Arbeiderbevegelsens forlagsvirksomhet


Partier og fagbevegelse var tidlig ute med å publisere trykksaker fra sin egen virksomhet (som årsberetninger, protokoller og programmer), og etter hvert også bøker og tidsskrifter. Hos Arbark kan vi ofte bidra med trykksaker der arkiver har gått tapt. Den tyske okkupasjonsmakten konfiskerte Arbeiderpartiets sentrale arkiv i 1940, og det har aldri kommet til rette. Takket være trykksakene, er partiets historie likevel godt dokumentert. Landsmøteprotokoller og årsberetninger finner du nå også digitalisert på våre hjemmesider her.


Det norske arbeiderpartis forlag (1918-1933)
Første norske utgave av Det kommunistiske manifest
Foto: Arbark
Partiet hadde fra århundreskiftet sporadisk gitt ut «agitatoriske skrifter». Først i 1918 ble denne forlagsvirksomheten skilt ut som en egen avdeling med eget regnskap. Virksomheten ble direkte underlagt sentralstyret og holdt til i kjelleren under det gamle Folkets hus. Utgivelsene var for det meste brosjyrer, som ble solgt for 10 eller 25 øre stykket på møter og sammenkomster. Arbeiderpartiets brosjyresamling (1896-1997) er en del av Norges dokumentarv, den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. her.

I 1918 ga forlaget ut den første komplette norske oversettelsen av Det kommunistiske manifest av Marx og Engels. Oversetter var Olav Kringen (1867-1951). Kringen var blant annet redaktør av avisa Social-demokraten, og hadde også oversatt sangen Internasjonalen til norsk.

Reinert Torgeirson, Oscar Torp og Arne Paasche Aasen var viktige lederskikkelser i forlaget. I 1933 ble partiets forlagsvirksomhet overtatt av det nystiftede Tiden norsk forlag A/S.


Første norske utgave av Det kommunistiske manifest
Foto: Arbark



Fram (1929-1936)
Fram forlag var publiseringsorgan for organisasjonen Mot Dag fra 1929. Mot Dag var en gruppe sosialistiske studenter som først tilhørte Arbeiderpartiet og deretter NKP (Norges kommunistiske parti), og ga ut tidsskriftet med samme navn fra 1921. I 1936 ble Mot Dag oppløst, og mange av medlemmene gikk tilbake til Arbeiderpartiet. Forlagsvirksomheten ble overtatt av Tiden.

Et stort løft for Fram forlag var utgivelsen av den første norske oversettelsen av Kapitalen av Marx, fra 1930 og utover. Verket ble gitt ut i ni bind de neste ni årene.



Første norske utgave av Kapitalen
Foto: Arbark



Arbeidernes leksikon (1932-1936)
Målet med Arbeidernes leksikon var å bryte borgerskapets monopol på kunnskapsformidling. Redaktører var Jacob Friis og Trond Hegna fra Mot Dag. Det var Arbeidermagasinets forlag som finansierte og ga ut leksikonet i seks bind i perioden 1932-1936. Arbeidermagasinet, som kom ut fra 1927, gikk med overskudd, og hadde dermed økonomisk ryggrad til dette store løftet.


Trond Hegna og Johan Vogt under arbeidet med Arbeidernes leksikon på Dorr ved Minnesund sommeren 1933.
Foto: Ukjent/ Arbark



Tiden (1933-2004)
Forsiden av forlagskatalog 1934
Foto: Arbark
Vedtaket om å starte et nytt og større forlag ble fattet i Arbeiderpartiets sentralstyre i 1932. Kolbjørn Fjeld (1901-1978) ble leder fra 1933. Tiden overtok salgsnettverket på om lag 100 kommisjonærer fra Det norske arbeiderpartis forlag. Hovedformålet var «å utgi lødig oplysende litteratur og skjønnlitteratur med socialistisk tendens». Tiden norsk forlag A/S skulle eies av Arbeiderpartiet, LO, fagforbundene, AUF (Arbeidernes ungdomsfylking) og det nystartende AOF (Arbeidernes opplysningsforbund). Forlaget tok i 1933 sjansen på å gi ut Aksel Sandemoses roman En flyktning krysser sitt spor, som ble en stor salgssuksess. Også den mer ukjente forfatteren Lars Berg ga forlaget store inntekter de første årene. Etter krigen bidro Alf Prøysen og Anne Cath. Vestly til fortsatt solid økonomi.

Tiden var det eneste større, norske forlaget som ble stengt av tyskerne under okkupasjonen. Bankkonti ble sperret, mengder av bøker destruert, og Kolbjørn Fjeld arrestert. Fra 1947 var Arbeiderpartiet, LO og NKL (Norges kooperative landsforening) største aksjonærer. Kolbjørn Fjeld ledet forlaget helt til 1971. I 1991 ble Tiden et datterforetak av Gyldendal. Siden 2004 er Gyldendal eneaksjonær og Tiden er en avdeling der.




Forsiden av forlagskatalog 1934
Foto: Arbark



Falken (1946-2014)
Hans I. Klevens bok Klassesamfunnet, utgitt 1998
Foto: Arbark
Falken forlag ble stiftet i 1946, og var i mange år et aksjeselskap eid av sympatisører av NKP (Norges kommunistiske parti). Det eldre forlaget Ny Dag ble etter hvert innlemmet i Falken. Fra 2014 drives virksomheten av partiet.

Hans I. Kleven (1926-2014), som ledet NKP 1982-1987, var en marxistisk teoretiker og publiserte en rekke bøker på Falken forlag.


