Norsk Transportarbeiderforbund

Våren 1896 møttes representanter for fem ulike bryggearbeiderforeninger i de tre byene Kristiania, Drammen og Moss, og stiftet De Norske Bryggearbeideres Landsorganisasjon – forløperen til det som i dag heter Norsk Transportarbeiderforbund. En av bakgrunnene for at bryggearbeiderne organiserte seg, var de uryddige forholdene på bryggene hvor ekspeditører, kjøpmenn, meglere og redere fungerte som arbeidsgivere eller mellommenn, og hvor både oppdragstakere og arbeidere underbød hverandre for å sikre seg jobb når losse- og lasteoppdragene kom inn.

Det nystiftede forbundet var sterkt opptatt av å opprette forsikringsordninger for medlemmene. To andre temaer for diskusjon de første årene var innmelding i LO og internasjonalt samarbeid i regi av den internasjonale transportarbeiderføderasjonen (ITF). Forbundet gikk inn i LO i 1907, og begynte på samme tid å utvide organisasjonsgrunnlaget til å omfatte andre transportarbeidere enn bryggearbeiderne. Fra ITF ble det uttrykt klare ønsker om en slik utvidelse, og her lå også bakgrunnen for at forbundet endret navn til Norsk havne- og transportarbeiderforbund.

Landtransportarbeiderne hadde imidlertid sine egne organisasjoner. Kjørekarlenes Forening i Kristiania var blitt stiftet allerede i 1893, og opptrådte til å begynne med som en typisk Venstre-fagforening. I årene 1908-1909 var den for en kort periode tilsluttet Arbeidsmandsforbundet. Deretter sluttet den seg til Norsk kjører- og lagerarbeiderforbund, som ble stiftet i 1912 og som gikk inn i LO samme år. I 1914 ble dette forbundets navn endret til Norsk kjører- og handelsarbeiderforbund.

Havne- og transportarbeiderforbundet tok ved flere anledninger initiativ overfor kjørerne for å samle alle transportarbeiderne i ett forbund. Kjører- og lagerarbeiderforbundets medlemmer var imidlertid lenge skeptiske til denne tanken. På et ekstraordinært landsmøte våren 1917, ble likevel sammenslutningen vedtatt. Fra den 1. juli dette året ble de to forbundene slått sammen til ett under navnet Norsk transportarbeiderforbund. Bryggearbeiderne, som hadde stiftet forbundet og lenge utgjorde flertallet av medlemsmassen, kom gradvis i mindretall. I løpet av 1930-årene bidro både utviklingen på transportområdet og forbundets organisasjonsarbeid til at to tredeler av medlemmene kom fra landtransporten.

Mot slutten av 1940-årene oppsto det misnøye blant bussarbeiderne både når det gjaldt lønnsutviklingen og når det gjaldt forbundets vilje til å fremme deres krav. Spørsmålet om å opprette en egen bussarbeidergruppe innen forbundet hadde flere ganger vært drøftet, men ikke blitt gjennomført. I 1955 gikk derfor en del av bussarbeiderne ut av forbundet og opprettet Norsk rutebilarbeiderforbund. Det nye forbundet – nå under navnet Yrkestrafikkforbundet – skulle komme til å bli en betydelig konkurrent og har i dag 8 700 medlemmer. Selv om en del transportarbeidere er organisert utenfor LO, er Norsk Transportarbeiderforbund fortsatt det største fagforbundet innen transportbransjen i Norge med over 17 500 medlemmer.

Høsten 2003 så det ut til at transportarbeiderne igjen skulle samles i ett forbund. Da inngikk nemlig de fem LO-forbundene Transportarbeiderforbundet, Jernbaneforbundet, Post- og kommunikasjonsforbundet, Handel og Kontor, Hotell- og restaurantarbeiderforbundet og det YS-tilsluttede Yrkestrafikkforbundet (YTF) en intensjonsavtale om å stifte et nytt forbund for samferdsels-, kommunikasjons- og servicesektoren – Forbund 1. YTF trakk seg imidlertid ut av samarbeidet i november 2004, mens de fem LO-forbundene fortsetter prosessen mot en sammenslutning.