Bevar fortiden for å beskytte framtiden!

For ti år siden, den 22. juli 2011, ble AUF rammet av et terrorangrep. En høyreekstrem terrorist drepte til sammen 77 mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet. Arbeiderpartiet ønsket at det skulle skrives en bok om terroren og etterspillet. Resultatet ble Hallvard Notakers bok Arbeiderpartiet og 22. juli.

Foto: Pernille Elida Fjoran / Arbark

I forbindelse med arbeidet med boken ble det samlet inn arkivmateriale. Dette er 22. juli-samlingen (ARK-2966). Vi i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) kaller det en samling fordi arkivet er oppstått på grunn av en spesifikk (sekundær) forskningsfunksjon. Det er ikke en vanlig arkivavlevering fra Arbeiderpartiet. Utvelgelsen av materialet har vært målrettet og koblet opp mot prosjektet. Samlingen består av materiale fra AUF og Arbeiderpartiets sentralorganisasjoner, men også fra partiets fylkesorganisasjoner. I skrivende øyeblikk er det 50 år til samlingen kan bli mer tilgjengelig for alle, siden det på grunn av personvernhensyn er satt en sekstiårsklausul for bruk. Det er mulig å søke innsyn allerede nå, men terskelen er høy, og AUF og Arbeiderpartiet står selv for behandlingen, ikke Arbark.

Samlingen består av ulike dokumenter: både bilder, e-post, tekstfiler, SMS-er osv. Det er også noe analogt materiale, som nedskriblete notater i en blokk. Mye måtte improviseres. Alt dette forteller om en krisehåndtering som ikke nødvendigvis endte opp i det offisielle arkivet (selv om det også er med). Det er omtrent 2500 bilder i samlingen som kan knyttes direkte til 22. juli.

Men hva representerer egentlig denne samlingen? Hva viser den? Bortsett fra å vise ulike personers handlinger og til dels tanker, vil vi i Arbark si at den viser det menneskelige i oss. En arkivvitenskapelig teoretiker sa en gang at arkivene kunne bli bevart for å vise menneskenes «loves and hates, our deepest relationships, our spirits and souls».¹ Det er denne samlingen et godt eksempel på. Vi skal ikke si det er hat der, men kanskje mer et sinne mot terroristen og hans likesinnede. Samlingen viser også omsorg og kjærlighet for de unge som overlevde, men også sorg over de som de døde. Kanskje et håp om en annen debatt om høyreekstremisme i Norge, men også skuffelsen når debatten ikke ble som håpet?

Kort og godt, samlingen viser mennesker og medmenneskelighet. Vi i Arbark vil bevare samlingen for å beskytte framtiden. Denne formuleringen er tatt fra en strategi fra det amerikanske nasjonalarkivet, «preserving the past to protect the future».² Så for å beskytte framtiden mot dem som vil utnytte den ved å viske ut eller rekonstruere minnet om det som var, må vi bevare fortiden. Ekkoet fra 22. juli skal bevares for at framtidens mennesker kan se og lære av hva som skjedde ikke bare den 22. juli, men også i dagene og månedene etter 22. juli. Her ser vi en partiorganisasjon som omorganiserte seg og innarbeidet en krisehåndteringsfunksjon, noe partiet frem til da ikke hadde hatt.