Hans I. Klevens bok Klassesamfunnet, utgitt 1998
Foto: Arbark



Pax (1964-
Pax Leksikon
Foto: Arbark
Pax forlag AS ble etablert i 1964. Det sprang ut av tidsskriftet Pax, som var blitt drevet av den pasifistiske organisasjonen Folkereisning mot krig siden 1962. Det var redaktøren for tidsskriftet, Tor Bjerkmann, som startet forlaget. Formålet var å gi ut venstreradikale, billige pocketbøker om vitenskap, kultur og politikk. Forlaget ga også ut skjønnlitteratur, blant annet av Jens Bjørneboe, noe som sikret økonomien.
I perioden 1978-1981 tok Pax opp arven etter Arbeidernes leksikon, og ga ut sitt eget politiske leksikon i seks bind; Pax leksikon. Over 400 norske akademikere leverte gratis bidrag til innholdet.

Pax ga også ut Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie (TFAH), forløperen for dagens Arbeiderhistorie, årboka til Arbark. TFAH så dagens lys i 1976 etter særlig påtrykk fra Arbarks daværende leder Arne Kokkvoll, og historikeren Edvard Bull d.y. Tidsskriftet ble de to siste årene gitt ut av Tiden og siste nummer var nr. 2 1986.
I dag eies og ledes Pax av Bjørn Smith-Simonsen, og er søsterforlag til Spartcus og Dreyer.



Pax Leksikon
Foto: Arbark



Oktober (1970-
Forlaget Oktober AS ble etablert i 1970 av medlemmer av SUF(ml) gjennom studieforbundet Sosialistisk Opplysning. Fra 1973 var det nystiftede partiet AKP(m-l) reell eier. Forlaget ga blant annet ut oversatte verker av Lenin og Mao, og var de første til å gi ut bøker av den albanske nobelprisnominerte Ismail Kadare på norsk. Geir Berdahl var forlagssjef i en årrekke; fra 1979 til 2015.

Jon Michelet (1944-2018) var også sentral, både som forlagssjef 1974-1976 og som forfatter.

Forlaget startet en rekke bokhandlere rundt i landet. I 1977 ble Oktober bokhandel i Tromsø utsatt for et bombeattentat utført av nynazister.

Oktober forlag er i dag datterselskap av Aschehoug, og utgir hovedsakelig skjønnlitteratur av kjente norske forfattere som Dag Solstad og Karl Ove Knausgård.


Noen av Dag Solstads bøker
Foto: Arbark



Nye tider og nye aktører
I tillegg til LO Media, har også De Facto publisert for fagbevegelsen siden de ble stiftet av 13 fagforeninger i 1989. På 2000-tallet har også Manifest forlag og Res Publica/Agenda kommet til som utgivere av bøker om arbeidsliv, politikk og historie.




---



Bøker:

Noen av titlene under er tilgjengelige via Nasjonalbiblioteket.

Berdahl, Geir: 40 års nervøsitet: erindringsbilder (subjektive) (Oktober 2010)

Bjerkmann, Tor: Ingen skal tenke for meg: med Pax fra atomprotestbevegelsen til Folkebevegelsen 1957-1972 (Tiden 1994)

Brudd og kontinuitet: Tiden norsk forlag 1933-2003 (Tiden 2003)

Bull, Trygve: Mot Dag og Erling Falk: bidrag til norsk historie i mellomkrigstiden (Cappelen 1955)

Helsvig, Kim: Pax forlag 1964-2014: en bedrift (Pax 2014)

Kokkvoll, Arne: Av og for det arbeidende folk: streif i arbeiderbevegelsens historie (Tiden 1981)

Larsen, Petter: Da så de våren komme - : Tiden norsk forlag femti år (Tiden 1983)




Oppgaver:

Dillan, Ivar: Et spøkelse gaar omkring i Europa: en undersøkelse av de første norske utgavene av Det kommunistiske manifestet (Masteroppgave i europeisk kultur, Universitetet i Oslo 2018)

Hovde, Kjell-Olav: Arbeidernes leksikons litteraturhistorie for fremtiden: en undersøkelse av genreforhandlinger mellom Arbeidernes leksikon (1931-36) og Aschehougs Konversationsleksikon (1920-1925) med vekt på litteraturhistorieskriving i leksikongenren (Masteroppgave i allmenn litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo 2009)

Martinsen, Øyvind: Tiden norsk forlag: organisatorisk og økonomisk utvikling 1933-1951 (Hovedoppgave i historie, Universitetet i Bergen 1983)




Artikler i Arbeiderhistorie:

Stig-Audun Hansen: Fra Arbeidermagasinet til Teskjekjerringa (I Arbeiderhistorie 2000)

Stig-Audun Hansen: Nils Johan Rud: en gartner i Arbeidermagasinets hage (I Arbeiderhistorie 2011)

Hegna, Maren: Intellektuelle strebere [om Mot Dag] (I Arbeiderhistorie 2000)

Jensen, Lill-Ann: «Internasjonalen» — samlingsmerke, kampsang og symbol (I Arbeiderhistorie 1988)

Jorstad, Anne Lise: Arbeideren i norsk skjønnlitteratur (I Arbeiderhistorie 2000)

Meyer, Frank: Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie 40 år, Arbeiderhistorie 30 år: et bidrag til forståelse av det norske historiske felt (I Arbeiderhistorie 2018) (Idunn)




Arkiver hos Arbark:

Oversikt over innholdet finner du via Arkivportalen.

ARK-1719 Mot Dag

ARK-2118 Pax

ARK-2120 Tiden norsk forlag

ARK-2452 Bjerkmann, Tor

ARK-2989 Falken forlag






Publisert 10.09.2020