Arbeiderbevegelsens internasjonale engasjement

Arbeiderbevegelsen har lange tradisjoner for økonomisk, politisk og organisatorisk hjelp over landegrensene.

Typografstreiken 1889

2. mars 1889 gikk typografene i Kristiania til streik. Konflikten ble bitter og langvarig, og etter fire måneder gikk typografene på et sviende nederlag. En av grunnene til at de holdt ut så lenge, var at de fikk økonomisk støtte fra fagorganiserte langt utenfor Norges grenser, blant annet fra USA. Les mer om typografstreiken her.

1920-tallet – Røde hjelp og Arbeidernes justisfond

I 1922 vedtok Den kommunistiske internasjonale (Komintern) å stifte et "internasjonalt og revolusjonært Røde Kors". Organisasjonen fikk navnet Internasjonale Røde Hjelp (IRH). Året etter ble det opprettet en norsk seksjon, kalt Norges Røde Hjelp, drevet av Norges Kommunistiske Parti (NKP). Norges Røde Hjelp bidro blant annet til kampanjen for frikjennelse av de italienske anarkistene Sacco og Vanzetti i 1927. De to ble likevel dømt og henrettet i USA for et bombeattentat de trolig var uskyldige i. Etter 1930 ble NKP redusert til et lite parti, og Norges Røde Hjelp ble utkonkurrert av Arbeidernes Justisfond, som var hjelpefondet til Arbeiderpartiet og LO.

Spanske borgerkrig 1936-1939

Norsk folkehjelp 1939-

Norsk folkehjelp ble stiftet 7.desember 1939. Det var Spaniahjelpen ved Karl Evang som fremmet forslaget for LOs representantskap. Organisasjonen skulle bygges på to pilarer: Spaniahjelpen og Arbeidersaniteten. Da krigen brøt ut i Finland høsten 1939 ble stiftelsesdatoen framskyndet. På rekordtid samlet Norsk folkehjelp inn to millioner til Finland. Ved krigsutbruddet i Norge i april 1940 ga de finske myndighetene den ene millionen tilbake, og takket være at Arbeidersaniteten hadde vært aktiv siden 1932, kunne Norsk folkehjelp raskt mobilisere 14.000 utdannede førstehjelpere.

I 1946 etablerte Norsk folkehjelp Europahjelpen sammen med Røde kors. Europahjelpen ga humanitær hjelp til de krigsherjede landene, særlig Finland, Hellas, Frankrike, Italia, Jugoslavia, Polen Romania, Ungarn, Tyskland og Østerrike. To store innsamlingsaksjoner i 1947 og 1948 innbrakte 13.5 millioner kroner. I 1952 ble Europahjelpen lagt ned, og Røde kors, Norsk folkehjelp, Kirkens nødhjelp og Redd barna gikk sammen om å etablere Det norske Flyktningråd (fra 2005 Flyktninghjelpen). I dag er Norsk folkehjelp internasjonalt kjent for sitt arbeid med minerydding, og her hjemme for antirasistisk arbeid og drift av asylmottak. Organisasjonen har omlag 100 lokallag over hele Norge, og alle LOs over 900.000 medlemmer er kollektivt tilsluttet.

Folkeaksjonen for India 1953

LO og Midt-Østen 1948-

Norsk fagbevegelse har hatt nær kontakt med Histadrut (Landsorganisasjonen i Israel) helt siden staten Israel ble etablert i 1948. Først i nyere tid, på LO-kongressen i 1981 vedtok LO støtte også til PLO og palestinsk fagbevegelse.

LO og Sør-Afrika 1976-1994

Protest mot krig og diktatur

Fortsatt engasjement på 2000-tallet

LO kjemper fortsatt for arbeidernes rettigheter på mange fronter; mot barnearbeid i tekstilindustrien i India og mot elendige arbeidsforhold i byggebransjen i forkant av fotball-VM i Quatar. «Arbeidslivets nobelpris» (Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter) deles årlig ut til modige fagforeningsaktivister; i 2020 til første kvinnelige LO-leder i Chile, Bárbara Figueroa Sandoval.




Tekst: Kjersti Åberg.

Litteratur:

Noen av titlene under er tilgjengelige via Nasjonalbiblioteket.

Andersen, Ingrid Lillehagen: Norges Røde hjelp 1924-1939: NKP og forsøkene på å etablere en frontorganisasjon i Norge (Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo 2005)

Apalset, Vidar: LOs støtte til den sørafrikanske fagorganisasjonen COSATU 1986-1997 (Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo 2012)

Balsvik, Randi Rønning: Norsk bistandshistorie (Samlaget 2016)

Eriksen, Tore Linné: Den vanskelige bistanden: noen trekk ved norsk utviklingshjelps historie (Universitetsforlaget 1987)

Er solidaritet mulig?: Ny internasjonal arbeidsdeling og fagbevegelsens svar (Debatthefte fra Sosialistisk opplysningsforbund 1986)

Gleditsch; Nini Haslund: Vær utålmodig menneske! [bl. a. om spanske borgerkrig] (Gyldendal 1980)

Hanssen, Nina: Et bidrag til en bedre verden: glimt fra LOs internasjonale arbeid (LO Media 2018)

Heldal, Halldor: Norge i ILO 1919-1939 (Tiden 1994)

Lyshagen, Guttorm: 50 år i krig og fred: Norsk folkehjelp 50 år (Norsk folkehjelp 1989)

Pharo, Helge: Hjelp til selvhjelp: det indisk-norske fiskeriprosjektets historie 1952-72 (NUPI 1986)

Rovde, Øystein Jackwitz: I solidaritetens navn: LOs forhold til Midt-Østenkonflikten 1947-2002 (Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2004)

Sandegren, Kaare: Fagbevegelsens internasjonale engasjement (Tiden 1977)

Terjesen, Einar A.: Begrenset solidaritet, eller solidaritet uten grenser (I Arbeiderhistorie 1987)

Tørres, Liv: Amandla! Ngawethu?: the Trade Union Movement in South Africa and Political Change (Avhandling (dr. polit.), Universitetet i Oslo 2000)

Vetlesen, Vesla: Frihet for Sør-Afrika: LO og kampen mot apartheid (Tiden 1998)

Viksveen, Thor: Folk forandrer verden: Norsk folkehjelp 75 år (Pax 2014)

Yttereng, Vilde Opdan: International engagement in the 1960s: the establishment of the International Solidarity Committee of the Norwegian Labour Movement (Masteroppgave i Moderne internasjonal og transnasjonal historie, Universitetet i Oslo 2020)

Arkiver hos Arbark:

Oversikt over innholdet finner du via Arkivportalen.

ARK-1552 Oslo typografiske forening

ARK-1736 Arbeidernes justisfond

ARK-1738 Norges Røde Hjelp

ARK-1746 Den norske hjelpekomité for Spania

ARK-1747 Forsvarskomiteen for Sacco og Vanzetti

ARK-2117 Norsk folkehjelp

ARK-2481 Arbeiderbevegelsens internasjonale støttekomité

ARK-2591 Landsorganisasjonens internasjonale avdeling

ARK-2788 Bygstad, Kjell