen, Arbeiderarkivet i Nord-Norge


Arbeiderhistorie 1988

Lill-Ann Jensen, "Internasjonalen" - samlingsmerke, kampsang og symbol
Finn Olstad, Radikalisme? Om faglig opposisjon i Jern og Metall rundt 1. verdenskrig
Harald Berntsen, 100 år med Folkets Hus
Martin Grass, De skandinaviske arbetar- och fredsmöterna sommaren 1914

Rolv Petter Amdam, Teknologi og planøkonomi. 3-årsplanen og industripolitikken i 1930-åra
Gro Hagemann, Usynliggjøring og kjønnsblindhet i arbeiderbevegelsens historie.

Tema: Arbeidermiljø og arbeiderbevegelse i Nedre Telemark
Bjørn Bering, Radikale telemarkinger i "Det røde amt"
Alf Skåum, Arbeidere og aristokrati på Borgestad i Gjerpen
Ove Lunde, Arbeiderbevegelsens Arkiv i Telemark


Arbeiderhistorie 1989

Tema: Landsorganisasjonen 90 år
LOs formenn gjennom 90 år (en samling små artikler)
Harald Berntsen, Sørmarka - fra skole til studie- og konferansesenter
Tore Pryser, LO og Norsk Front
Hege Skjeie, Rapport fra en siste skanse: kvinnerepresentasjon i fagbevegelsen
Einhart Lorenz, Fagbevegelsens gjensidighetsavtaler med Sovjet

Alexandr Kan, Den norske arbeiderbevegelsen og Nikolaj Bukharin

Tema: Arbeidermiljø og arbeiderbevegelse på Nordvestlandet
Ottar Årdal, Makt og avmakt. Den første arbeidarorganiseringa på Sunnmøre
Sigvart Grøvdal, Arbeiderbevegelsens Arkiv i Møre og Romsdal
Martin Byrkjeland, Eit industrisamfunn veks fram
Bjørn Bering, Arbeidararkivet i Sogn og Fjordane

Arbeiderhistorie 1990

Tema: 1970-åra
Trond Bergh, 1970-tallet som historie
Marie Smith-Solbakken, LO og norsk oljevirksomhet
Ingar Kaldal, Strukturrasjonaliseringa og fagbevegelsen i papirindustrien
Inger Bjørnhaug, Likelønn eller fastlønn
Øyvind Vasaasen, Gjenoppstod SF i SV?
Harald Skjønsberg, Tilbakeblikk på AKP(m-l)s tiår
Alf Frotjold, Kulturpolitiske utviklingstrekk i 70-åra

Torild Skard, Kvinnepolitikkens tiår i de nordiske land
Gro Hagemann, Fagbevegelsen og kvinnene
Anne-Lise Seip, Sosial arbeid - et kvinnerom
Jardar Seim, Sosialistpartier i Romania

Tema: Arbeiderbevegelse og arbeidermiljø i Nordland og Troms
Svein Lundestad, Fiskerbønder, arbeidere og arbeider-bevegelse i Nordland og Troms 1900-1940
Bjørg Evjen Schøning, "Sånn va det ikkje der æ kom ifra"
Tormod Steen, Mo i Rana - industrihistorie i ei omstillingstid
Per Karstensen, Statsbedriften og klubben

Arbeiderhistorie 1991

Tema: 1890-åra
Jan Eivind Myhre, Århundrets slutt - storbyens fødsel. Kristiania i 1890-årene
Einar A. Terjesen, Arbeiderbevegelse og politikk i 1890-årene
Finn Olstad, Den nye tid. Tanker omkring et skuespill
Øyvind Bjørnson, De svakes vern? Arbeidervernlovgivning i 1890-årene
Ellen Schrumpf, Arbeidervernloven - vern av arbeiderbevegelsen eller arbeiderfamiliens interesser?
Berit Gullikstad, Mellom likestilling og patriarkat. Fabrikkarbeidersker i tekstil og tobakk
Knud Knudsen, Organisationsbyggernes tiår i Danmark
Einhart Lorenz, "Vorwärts" og "Freiheit". To tyske sosialistforeninger i Kristiania

Tema: Arbeiderbevegelse og arbeidermiljø i Buskerud
Eli Moen, Arbeidermobilisering i Buskerud rundt århundreskiftet
Berit Nøkleby, Systemskifte i Drammen?

