De håndskrevne lagsavisene


En spesielt interessant kilde i mange av de lokale partiarkivene er de håndskrevne lagsavisene. Dette var et viktig instrument i den politiske kampen arbeiderbevegelsen i Norge førte. Disse avisene representerer viktige og lite undersøkte kilder som særlig ble utgitt i ungdomsforeninger mellom slutten av 1880- og midten av 1960-tallet. Ett av spørsmålene som dukker opp er: Hva finnes av informasjon om enkeltpersoner i lagsavisene til partiene fra den gang?

Det går fram av avisene at det for det meste var unge og begavede mennesker som var bidragsytere, mennesker gjennomsyret av ideen om sosial rettferdighet, arbeidernes rettigheter, sosialisme og kommunisme. Avisene var underholdende, humoristiske, satiriske og polemiske. Ulike emner ble behandlet, alltid med et tydelig politisk budskap. Arbeiderbevegelsens ungdomslag forberedte seg her på både klassekamp og politisk kamp. Vi leser i avisene om vittige, hånlige og kritisk tenkende ungdom. Stoffet var skrevet av både anonyme og ikke anonyme skribenter, menn og kvinner. Navnene på disse avisene – Fram, Lynstraalen, Alarm, Dynamitten og Rothuggeren – forteller om ungdommenes ambisjon og revolusjonære entusiasme og om skribentenes roller. Dette gjaldt både redaktører og avisens redaksjonsmedlemmer. Det yngste medlemmet i redaksjonen i en av disse avisene, viktig for den sosialdemokratiske ungdomsbevegelsen i Bergen, var bare åtte år gammel. Enkelte redaktører skrev hele utgaver og dekorerte selv omslagene med tegningene sine. En av dem var Herman Grinaker som hadde æren for Rothuggerens popularitet. Utgavene han redigerte, hevet seg over de andre såpass mye at hele perioden han var redaktør ble omtalt som «Grinaker-epoken.


Placeholder image
Placeholder image
Foto: Arbark


Kvinner med en uttalt sosial bevissthet og politisk ambisjon skrev også i avisene. I «Gjengangeren» kunne man lese artikkelen med tittelen «Jenter og deres oppgaver», der den anonyme forfatteren skriver om kvinnerollen og rollen politiske aktivister hadde i arbeiderforeninger. Kvinnene var også avisredaktører. I avisen Tendstikka i 1924 beskriver Abarta Pedersen seg selv som en person som kjemper for kvinners politiske rettigheter og frigjøring i samfunnet. Olga Mørk er også en av dem som skrev og talte. Som taler og foredragsholder var hun meget avholdt, og i denne avisen ble det skrevet om hennes evne til å begeistre publikum med høytlesing.

De håndskrevne lagsavisene inneholder stoff om kjente og mindre kjente personer, som fikk sin omtale innen utvalgte emner. Kritiske tekster, ofte skrevet anonymt, refererte også til betydningsfulle mennesker i det offentlige og sosiale liv. Men ikke bare dem. Noen artikler ble også skrevet om enkeltpersoner som ikke betalte medlemskontingenten, med en kritisk brodd, utilslørt ironi, men innenfor rammene av det politisk korrekte. Redaksjonen korresponderte med ungdomsforeningens medlemmer.


Rolf Hofmo fotografert tidlig på 1920-tallet.
Foto: Ukjent / Arbark
Allerede i 1917 framviste Rolf Hofmo kampånd, politisk retning, ambisjon og en vilje til endring. Man kan tolke dette på bakgrunn av polemikken hans med den ovennevnte redaktøren Grinaker. Det skrives om uselviske personer som hjalp til i denne typen ungdomsarbeid. Uselvisk, hardtarbeidende, politisk engasjert i forfatterskapet sitt, slik var Erling Lian. For dette ble han takket i 1917 av redaksjonen i Bikuben, en satirisk avis for det sosialdemokratiske ungdomslag i Kristiania.


De håndskrevne lagsavisene ble lest av dem som brydde seg om sosial rettferdighet og -endring. Personer som var aktive medlemmer i arbeiderbevegelsen på den tiden, var omsorgsfulle lærere for sitt journalistiske avkom. Unge mennesker ble rådet og oppmuntret til å skrive fritt, om en rekke temaer, i usensurerte håndskrevne lagsaviser.


Placeholder image
Foto: Arbark


Avisene var også en slags propagandamateriale. De ble ikke bare lest, men også nøye lyttet til av interessert publikum i møter og feiringer. Dette vitner Einar Gerhardsen om i avisen Fyrstikka i 1924. Vi kan si at personer som skrev og redigerte artikler i de håndskrevne lagsaviser var hardtarbeidende, begavede og politisk engasjerte i kampen for sosial rettferdighet, arbeidernes rettigheter og et endret samfunn. Og de som leste, støttet eller utfordret dem, var i alle fall interessert, og bidro dermed til betydningen disse lagsavisene fikk, og til den tidsånden som preget samfunnsutviklingen.




Tekst: Marina Durovic-Andic .

Teksten har vært publisert i bladet Slekt og data nr. 4 2019.


---


Litteratur:


Berrenberg Christian: «Den håndskrevne lagsavisen – et enestående medium» oversatt av Siri K. Strømsnes, Arbeiderhistorie, 2013.

Langengen Lars: «De håndskrevne lagsavisene i den politiske ungdomsbevegelsen», Arbeiderhistorie, 1996.



Kilder / Arkiver hos Arbark:


Oversikt over innholdet finner du via Arkivportalen.

ARK-1427 Grünerløkka arbeiderungdomslag, håndskrevet lagsavis 1902-1931.

ARK-1442 Socialdemokratisk Ungdomslag «Fremover», håndskrevet lagsavis 1911-1915.

ARK-1424 Bryn arbeiderungdomslag, håndskrevet lagsavis 1924-1930.

ARK-1429 Handel og kontor AUL, håndskrevet lagsavis 1927-1930.

ARK-2982 Sagene arbeiderungdomslag «Jernviljen», håndskrevet lagsavis 1932-1935.














Publisert 05.01.2022