Kvinnearkiver hos Arbark



Kun 12 % av Arbarks personarkiver er arkiver etter kvinner. Det kan til dels forklares med menns historiske posisjon i fagbevegelsen og partiene. Vi har derfor som mål å øke kvinneandelen blant personarkivene, slik at kvinners rolle i arbeiderbevegelsen blir bedre dokumentert.

Satsingen på kvinnearkiver bygger på likestilling som verdi, men også på et ønske om bredest mulig samfunnsdokumentasjon i personarkivbestanden.

Vi skal derfor øke dokumentasjonen av kvinner og kvinnebevegelser, synliggjøre kvinners innsats i fagbevegelsen og venstresidens politiske og sosiale organisasjoner, og delta i nettverk av bevaringsinstitusjoner for kvinnearkiv.


Gro H Brundtland Gro Harlem Brundtland, 1989.
Foto: Joanna Butler, Arbeiderbladet, Arbark

Her gir vi noen eksempler på arkiver vi har allerede:

Etter at Gro Harlem Brundtland hadde gått av som statsminister for siste gang i 1996, leverte hun arkivet sitt til Arbark. Hun er foreløpig den eneste kvinnelige statsministeren fra den politiske venstresiden, men til gjengjeld er hennes arkiv det største personarkivet vi har: 90 hyllemeter, altså 900 arkivbokser.

Arkivet inneholder også materiale fra hennes tid i Verdens helseorganisasjon og i Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, og det er derfor ofte etterspurt av utenlandske forskere. Bildeserie fra hennes karriere:

https://www.arbark.no/Bildeserier/GHB/GHB.htm



LO, derimot, er allerede på sin fjerde kvinnelige leder på 25 år: Gerd-Liv Valla, Gerd Kristiansen, Peggy Hessen Følsvik og nyvalgte Kine Asper Vistnes. LO-ledernes arkiver leveres til Arbark fortløpende. Den mest vanlige måten arkivene kommer til oss på, er at de blir gitt direkte til oss, og ordnes av våre egne arkivmedarbeidere.

LO ledere, kvinner
Foto: Arbark (Følsvik, Kristiansen og Vistnes) - Foto: Sissel M. Rasmussen / LO Media / Arbark (Gerd-Liv Valla)



Ett pågående samarbeidsprosjekt er litt annerledes:

Sosialistisk venstrepartis første leder Berit Ås døde i 2024. Da hadde Kvinnebevegelsens arkiv samarbeidet lenge med henne om ordning av arkivet hennes. Arkivar Ulla Lise Johansen fra Kvinnebevegelsens arkiv har kontor hos oss mens hun fullfører ordningen, og arkivet blir hos oss. Berit Ås huskes ikke bare som SVs første leder; hun definerte også hersketeknikkene og var med på kvinnekuppet i Asker ved kommunevalget i 1971.

SV-politiker Torild Skard må også nevnes. Hun ga ut selvbiografi høsten 2025, 89 år gammel. Også hennes arkiv er på vei til Arbark.

Så langt om personarkiver og over til organisasjonsarkiver: Arbeiderpartiets sentrale kvinnebevegelse ble stiftet i 1901, og utgjør en integrert del av Arbeiderpartiets arkiv hos oss. I tillegg har vi arkiver etter noen få lokale kvinnelag, særlig på bydelsnivå i Oslo. Mye arkivmateriale gikk tapt under andre verdenskrig. Arbeiderpartiets førkrigsarkiv har aldri kommet til rette, så arkivet til Arbeiderpartiets kvinnebevegelse er hovedsaklig etterkrigs.

Kvinnefronten, som ble stiftet i 1972, er et eksempel på en ren kvinneorganisasjon, partipolitisk uavhengig, som har levert et stort arkiv. Mer om Kvinnefronten: https://www.arbark.no/Utstilling/Kvinnefronten/Kvinnefronten.htm

Arbark har få kvinnearkiver knyttet til arbeidsliv og fagbevegelse. Med industrialiseringen fikk vi fra midten av 1800-tallet en rekke nye fabrikker, særlig i hovedstaden, og kvinnene gjorde sitt inntog i arbeidslivet. På slutten av 1800-tallet utgjorde kvinnene omtrent en tredjedel av industriarbeiderklassen, og det store flertallet av dem var unge jenter og kvinner mellom 15 og 30 år.


nnn
"Fabrikkjentene" på Beierbrua ved Akerselva i Oslo. Skulptur av Ellen Jacobsen (1986)
Foto: Kjersti Åberg / Arbark


Fyrstikkpakkerskene ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Oslo var blant de kvinner i industrien som hadde de dårligste arbeidsbetingelsene. De var underbetalt, arbeidstiden var 12-13 timer om dagen, arbeidsforholdene var helsefarlige, og da lønna attpåtil ble satt ned i oktober 1889, streiket 372 av de kvinnelige arbeiderne.