Andre artikler
Anne-Lise Seip, Velferdsstaten - en nordisk modell?
Michael Scholz, DDR og venstresida i Norge
Solveig Halvorsen, Menstadslaget 60 år


Arbeiderhistorie 1992

Tema: Arbeiderbevegelsen og Europa
Helge Ø. Pharo, Arbeiderbevegelsen og integrasjonsproblemet
Ketil Nordahl, Konrad Nordahls europeiske engasjement
Klaus Misgeld, Den svenska socialdemokratin och Europa
Halldor Heldal, Den lange veien til Genève. Norsk arbeiderbevegelse og ILO 1920-1934
Joachim Neumann, Mellom Dresden og Bergen - fra Victor Braunes livshistorie (1861-1940)

Tema: Velferdsstaten
Trond Bergh, Velferdspolitikk og sosialdemokrati etter 1945 - gikk det annerledes enn tenkt?
Axel W. Pedersen, Offentlige tilleggspensjoner - et knefall for markedskreftene?
Hilde Ibsen, Bedriftsvelferd. Fra antisosialistisk virkemiddel til produktivitetsstrategi

Andre artikler
Lill-Ann Jensen, Heis oss et rødt, et flammende flagg!
Stig-Audun Hansen, Folkeolympiaden i Barcelona i 1936


Arbeiderhistorie 1993

Tema: Fagbevegelsen og organisasjonsformene
Arnfinn Malme, Forbundsmakt mot LO-makt
Trond Bergh, Mellom fag, etat, stat og klasse
Thord Wallen, En svensk tjänstmannarörelse - varför och hur?
Martin Byrkjeland, "Vrangvillige arbeidere"
Jan Heiret og Knut Grove, Kampen om organisasjonsforholdene ved Alnor

Tema: Arbeiderbevegelse og arbeidermiljø på Sørlandet
Kjell-Olav Masdalen, Arbeiderbevegelsen på Agder i mellomkrigstida
Osmund Faremo, Om arbeidarrørsla i Setesdal
Harry Halvorsen, Arbeiderbevegelsens Arkiv på Sørlandet

Andre artikler
Thorarinn Hjartarson, Stalinismen blir til
Raimundas Lopata og Egidijus Motieka, Klassefrigjøring eller nasjonal uavhengighet. Tolkninger av sosialdemokratiets rolle i Litauens politiske historie


Arbeiderhistorie 1994

Anne Eriksen, Kirken, arbeiderne og religionen
Ingunn Norderval, Kan en kristen være sosialist? Kristensosialisme i norsk politikk
Doris H. Lindner, Elise Ottesen-Jensen - en banebryter for seksuell opplysning
Solveig Halvorsen, DNA: Kvinnebevegelsen og partiet
Ingar Kaldal, Det gode arbeid og de gode arbeidere - om normer og verdier i arbeidslivet som historisk tema
Stein Tveite, Staten og landbruket i etterkrigstida - næringspolitikk eller sosialpolitikk?
Inger Bjørnhaug, De offentlig ansatte som historisk forskningsfelt
John L. Kamsvåg, Jernbaneforbundet og moderniseringen av samferdselen i etterkrigstiden
Arne Lyngstad, Europa og den Sosialistiske Internasjonale
Dieter Nelles, "Landsforræderi" som motstand! ITFs samarbeid med engelsk
etterretningstjeneste 1939-1945


