Arbeidernes jeger- og fiskerforbund (AJFF)
Arbeidernes jeger- og fiskerforbund, AJFF, ble stiftet 1. april 1933 som en reaksjon på at jaktretten i stadig større grad var forbeholdt grunneiere og andre pengefolk som hadde råd til å betale. Jakten var blitt en luksus i stedet for matforsyning og folkesport for det arbeidende folk.
Foto: Arbark
Den første friluftsorganisasjonen for arbeidere var trolig Turistklubben Gutenberg, stiftet av typografene i 1891. Den typografiske forening er LOs eldste fagforening, stiftet 1872. Typografene krevde 8 dagers ferie.
Mer om feriekravene:
https://www.arbark.no/Utstilling/Kampen_for_ferie/Kampen_for_ferie.htm
Kravet om åtte timers arbeidsdag er også knyttet til arbeidernes behov for rekreasjon og ble både tariffestet og lovfestet i 1919:
https://www.arbark.no/Utstilling/8timersdagen/8timersdagen.htm
Verveplakat.Foto: Arbark
Allerede i 1927 ble det dannet en lokal forening i Oslo. Ved stiftelsen av et landsdekkende forbund i 1933 var det i tillegg blitt foreninger i Skien, Sarpsborg, Eidsvoll og Molde, og om lag 600 medlemmer.
Endringsforslagene i Jaktloven i 1927 forsterket grunneierrettighetene. Arbeiderpartiet fikk ikke flertall på Stortinget for sitt motforslag om «[…] jakt og fangst, uten hund, på matnyttig vilt i uinnhegnet mark fri for enhver norsk borger.»
I den første, stensilerte årsberetningen for AJFF 1933-36, trekker forbundsstyret fram noen viktige kampsaker: «Retten til de ville bær»:
Bonderegjeringens statsminister Peder Kolstad ville begrense vanlige folks rett til å plukke bær i skog og mark, og bidro dermed til forsterking av konflikten mellom by og land. AJFF protesterte også mot fredning av fisken på Hardangervidda, som den konkurrrende organisasjonen Norges jeger- og fiskerforbund foreslo.
Kampen for fri rovdyrjakt sto fortsatt også på dagsordenen etter at den gamle allemannsretten ble innskrenket med ny jaktlov.
Arbeiderbevegelsen hadde siden 1924 hatt sitt eget idrettsforbund, AIF:
https://www.arbark.no/utstilling/Arbeideridrett/Arbeideridrett.htm
I 1936 vurderte de to organisasjonene å slå seg sammen, men kom fram til at de skulle samarbeide, men forsette hver for seg.
Foto: Ukjent / Arbark
Medlemskontingenten i AJFF gikk blant annet til å gi ut bladet Jakt og fiske. Her finner vi konkrete tips til arrangementer som leirduskyting og pilkekonkurranser, artkler om stell av skytevåpen og hundehold og annonser for patroner og fiskeutstyr.
Foto: Arbark
I 1957 tok Norges jeger- og fiskerforbund initiativ til at de skulle slå seg sammen. Landsmøtet i 1959 ble dermed det siste i Arbeidernes jeger- og fiskerforbund. Fra 1960 var det nye, sammenslåtte, politisk nøytrale forbundet i drift med navnet Norges jeger- og fiskerforbund. Forbundet eksisterer fortsatt og har i 2026 120 000 medlemmer og 500 lokalforeninger: https://www.njff.no
Tekst: Kjersti Åberg
Litteratur:
Solenes, Oskar: Friluftsliv og klassekamp – to sider av same sak? (i Arbeiderhistorie 2007)
Tidsskriftet Jakt og fiske
Trykte årsberetninger og landsmøteprotokoller
Arkiver:
Arkiver på Arkivportalen:
ARK-2102 Arbeidernes jeger- og fiskerforbund
https://www.arkivportalen.no/entity/0f4d75bd-7641-4a71-94cf-20ce987f86cf?ins=AAB
ARK-1224 Haavard Langseth
https://www.arkivportalen.no/entity/76c273f1-6316-440e-8968-ecdea0e59f07?ins=AAB