Fagforbundet

I kommunene finnes flere yrkesgrupper med tilknytning til kommunikasjons- og transportsektoren. Den mest synlige virksomheten er buss- og sporveisdrift, men til denne sektoren kan vi også regne drift og vedlikehold av veier og havner.

Vanligvis dannet arbeiderne innen en bedrift foreninger før funksjonærene organiserte seg, men slik var det ikke når det gjaldt de sporveisansatte. Ved et av sporveisselskapene i Kristiania (Oslo) stiftet vognbetjeningen, som regnet seg som funksjonærer, i 1894 Kristiania elektriske Sporveis Forening. De første årene var foreningen nærmest en selskapsforening og den sympatiserte lenge med partiet Venstre. Først i 1900 stiftet reparatørene på verkstedet sin egen forening.

Det kan være ulike grunner til at sporveisfunksjonærene var tidlig ute med å organisere seg. Blant annet har få yrkesgrupper vært så utsatt for krysspress mellom arbeidsgivere som ønsket effektivitet og klare regler og det publikum de skulle betjene.

En lignende oppdeling mellom arbeiderforeninger og funksjonærforeninger finner vi i andre kommunale etater. Etter hvert ble skillet mellom arbeidere og funksjonærer mindre viktig, og i dag er disse to sporveisforeningene slått sammen til en forening.

Også sammenlignet med resten av fagbevegelsen var sporveisfunksjonærene relativt tidlig ute. I 1898 dannet de et eget landsomfattende forbund, først som en samling av Kristiania-foreninger. Etter hvert kom foreninger i Bergen, Trondheim og Drammen også med.

Norsk Kommunearbeiderforbund ble stiftet 1. januar 1920. Som navnet sier, var dette et forbund for kommunalt ansatte arbeidere. Kommunearbeiderne og deres foreninger hadde tidligere vært tilsluttet Norsk Arbeidsmandsforbund.

Landsorganisasjonen ønsket at det innen hver industrigren bare skulle finnes et fagforbund som skulle organisere alle ansatte uavhengig av yrke, arbeidsområde og lønn. Dette lot seg vanskelig gjennomføre i praksis, ingen av de tradisjonelle forbundene som organiserte arbeidere ut fra fag eller yrke ønsket å nedlegge sin virksomhet.

Kommunearbeiderforbundet ble imidlertid stiftet som et slags industriforbund. Motsetninger mellom arbeidere og funksjonærer førte riktignok i første omgang til at funksjonærene ble stående utenfor. Sporveisfunksjonærene kom med i 1921, og i 1923 sluttet forbundet seg sammen med Kommunale Tjenestemenns Landsforbund. Forbundet skiftet samtidig navn til Norsk kommuneforbund. I 1925 slo forbundet seg sammen med Norsk brannfunksjonærforbund og senere sammen med Norsk Feiersvends Forbund, Norsk Sykehuspersonales Forbund og Norges barber- og frisørsvends forbund.

I 2003 sluttet Kommuneforbundet seg sammen med Norsk Helse- og Sosialforbund og dannet Fagforbundet, det klart største forbundet i LO. Helse- og sosialforbundet var i sin tid blitt stiftet i opposisjon mot Kommuneforbundet og hadde stått utenfor Landsorganisasjonen.