Arbeiderhistorie 1995

Tema: Krigens følger for arbeiderbevegelsen
Ole Kr. Grimnes, Sosialdemokratiet og den norske motstanden
Terje Halvorsen, Kampen mot kommunistene i de skandinaviske land etter krigen
Kimmo Rentola, De finske kommunistene og vinterkrigen
Paul Tage Halberg, Arbeidets Frihet i skogsbygdene i 1930-årene
Lars Langengen, Hva var Nasjonal Samlings planer med fagbevegelsen?
Guri Hjeltnes, Norsk Sjømannsforbunds innsats i eksil
Lars Chr. Jensen, Eksil-regjeringen og lønnsforhandlingene i handelsflåten
Tor Are Johansen, Produksjonsutvalgene - nytt liv til gamle ideer
Kilde: Gunnar Ouslands utkast til brev til Martin Tranmæl, datert 10. januar 1945
Einhart Lorenz, "Moralske kalorier" til tyske demokrater. Norske syn på den tyske arbeiderbevegelsen
Kilde: Brev fra Det norske Arbeiderparti v/Einar Gerhardsen til den Sosialistiske Arbeiderinternasjonale, 3. september 1938

Andre artikler
Gro K. Hendriksen, Mellom allianselojalitet og markedsinteresser. Norges forhold til Øst-Tyskland 1954-1962
Gro Hagemann, Folkeopplyser, nasjonsbygger og reformpedagog: Lærerstandens selvbilder og strategier


Arbeiderhistorie 1996

Geir Huvenes, Fra motkultur til voksenopplæring, AOF 1931-1980
Per Sarpebakken, "Den hvite sporten" og AIF
Lars Langengen, De håndskrevne lagsavisene i den politiske ungdomsbevegelsen
Leif Thingsrud, Arbeiderkor: Arbeiderkultur?
Lill-Ann Jensen, Det røde torg. Arbeiderbevegelsen og Youngstorget

Tema: Fram mot LO-jubileet
Harald Berntsen, LO, Hansteen og norsk motstand 1940-1941
Christine Myrvang, Alfred Madsen, Amerika og sosialiseringens utopi

Andre artikler:
Peter Brandt, Første verdenskrig og den europeiske arbeiderbevegelsen
Tom Nilsen, Arbeidere på vandring - utvandring fra Rjukan
Yngvar Øian, Olav Scheflo og den nye retningen 1914-1918
Kilde presentert av Torgrim Titlestad, NKP - sett fra Moskva - 1937


Arbeiderhistorie 1997

Tema: Arbeidsmiljø
Øyvind Bjørnson, Perspektiver på arbeidsmiljøets historie
Lise Kvande, Frå arbeidarvern til arbeidsmiljø - lokale utfordringar kring 1970
Bjørn Willadssen, Demokrati som helsemessig nødvendighet
Vegard Holm, "... vi fordrer søndagen fri"

Tema: Svalbard
Thor B. Arlov, Et arktisk industrieventyr? Perspektiver på industrialiseringen av Svalbard
Bjørg Evjen, Fagbevegelsen på Svalbard - klassekamp eller lokalsamfunnssolidaritet?
Anita Kongssund, Arbeiderkultur på 78 grader nord

Fram mot LO-jubileet
Einar A. Terjesen, Fellesskap på tvers av yrkesgrensene. Norsk Kommuneforbund 1945-1995

Lisa Moi Reime, Samarbeidsprosjektet LO/NAF og debatten om bedriftsdemokratiet

Andre artikler
Alf O. Johansson, Vilka organiserade sig först? Arbetarna eller arbetsgivarna?
Torgrim Titlestad, Metodiske problem ved bruk av munnlege kjelder i studiet av kommunismens historie
Erlend Tollevik, "Saaheimkonflikten" i 1912
Mette Siri Brønmo, Arbeiderkultur på Sør-Helgeland - et kulturhistorisk perspektiv på arbeid og lokalmiljø
Tor Are Johansen, Oslo Grafiske Fagforening 125 år


