Ut med det gamle, inn med det gamle – Arkivet til Gidske Anderson

Et innblikk i når arkiver skifter arkivinstitusjon

Gidske Anderson i Paris, 1975.
Foto: Arbeiderbladet / Arbark

Juni 2024 kom et nytt arkiv til Arbark; arkivet til Gidske Anderson.

Det spesielle her var at Nobelinstituttet, der arkivet hadde stått i mange år, ville gi det til oss.

Rent formelt snakker vi her om avhending (fjerne arkivmateriale fra egen samling/arkivbestand) fra Nobelinstituttets side.

Avhending kan skje på flere måter:

• Gi bort materialet til arkiveier, den som ga arkivet fra seg eller etterkommer.

• Gi bort eller selge materiale til andre, for eksempel en arkivinstitusjon. Salg av materiale som del av en arkivfaglig avhendingsprosess er vel ikke noe som har skjedd i Norge (undertegnede kan ikke komme på noen eksempler), men det har skjedd andre steder etter gitte kriterier. Her blir jo et kriterie selvfølgelig lovligheten av et slikt salg, arkivinstitusjonen skal ha jussen på sin side. Videre, institusjonen skal ikke selge hva som helst. Materialet bør for eksempel helst være minst mulig unikt, så hvis noe materiale blir solgt, er det noe tilsvarende igjen andre steder.

• Kassere materiale.

Arkivet
Foto: Arbark

Forutsetningen for alle valgene er en slags ryggdekning juridisk og helst også fra arkivgiver/-deponent (eller etterkommer). Arkivdepotet skal være sikker på at avhending kan skje: Hvis en avtale mellom arkivgiver og institusjon gir usikkerhet om at det er et valg, må arkivinstitusjonen forhandle med giver eller bare stoppe avhendingsprosessen.

For å gjøre en avhending, ligger det også i kortene at arkivinstitusjonen gjør en forsinket eller fornyet bevaringsvurdering. Med forsinket menes at en bevaringsvurdering faktisk gjøres for første gang, det kan være at et arkiv ble hentet (raskt) uten noen (skriftlig) bevaringsvurdering. Med fornyet bevaringsvurdering gjøres rett og slett en fornyet vurdering. Det er gjort en tidligere vurdering, men av ymse grunner er den ikke gjeldende mer for hele eller deler av enkeltarkivet.

Fornyet vurdering er kanskje noe mer kontroversielt enn forsinket, arkivarer setter seg til doms over tidligere vurderinger. Men når det er sagt, ny informasjon kan dukke opp som gjør at den tidligere vurderingen har blitt utdatert, for eksempel hvis det dukker opp papiroriginaler i en ny tilvekst til arkivbestanden som gjør bevaring av kopier i et annet overflødig. Både forsinkete og fornyete bevaringsvurderinger kan også føre til at dokumentene beholdes, grunnlaget for å beholde arkivmaterialet kan også styrkes.

Denne tekstens ramme gir ikke plass til alle nyanser rundt slike vurderinger. I denne omgang er det tilstrekkelig å si at diskusjonen begynte i USA på 1980-tallet, og gradvis har utviklingen gått mot mer aksept for fornyete bevaringsvurderinger internasjonalt.

Innhold fra arkivet - Petter Grei og Ekornet

I arkivet finner vi blant annet illustrasjoner og fotografier tatt av Anderson.
Foto: Arbark

Undertegnede er litt usikker på situasjonen i Norge, det ser ikke ut til å ha vært så mye diskusjon rundt det. Det skal derimot nevnes at Bevaringsutvalget fra 2002, som vurderte bevaringsprinsipper for hele den offentlige sektoren, mente det kunne være et positivt tiltak. Likevel, dette er ikke noe arkivarer tar lett på, en skal vite hva man gjør. Retningslinjer og regler må være klare. Avhending kan komme av et ønske om å spisse samlingen mer, som i at arkivet egentlig ikke passer så bra inn i arkivinstitusjonens samlingspolitikk sett med nye øyne. Med tiden kan det ha dukket opp andre institusjoner som arkivet passer bedre inn hos. Det kan også være et ønske om plass (hyllemetere). Nobelinstituttet mente i alle fall at Arbark var rette institusjon for Andersons arkiv. Vi sa oss enige i den vurderingen. Så her går det an å si at en avhendingsavgjørelse hos Nobelinstituttet utløste en bevaringsvurdering hos oss. Koblingen til arbeiderbevegelsen, vårt bevaringsområde, var ganske klar:

Gidske Anderson var medlem av den kommunistiske motstandsbevegelsen under krigen, medlem av kommunistpartiet og redaktør i Friheten, deres hovedorgan. Hun gikk senere inn i Ap og ble blant annet frilanskorrespondent og utenriksredaktør i Arbeiderbladet. Anderson jobbet også for NRK. Koblingen til Nobelinstituttet ligger i hennes verv som medlem og senere leder av Nobelkomiteen. Hun hadde vervet da Gorbatsjov og Desmond Tutu fikk prisen. I tillegg hadde hun en forfatterkarriere.

Foto: Arbark

Avhending er ikke noe som skjer så ofte i arkivsektoren i Norge. Avhending er nok noe vanligere når det kommer til gjenstander i museumssektoren. Ikke minst kan arkivavhending i praksis kun skje med privatarkiver (arkiver fra privat sektor), offentlig arkivmateriale kan ikke avhendes, i alle fall ikke uten videre. Forståelig, når man tenker etter. Offentlige arkiver eies av oss alle og har både statshemmeligheter og rettighetsinformasjon. I privat sektor er derimot eiendomsrett et mye større hensyn, som gjør at eier i mye større grad kan bestemme over arkivets skjebne.

Praksisen med avhending viser at få ting varer evig. Noen arkivbrukere tenker kanskje at straks et arkivdokument kommer «over terskelen» til en arkivinstitusjon, bevares det for alltid av samme institusjon. Avhending viser at det ikke er sant, en bestand kan forandre seg. Nytt materiale kan komme inn i arkivbestanden, mens gammelt forlater den. Likevel, det er ikke noe som bør skje ofte. En god innsamlingspolitikk skal gjøre avhendingsbehovet minimalt. Avhending er også noe som først og fremt ble utviklet i forbindelse med papirarkiver. Avhending av digitale arkiver er fortsatt et litt uskrevet blad. Det tar jo ikke hylleplass på samme måte som papirarkiv. Men overføring av eierskap, et mulig resultat av avhending, kan likevel førte til at den best egnede institusjonen sitter med bevarings- og tilgjengeliggjøringsansvaret. Bevaringsvurderinger og eventuelt avhending av elektroniske arkiver er uansett et for stort tema i denne omgang. Derfor avsluttes teksten heller med: Brukere av Andersons arkiv er herved velkommen til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, ikke Nobelinstituttet.

Katalog over Gidske Andersons arkiv finner du her (pdf)

Tekst: Martin Ellingsrud.

Les også vår nettsak om Gidske Anderson

Arkiv

ARK-3439, Anderson, Gidske

Bøker

Publisert 14.03.2025