De var altså blant de aller første i Norge til å ta i bruk streikevåpenet. Streiken sluttet 13. desember uten noe særlig resultat for de streikende, men for den våknende arbeiderbevegelsen ble den av stor betydning. Det kom nytt regelverk om sikkerheten på arbeidsplassene. Den bidro også sterkt til å synliggjøre streik som kampmiddel.

Syerskenes fane Fanen fra Syerskernes fagforening, malt av kunstner Marie Hauge (1864-1931), ble avduket i 1895.
Foto: Arbark

Forfatter Jonas Bals skriver i boka Streik: «Da den internasjonale arbeiderbevegelsen året etter gikk i 1. mai-tog verden over for første gang, med krav om åtte timers arbeidsdag, var det de kvinnelige fyrstikkarbeiderne som ledet an i det vesle toget som gikk gjennom Kristianias gater»

Vi har noe arkivmateriale fra foreningene som ble dannet i kjølvannet av streiken, men det mest håndfaste er fanene, som også oppbevares hos oss.

På denne tida utførte de fleste voksne kvinner mye arbeid i hjemmet, ikke bare ulønna omsorgs- og husholdningsarbeid, men også produksjon av varer som ble solgt til lokale fabrikker. Kvinnene kunne være kokker, skomakere eller syersker. Syerskene dannet sin egen forening i 1891. Fanen og et lite arkiv er bevart.



Med industrialiseringen kom tekstilfabrikkene til hovedstaden, de fleste langs Akerselva, og de var typiske kvinnearbeidsplasser. Ved noen av fabrikkene ble det dannet egne kvinneforeninger, som Nydalens fabrikker og Hjula veveri. Her er kun fanene bevart.

Vi har arkiv etter Bryn veveris kvinnelige fagforening. For øvrig er Seilduksfabrikken en stor kvinnearbeidsplass, men ikke med egen kvinneforening.


Tobaksarbeideres fane, kvinner De kvindelige tobaksarbeideres forening.
Foto: Arbark

Tobakkproduksjonen i Norge har historie helt fra 1600-tallet. Kjente fabrikker i Oslo er Tiedemand og Langgaard.

I likhet med fyrstikk- og tekstil- var dette industri med stor kvinneandel, særlig fra 1875 da ny fabrikktilsynslov gjorde at andelen barnearbeid sank. Og så kom det altså flere kvinner inn i stedet. Men gjennomsnittsalderen for kvinnelige tobakksarbeidere var veldig lav, bare 20 år i år 1900.

Det skal ha eksistert flere kvinnelige tobakksarbeiderforeninger, men lite arkiv er bevart.

Men vi vet i hvertfall at De kvindelige tobaksarbeideres forening ble stiftet 16. november 1898. Det står på baksiden av fanen.





Men hva gjør vi da, når arkivene mangler?

Arbark er både arkiv og bibliotek. Vi har et godt utvalg med støttelitteratur, også om kvinnehistorie. I biblioteket har vi også en rekke tidsskrifter og fagblader, som Arbeiderkvinnen og Sirene, sistnevnte har vi faktisk også saksarkivet til.

I tråd med målsettingene, har vi de siste åra også hatt fokus på å øke kvinneandelen når vi lager nye saker for hjemmesiden. Sakene skrives av ansatte, basert på vårt eget kildemateriale.



Tobakksarbeider, kvinne Fra skråtobakksproduksjon på Langaards Tobakkfabrikk, april 1954. Tora Biseth begynte på fabrikken i 1898.
Foto: Arbeiderbladet, Arbark







Tekst: Kjersti Åberg



---



Litteratur:


Bals, Jonas: Streik!: en historie om strid, samhold og solidaritet (Res Publica 2021)

Haukaa, Runa: Bak slagordene: Den nye kvinnebevegelsen i Norge (Pax 1982)

Vi er de tusener: Arbeiderpartiets kvinnebevegelse 1901-1976 (Tiden 1977)



Arkiver:


Arkiver på Arkivportalen:

ARK-1001 Arbeiderpartiet
https://arkivportalen.no/entity/04213af7-da60-4283-b5fc-ec4151221d6a?ins=AAB

ARK-1584 Kvinnefronten
https://arkivportalen.no/entity/6d326b42-954a-4f72-89d3-724e8a9ff9ff?ins=AAB

ARK-2129 Bryn veveris kvinnelige fagforening
https://arkivportalen.no/entity/8d55e8ea-8274-435c-bdab-be2a2afdb213?ins=AAB

ARK-2146 Sirene
https://arkivportalen.no/entity/d8f20ced-1cdd-43bb-9835-1debe2d47879?ins=AAB

ARK-2160 Grønvold fyrstikkarbeiderforening
https://arkivportalen.no/entity/70963312-92cc-4c36-9c6b-13c6d4cda592?ins=AAB

ARK-2369 Gro Harlem Brudtland
https://arkivportalen.no/entity/ea229b40-908a-49a8-b2d3-b59469cf1b34?ins=AAB







Teksten er basert på et innlegg på et webinar arrangert av Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie 02.12.2025.











Publisert 07.08.2026