Arbeiderhistorie 1998

Ida Blom, "Et dobbelt ansvar" - kvinner og menn i norsk arbeiderbevegelse 1918-1940
Finn Olstad, "Til siste kamp der gjøres klar". Planer om revolusjon i Norge i 1921
Kilde: Arvid G. Hansen, Kaderutdanningen i Moskva
Ragnhild Mork, Med bunad for revolusjonen. Ml-rørsla og det nasjonale
Asbjørn Klepp, Breidablikk Selvbyggerlag på Sjetten. Et eksempel på etterkrigsårenes kollektive boligbygging
Øyvind Thomassen, På leiting etter den ideelle byen. Byutviklingsmodellar i norsk regionpolitikk kring 1960
Knut Grove og Jan Heiret, Ein utkant i sentrum: industribygging og arbeidarar på Stord og i Aker 1945-1990

Tema: Industrimuseene - en ny del av kulturvernarbeidet
Klevfoss Industrimuseum
Næs Jernverksmuseum
Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter i Salhus
Vestnorsk Industristadmuseum - Industrisamfunn og kulturminne
Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan
Norsk Fiskeindustrimuseum - Et teknisk og industrielt kulturminne i Vesterålen

Tema: Fram mot LO-jubileet
Jan Messel, Norsk Tjenestemannslag, LO og kampen om de nye gruppene
Rune Nordin, En hundraåring - Landsorganisationen i Sverige

Morten Hammerborg, Rapport fra konferansen: "Syndicalism - Swedish and international historical experiences"


Arbeiderhistorie 1999

Tema: Landsorganisasjonen 100 år
Einar A. Terjesen, Respekt og selvrespekt. Perspektiver på fagbevegelsens historie
Jorunn Bjørgum, Arbeiderpartiet og LO
Anders Kjellberg, Fagorganisering i Norge og Sverige i et internasjonalt perspektiv
Trond Bergh, Solidaritetsalternativet - typisk LO?
Inger Elisabeth Haavet, LO og spørsmålet om familielønn
Lill-Ann Jensen, Norske fagforeningssfaner - en egen fanetradisjon?
Eldar Høidal, Rettferdighet og særtariffer
Tor Are Johansen, Fagbevegelsen og industripolitikken
Petter Vellesen, Akkordarbeid og måling i byggebransjen
Lars Chr. Jenssen, "50 år i stampesjø" Fagbevegelsens kamp mot bekvemmelighetsflagg
Kai Roger Pedersen, Marshallhjelpens program for faglig skolering
Egil Helle, Oljealder

Vinner av arkivprisen 1997
Sissel Rosland, "Irlands sak er arbeidarrørslas sak" Det irske arbeiderpartiet 1911-1918


Arbeiderhistorie 2000

Tema: Arbeiderbevegelsen og andre sosiale bevegelser
Knut Kjelstadli, Arbeiderbevegelsen og andre folkelige bevegelser
Per Fuglum, Allierte eller rivaler? Avholds- og arbeiderbevegelsen i Arbeiderpartiets gjennombrudd
Olav Rovde, Bonde-, småbrukar- og arbeidarrørsla - i konflikt og samarbeid
Nils Ivar Agrøy, Et floket partnerskap. Fredsbevegelsen og arbeiderbevegelsen til 1940
Lars Rowe, Fredskamp og maktkamp i arbeiderorganisasjonene
Elisabeth Lønnå, En feministisk opposisjon til Arbeiderpartiet

Øyvind Seippel, Konflikt, samarbeid og ambivalens. Miljøbevegelsen og arbeiderbevegelsen
Gunhild Aaby, Røde roser, norske flagg og Internasjonalen
Nils M. Justvik, Religiøsitet og arbeidebevegelse på et industristed i "Bibelbeltet"

Andre artikler
Finn Olstad, Nye perspektiver på arbeiderklassens vekst og fall
Maren Hegna, Intellektuelle strebere
Stig-Audun Hansen, Fra Arbeidermagasinet til Teskjekjerringa
Anne Lise Jorstad, Arbeideren i norsk skjønnlitteratur
Doktoravhandlinger og hovedoppgaver 1998-1999

