Jeanette Olsen (1873-1959) – «litt for skarp til at tilhøre det svake kjønn»
Arbeiderbevegelsen var dypt splittet i mellomkrigsårene. Mellom 1923 og 1927 var det tre konkurrerende arbeiderpartier med ulike syn på om samfunnet trengte revolusjon eller reformer, og hvor nært Norge skulle knytte seg til Den kommunistiske internasjonale (Komintern) i Moskva. Midt i striden sto Jeanette Olsen, som i denne perioden både ble suspendert, utmeldt og ekskludert av Arbeiderpartiet og Norges kommunistiske parti.
Faksimile fra Arbeidernes leksikon 1935.
Foto: / Arbark
Jeanette Olsen ble født i Kristiania (nå Oslo) og livnærte seg som syerske. Hun fikk sju barn med ektefellen Aksel Olsen (1869-1928), som også var politiker og redaktør for flere partiaviser.
Fra hun var i begynnelsen av trettiårene engasjerte hun seg i den politiske arbeiderbevegelsen, aller først som leder av Skiens arbeiderpartis kvinneforening fra 1907. Så fulgte en forrykende karriere med tillitsverv ulike steder i Norge, etter hvert som de flyttet dit ektefellen fikk redaktørjobber.
I 1923 hadde Jeanette Olsen allerede vært medlem av Arbeiderpartiets landsstyre i fem år. På landsmøtet i februar representerte hun også Nordre Saltens kretsparti. Helt siden Arbeiderpartiet sluttet seg til Den kommunistiske internasjonale (Komintern) i 1919 hadde det stått intern strid i partiet. Martin Tranmæl frontet nå fløyen som hadde økende skepsis til Komintern-medlemskapet, mens Olav Scheflo sto i spissen for fløyen som støttet fortsatt medlemskap i Komintern. Fra talerstolen på landsmøtet gikk Jeanette Olsen til angrep på Tranmæl. Seinere samme år, i august 1923, trykket avisa Arbeidet i Bergen et åpent brev fra Olsen til Tranmæl, der hun beskyldte ham for å gå fascismens ærend: «Du staar i dag i valgets dal, Tranmæl, du skal velge mællem den 3dje internasjonale, arbeidernes eneste verdensorganisasjon og fascismen, kapitalisternes verdensorganisasjon». Dette førte til at hun ble suspendert fra Arbeiderpartiet i et halvt år.
Kompromisset som Kominterns representant Nikolaj Bukharin hadde oppnådd på februarlandsmøtet varte bare til november, da fløyene i Arbeiderpartiet igjen barket sammen på et nytt, ekstraordinært landsmøte. Et flertall ønsket ikke lenger å følge Kominterns direktiver. Mindretallet som ønsket fortsatt medlemskap i Komintern, dannet umiddelbart et nytt parti: Norges kommunistiske parti, NKP. Jeanette Olsen sluttet seg da til det nye partiet. Her ble hun valgt til kvinnesekretær og medlem av sentralstyret.
Foto: Ukjent / Arbark
Da NKP i 1925 begynte å gi ut sin egen kvinneavis, Gnisten, ble Jeanette Olsen redaktør. Avisa fikk ingen økonomisk støtte fra partiet, så den ble finanisert ved hjelp av innsamlinger, basarer og lignende i husmorlaga til NKP. Avisa skulle være en motstemme til borgerlig propaganda fra aviser og kvinneblader. Jeanette Olsen representerte NKP på Kominterns kvinnekonferanser både i 1924 og 1926.
1920-åra var også preget av stor uro i arbeidslivet. Den ulovlige jernstreiken brøt ut høsten 1923 etter at arbeidsgiverorganisasjonen Mekaniske verksteders landsforbund hadde krevd lønnskutt om våren. 5000 jernarbeidere la ned arbeidet. 20. november slo Arbeidsretten enstemmig fast at streiken var ulovlig. Konflikten eskalerte gjennom vinteren med lockout og sympatistreiker. Det nystiftede NKP engasjerte seg sterkt i streiken, og Jeanette Olsen var medlem av aksjonsutvalget.
I 1928 fikk landet sin første arbeiderregjering ledet av Arbeiderpartiets Christopher Hornsrud. Da NKP fordømte regjeringsdannelsen gikk Jeanette Olsen ut av partiet i protest, sammen med Olav Scheflo og Emil Stang. Hun fortsatte likevel å samarbeide med kommunistene i den revolusjonære fagopposisjonen. I 1936 valgte hun å melde seg inn i NKP igjen, men det gikk ikke mer enn tre måneder før hun ble ekskludert fordi hun forsvarte Lev Trotskij.
Etter eksklusjonen var hun redaktør av det trotskistiske tidsskriftet Oktober, som kom ut fra april 1937 til september 1939. Tidsskriftet kritiserte stalinismen, og var også kritisk til Nygaardsvoldregjeringens passive holdning i flyktningpolitikken.
Foto: Arbark
Jeanette Olsens mange skarpe utfall både mot Arbeiderpartiet og NKP gjorde at hun ikke lenger var velkommen i partipolitikken. Hun gikk tilbake til sin gamle levevei som syerske, og døde i det stille i 1959, nær 86 år gammel.
Tekst: Kjersti Åberg.
Karakteristikken i overskriften, «litt for skarp til at tilhøre det svake kjønn», ble brukt av Vestfold-representanten Fred W. Hansen på Arbeiderpartiets februarlandsmøte 1923.
Litteratur
Clayhills, Harriet: Kjerringer mot strømmen (Pax 1978)https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070501036
Egge, Åsmund: Komintern og krisen i Det norske Arbeiderparti (Universitetsforlaget 1995)
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042808061
Lorenz, Einhart: Det er ingen sak å få partiet lite (Pax 1983)
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052207002
Lorenz, Einhart: Jeanette Olsen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 10. oktober 2023 fra
https://nbl.snl.no/Jeanette_Olsen
Lorenz, Einhart: NKPs presse i 1920-årene (i Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie nr.1/79)
https://www.arbark.no/eldok/Arbeiderhistorie1979_6.pdf
Mathisen, Eva Marie: Husmorkommunisme:Kvinnepolitikk i Norges kommunistiske parti i 1920-åra (i Arbeiderhistorie 2009)
https://www.arbark.no/eldok/Arbeiderhistorie2009_9.pdf
NKP stiftes. Jernstreiken 1923 (Folkets historie, hefte 4, Oktober 1974)
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011348237
Rønning, Ole Martin: Norges kommunistiske partis presse (i Arbeiderhistorie 2004)
https://www.arbark.no/eldok/Arbeiderhistorie2004_5.pdf
Titlestad, Torgrim: NKP – sett fra Moskva (i Arbeiderhistorie 1996)
https://www.arbark.no/eldok/Arbeiderhistorie1996_15.pdf
På vår hjemmeside kan du lese mer om Komintern:
https://www.arbark.no/Utstilling/AP_i_Komintern/AP_i_Komintern.htm
og om arkivene i Moskva:
https://www.arbark.no/Diverse/RGASPI/RGASPI.htm
Vi har digitalisert Arbeiderpartiets landsmøteprotokoller:
https://www.arbark.no/Digitale_dokumenter_Landsmoteprotokoller_Arbeiderpartiet.htm