Arbeiderhistorie 2001

Tema: Kvinnekraft i industrisamfunnet
Hilde Danielsen og Kari Aslaug Hasle, Kvinnekraft i industrisamfunnet
Ellen Cathrine Lund, Med lønnsarbeid i husmorperioden - Rjukankvinner på tvers
Hilde Danielsen, Husmor og lønsarbeidar 1940-1960
Kari Aslaug Hasle, Kjønn i arbeid og familie
Hilde Gunn Slottemo, "... av den russiske typen?" Kvinner i tungindustrien i Mo i Rana
Åshild Marie Øverland, Klasseskilje og klassemøte. Kvinner i eit industrisamfunn.
Sauda 1910-1980
Erik Fossåskaret, Kvinner i industristadens maskuline scenografi

Tema: Slit og kamp
Randi Rønning Balsvik, Kystkvinner i nord: Liv - arbeid - organisering
Marjaliisa Hentilä, Født til å tjene. Veksten i kvinners arbeid i varehandelen i Finland
Ellen Schrumpf, Menstadslaget - et slag mellom menn?

Tema: Arbeiderpartiets kvinnebevegelse 1901-2001
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Arbeiderpartiets kvinnebevegelse gjennom 100 år. Perioder og ledere
Utvalg av kilder til Kvinnebevegelsens historie
Lars Langengen, "Mannfolk i skjørt" Om kvinnerepresentasjon i Det norske Arbeiderparti

Tema: Arbeiderkultur
Trond Henriksen, Om hundre år er allting glemt, Rudolf Nilsen og Arne Paasche Aasen


Arbeiderhistorie 2002

Tema: Norge - Russland/Sovjetunionen
Åsmund Egge og Terje Halvorsen, "kriteriet på en kommunist er hans forhold til Sovjetunionen"
Ole Martin Rønning, Norsk-russiske forbindelser i mellomkrigstiden. Noen trekk ved den norske virksomheten i Russland
Morten Jentoft, En traktorslede til besvær
Ole Martin Rønning, Arbeidersamling eller manøverpolitikk? NKPs parole om etableringen av et "Labour Party"
Stig Audun Hansen, Otto Luihn og det massive alvor
Lill-Ann Jensen, I hammerens tegn. Nye agitasjons- og propagandaformer i norsk arbeiderbevegelse på 1930-tallet
Geir Bentzen, En tid for begeistring. Nordmenn og Sovjetunionen i 1945

Andre artikler
Kristian Steinnes, Sigurd Simensen - revolusjon og pragmatiker. Jernarbeideren som ble sentralstyremedlem i DNA og NKP-ordfører i Harstad
Harald Hals, Høyres arbeiderbevegelse cirka 1884-1912
Lars Kjetil Køber, Marxisme og union. ml-bevegelsens nasjonale argumentasjon i EEC-kampen 1969-72
Christer Nilsson, Volvo-avtalen 1957-1960. Et norsk-svensk industrisamarbeid

Tema: Arbeiderkultur
Geir Bentzen, Ung må han ennu være. Nordahl Grieg
Trond Henriksen, Så lenge sangene lever ... Jolly Kramer-Johansen


Arbeiderhistorie 2003

Tema: Ungdom og politikk
Terje Halvorsen, Et hundeliv? Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon i 100 år
Tur og kultur i AUF - en bildekavalkade
James Godbolt, AUF og protesten mot Vietnamkrigen - opprør og kontinuitet
Mette Torp, Studentopprøret i Det Norske Studentersamfund

Andre artikler
Geir Bentzen, Fra revolusjon til folkefront. Spansk arbeiderbevegelse og politikk 1934-1936
Trine Jansen, Med Gud mot kapitalismen. Komintern og den skandinaviske religionsoppfattelse
Ole Martin Rønning, NKP, Komintern og folkefrontpolitikken
Hallvard Tjelmeland, Aviser som produsent og produkt av fellesskap - eksemplet Nord-Norge
Christer Nilsson, Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark
Vivi Aaslund, Pressefotografier i AABs bildesamling
Doktoravhandlinger og hovedfagsoppgaver 2000-2002